Vind eller forsvinn?

Motvind Norge har utarbeidet en arealrapport som viser at konsekvensene ved vindkraftutbygging berører et betydelig større areal enn referert av NVE og vindkraftbransjen.

Helt sør i landet har en bonde omgjort kratt til beitemark ved hjelp av 50 høylandsfe. Det hadde han aldri greid uten infrastrukturen fra Norges eldste kommersielle vindpark.

– Hvorfor er det så mange som ikke forstår motstanden mot utbygging? Urørt natur har stor verdi for livskvalitet og helse, skriver Ingvar Vik og viser til folkelig erfaring og forskning.

Utbyggingen på Sørmarkfjellet i Flatanger skjer uten hensyn til kulturminner, friluftsliv eller hubro. Den norske stat ved NVE og OED ser bort fra sterke faglige innvendinger.

Strenge tyske regler for å beskytte flaggermus og fugler bør gjelde i våre vindkraftprosjekter i Norge, selv om norsk lov ikke krever det, mener styremedlem Sabine Krieger i Stadtwerke München (SWM).

Når vindkrafttilhengere og vindindustrien hevder at landbasert vindkraft ikke truer biologisk mangfold, er det i beste fall uvitenhet som ligger bak. I verste fall er det en bevisst usannhet.

Det haster å gjennomføre nasjonale klimatiltak, slik som landbasert vindkraft. Ikke bare fordi klimakrisen allerede rammer oss, men fordi effekten av tiltakene mot krisen blir svakere for hver dag som går.

Turbiner som skifter plass og som vokser. Kontrakter med entreprenører som låser planer før myndighetene har godkjent dem. Vindkraftmotstand handler også om ting som skjer etter at konsesjon er gitt.

På den ene siden står ordfører, regjering og gravemaskiner. På den andre står lokale beboere, naturvernorganisasjoner og Norges største ugle. Kampen om Sørmarkfjellet er et vindu inn i en voksende motstand mot landets vindkraftverk.

På Rødts landsmøte nylig var det de grå kreftene som vant gjennom, med sin skepsis mot krafteksport, vindkraft og at kraftselskaper tjener penger.