Vindparken holder kulturlandskapet i hevd
Helt sør i landet har en bonde omgjort kratt til beitemark ved hjelp av 50 høylandsfe. Det hadde han aldri greid uten infrastrukturen fra Norges eldste kommersielle vindpark.
Bare fire kilometer fra Lindesnes fyr finner vi Fjeldskår vindpark. Tett inntil landets sørligste punkt er det lett å forstå hvordan grunneieren kom på å bygge vindpark: Vinden er sterk, og den er nærmest konstant. Turbinene ble først satt opp for 21 år siden, og ble med det landets første kommersielle vindpark. Men i fjor ble de byttet ut med nye, større og mer moderne turbiner.
Jeg møter Tor Helge Kjellby, mandalitt og grunneier sammen med kona. Med bred sørlandsdialekt og en flott bart tar han meg med gjennom vindparken, og området rundt hvor han har satt høylandsfe til å beite.
- Veien er gull verdt for meg som driver med beitedyr. Jeg har 20 km. med gjerder som skal vedlikeholdes, og det sier seg selv at det ikke hadde vært mulig uten veien, sier Tor Helge.
Langs kysten har det blitt drevet med dyr på beite i lang tid, men ifølge Tor Helge var det nok 50-60 år siden dyr beitet her på Fjeldskår, før han selv satte i gang igjen. På den tida hadde beitemarka grodd helt igjen, bekken tettet seg, og store deler av området var blitt oversvømt. Ifølge Tor Helge har veien i og til vindparken gjort dyreholdet mulig, men også de gamle turbinene tas til nytte.
Den første turbinen er blitt til en mobilmast, mens plattformen til to av dem brukes til oppbevaring av halm, noe Tor Helge planlegger å gjøre med en tredje. Den siste har de fjernet helt.
Fra gjengrodde kratt til beitemark
Tor Helge viser meg rundt på stedet, og jeg får se den vanvittige forskjellen mellom kratt og beitemark. På bildet under ser du et landskap hvor det beites på den ene siden, men ikke på den andre.
Beitemark til venstre, kratt til høyre.
Tor Helge har 50 høylandsfe på beitet, både okser og kyr. Med tykk pels og evne til å klare seg på lite mat må de bare inn i fjøs en liten del av vinteren. Vi ser ned på landskapet.
- Her pleide det å være helt gjengrodd. Det førte til at elva demmet seg opp, og flere områder var helt under vann. Etter hvert som kulturlandskapet er satt i hevd har det dukket opp gamle veier som vi ikke visste fantes her.
Før beitingen var store deler av området enten grodd igjen, eller under vann.
Har vindkrafta økt eller minsket naturmangfoldet?
Gjennom å bruke naturen i tusenvis av år har mennesker formet den, blant annet ved å sette ut beitedyr. Men holder vi ikke landskapet ved like, gror det igjen. Det er dårlig nytt for mange arter, særlig pollinerende insekter. Ifølge den norske rødlista er 24 prosent av de truede artene i Norge tilknyttet kulturlandskap. Samtidig slår den nye rapporten fra FNs naturpanel fast at arealinngrep er den største trusselen mot artsmangfoldet. Vindparken i Lindesnes er et slikt inngrep.
Det er aldri blitt forsket på hvilken effekt vindparken har hatt på naturen. Og samtidig som beitingen utvilsomt har påvirket tilstanden til det bedre, innebærer vindparken et betydelig arealinngrep i naturen.
Hvilken effekt tror du vindparken har på naturen?
- Vi ser jo den vanvittige forskjellen på områdene som beites på og de som ikke blir det. I tillegg er jeg rimelig sikker på at harebestanden er gått opp. Jeg legger også merke til at elg, rådyr og hjort er i området, fordi de ødelegger gjerdet mitt. De virker ikke særlig brydd av vindkrafta.
Men parken bygger vel ned natur som ellers ville vært uberørt?
- Det er klart at det er jo ikke uberørt natur, dette her. Men den naturen her har jo aldri vært ubrukt heller, i hvert fall ikke på veldig lenge. Her langs kysten har folk drevet med beitedyr i alle år, og å holde det kulturlandskapet i hevd, det tror jeg er alfa og omega.
- Helt på blåbærtur
På vei tilbake forteller jeg Tor Helge om debatten vi har hatt om vindkraft i Pan, at mange er veldig kritiske. Da snur han bilen. Jeg måtte i det minste sitte igjen med et riktig inntrykk på slutten. Mens vi sitter i bilen, peker Tor Helge på landskapet.
- Kaller du dette for å rasere norsk natur, ja da er du helt på blåbærtur.
- Så har det jo vært mye snakk om insekter. Men når vi tok ned de gamle turbinene etter 21 år, så var den ren som denne bilen her – og det har jeg flere vitner på. Det er ikke snakk om at noen insekter har blitt skadet. Jeg har heller aldri sett noe til fuglekadavre rundt turbinene.
Kan det være reven du nevnte tidligere har tatt dem?
- Da hadde vi i det minste sett noen fjær, og det har vi aldri sett.
