Vind eller forsvinn?

Vindkraftutbyggingen endrer arealer til det ugjenkjennelige. Tap av natur og eiendomsverdi, visuell støy, støy og infralyd fra vindturbiner - når tar helsemyndighetene dette på alvor?

Det er ikke godt å vite hva «småskala» innebærer i vindkraftsammenheng.

Kommunene skal få mer makt og økte skatteinntekter fra vindkraft, men det er langt fra sikkert at de vil være bedre skikket enn staten til å ta hensyn til miljøverdier.

Bygging av vindkraftverk på Haramsøya er i full gang. Vet vi nok om hvilke helsemessige konsekvenser selve turbinene vil ha på oss?

Vi nordmenn har internasjonalt «svart belte» i sløsing med strøm og er sinker i energiøkonomisering.

Myndighetene ser ut til å ha glemt et av de viktigste perspektivene i vindkraftdebatten: Folkehelsa.

Hva gjør en vindkraftkonsesjon ugyldig? Her er en sjekkliste for alle vindkraftmotstandere.

I blodrød drakt kjemper kunstner Karin A. Nogva - Fuglevokteren - mot vindkraft på Haramsfjellet og for fuglelivet.

Det er måten vi har tenkt på som har ført til det ville forbruket av naturressurser og kollaps i økosystemene. Vårt samfunn kan bare reddes ved at vi ser at naturen og alt liv har en egenverdi.

Regjeringen har fulgt rådene til utskjelte NVE. Overkjørsel av lokalsamfunn og miljøet foreslås også som morgendagens vindkraftmelodi.

I går kom stortingsmeldingen som varsler en radikal innstramming av reglene for vindkraft på land. Nå tenker noen i Miljødirektoratet «hva var det vi sa i 2015».

Hvilken retorisk stil man bør bruke, avhenger av om man vil overbevise folk flest eller bare mobilisere de som uansett er enige.

“Visst fanden skal der skytes med skarpt!” lød det krigersk om vindkraftdebatten 1. juni i Pan. Det er ikke krig, men vårrengjøring, som denne debatten trenger.

Det var svaret fra oberst Eriksen, sjefen på Oscarsborg, til soldatene som fikk ordre om å fyre løs på Blücher. Nå trengs det skarp ammunisjon om vindkraftkrigen skal vinnes.

Vi skal ikke tåle utskjelling, usakligheter og usannheter framført som fakta. Da blir vi stående igjen med sterkt troende på begge sider.

24 vindkraftprosjekter har konsesjon men er ennå ikke under bygging. De fleste vil trolig ikke være i drift innen fristene Norges vassdrags- og energidirektorat har satt. Da kan og bør NVE vurdere prosjektene på nytt, mener professor i miljørett.

Hvis du mener at urørt natur har høy verdi, kan du ikke samtidig mene at energien skal være så billig som mulig.

Vindkraftindustrien jublet nylig da oljebransjen la fram planer for utslippskutt på sokkelen. Men vi kan ikke og behøver ikke ofre naturen for å elektrifisere Norge.

Korte frister for gjennomføring, sterke politiske føringer og et høyt antall prosjekter har hindret nødvendig kvalitetssikring og lovlighetskontroll av norske vindkraftutbygginger. Samtidig har politikerne som står bak føringene så langt sluppet billig unna.

20. januar foreslo Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) endringer i konsesjonssystemet for vindkraft. Der er det mange gode forslag, men det er likevel ikke nok til å få vindkraftpolitikken på rett vei. Her er noen viktige endringer som vi i Naturvernforbundet mener vil bidra.

Miljøorganisasjonene krever kunnskapsbasert og helhetlig forvaltning, noen krever fullstendig vindkraftstans. Det er vanskelig å se hvordan det oppnås ved å skrote rammeplanen.

En rapport fra Motvind Norge viser at konsekvensene ved vindkraftutbygging berører et betydelig større areal enn referert av NVE og vindkraftbransjen.

"Etter departementets vurdering vil det (…) ikke skje noen utslipp av klimagasser fra myren som følge av etablering av Andmyran vindkraftverk." Ikke engang utbygger er enig i det. Hvordan kan slike vurderinger legges til grunn for vindkraftverk på myr i 2019?

Helt sør i landet har en bonde omgjort kratt til beitemark ved hjelp av 50 høylandsfe. Det hadde han aldri greid uten infrastrukturen fra Norges eldste kommersielle vindpark.

Mandag 30. september presenterer det såkalte Sanderudutvalget sine anbefalinger for beskatning av vann- og vindkraft. Nye skatteregler må matches med nye mål for hvor mye ny fornybar energi vi ønsker i Norge, sier forskere til Pan.

Norsk natur ville tjene på om Staten var bundet av EU-regler. Det gjelder enda mer i Norge enn i våre naboland på grunn av et særnorsk rettssystem som er så å si utilgjengelig for miljøvernere.

Dersom alle foreslåtte vindkraftprosjekter blir realisert, vil vindmøller synes langs det meste av kysten vår, viser nytt kart.

Elsertifikatene skulle få fart i norsk vindkraftutbygging ved å sende regninga til strømkundene. Vi fikk mye mer vindkraft enn målet var, og strømkundene slipper unna med å betale nesten ingenting i årene framover. Hvordan er det mulig?