Meninger

Skroter rammeplanen for vindkraft - motstanderne er delt

Miljøorganisasjonene krever kunnskapsbasert og helhetlig forvaltning, noen krever fullstendig vindkraftstans. Det er vanskelig å se hvordan det oppnås ved å skrote rammeplanen.

I dag kom nyheten om at regjeringen skroter nasjonal rammeplan for vindkraft på land. Det skjer etter en massiv mobilisering fra vindkraftmotstandere, over 5000 høringsuttalelser, og sterk motstand fra kommunene. Antakelig var sistnevnte utslagsgivende for avgjørelsen. Midt i et distriktsopprør med Senterpartiet i kraftig fremgang ble kritikken rett og slett for vanskelig å stå i.

- Tanken bak både prosessen og utformingen av en nasjonal ramme for vindkraft var at det skulle være konfliktdempende. Det kan vi etter 5000 høringsinnspill, der de fleste er kritiske, oppsummere at ikke er oppnådd. Derfor kommer vi ikke til å gå videre med forslaget til nasjonal ramme med de 13 utpekte områdene, sier olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg.

Nesten alle kommunene med arealer omfattet i rammeplanen har sagt de ikke ønsker vindkraften velkommen, med unntak av to kystkommuner i Finnmark - Nordkapp og Porsanger. Det er forståelig at regjeringen ikke vil overkjøre nei-kommunene, og en rammeplan som innbefatter to kommuner i samme fylke kan neppe kalles nasjonal. Nordkapp og Porsanger kan fortsatt få konsesjon gjennom den ordinære prosessen, så snart pausen i vindkraftkonsesjoner er over. Så kan dette kalles en seier for lokaldemokratiet og vindkraftmotstanden? Vindkraftmotstanderne er delt.

Den nasjonale aksjonsgruppen mot vindkraft, Motvind, gir en blandet reaksjon:

- Skroting av rammeplanen viser at motstand nytter. Men fortsatt gjenstår halve jobben. Ulempen er at bit-for-bit-utdelingen av Norge fortsetter, og at det ikke sies noe om de 100 konsesjonene som er gitt og følgene det har fått både for tap av natur og store lokale konflikter, skriver organisasjonen i en pressemelding.

Samtidig pågår debatten for fullt i organisasjonens Facebook-gruppe, Motvind Norge. Noen påpeker at industrien vil kunne «snike» seg til områder lettere uten rammeplanen. Andre ser på det som et steg i riktig retning. Mange ser på avgjørelsen som politisk spinn, siden det ikke foreligger planer om noen stans i vindkraftutbygginger.

Organisasjonen La Naturen Leve har på sin side jublet over avgjørelsen, og sier på Twitter at det var dette de ba om i sin høringsuttalelse, uten at dette foreløpig er utdypet nærmere. Også Den norske turistforening jubler, og i en pressemelding skriver styreleder Per Hanasand:

- Det er svært gode nyheter, både for natur og klima. Regjeringen viser nå at de ønsker en ny gjennomtenkt nasjonal politikk som avveier hensynet mellom energiutbygging og natur på en langt bedre måte.

Dette fremstår som ganske uforståelig. Tanken med nasjonal ramme har aldri vært å erstatte et politisk verktøy med et annet, det har vært å lage et nytt. Vindkraftselskaper måtte fortsatt fått konsesjon og lagd konsekvensutredninger på samme måte, selv med introduksjonen av rammeplanen. Forslaget til nasjonal ramme omfattet 13 områder som til sammen utgjorde 10 prosent av Norges landareal. Dermed var 90 prosent ekskludert. I dag, uten rammeplanen, er det i realiteten mulig å søke om konsesjon overalt. Det er i konsesjonsprosessene det avgjøres om det skal bygges vindkraft, nasjonal rammeplan eller ei. Derfor er det liten grunn til å tro at dette vil bidra i kampen mot vindkraft i urørt natur.

Naturvernforbundet har i lang tid ønsket en nasjonal plan for vindkraft, for å sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag i vindkraftsakene. I tillegg vil de hindre en bit-for-bit nedlegging av naturen.

- Det trengs en samlet plan for hvor vindkraft skal kunne bygges ut, selv om NVEs forslag til rammeplan var for konfliktfylt. Nå risikerer vi at utbyggingen fortsetter planløst og uhemmet, sier Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg.

Revisjon av konsesjonssystemet – et lyspunkt?
Samtidig trekker Lundberg frem regjeringens plan om å revidere konsesjonssystemet som et lyspunkt i avgjørelsen. Miljøorganisasjoner har i lang tid krevd strengere krav til kartlegging og miljøstandard i prosjektene. For eksempel må det brukes mer tid i felt når det gjøres naturkartlegging. Olje- og energidepartementet melder nå at «Regjeringen vil gå gjennom konsesjonsprosessen for vindkraft med sikte på å forbedre og stramme inn dagens praksis». På sin nettside skriver de:

  • Kravene til detaljplaner etter at konsesjon er gitt, vil bli skjerpet.
  • Det vil bli ført en strengere praksis for forlengelse av byggefrister.
  • Det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget vil sikre en best mulig håndtering av natur- og miljøhensyn.
  • Det skal innføres en ordning der fylkeskommunene blir konsultert i vindkraftsaker, og det skal vurderes hvordan regionale planer kan tillegges større betydning.

Dette er gode, og viktige punkter. Blir gjennomgangen god, kan det ha mye å si for fremtidige prosjekter. For eksempel ligger en 14 år gammel konsekvensutredning til grunn for Andmyran vindkraftverk, som er planlagt i en av Norges største sammenhengende kystmyrer. Sånt kunne kanskje vært stanset dersom praksis for forlengelse av byggefrister var annerledes. Men det gjenstår å se hvilke endringer som faktisk blir foreslått.

Vi er i en situasjon hvor de fleste nordmenn er for vindkraft, så lenge det ikke er i deres egen kommune. I tillegg viser forskning at vindkraft må bygges ut raskt, dersom det skal få størst klimaeffekt, på grunn av reglene i EUs kvotehandelssystem (se under "Les mer"). Vindkraftverk som settes opp om 20 år vil trolig bidra mindre netto kutt i utslipp, men beslaglegge like mye natur som om det ble bygget i dag.

En slik situasjonen krever nasjonale føringer, med helhetlige, kunnskapsbaserte avgjørelser. Skrotingen av nasjonal rammeplan er et steg vekk fra en slik styring. Derfor er regjeringens avgjørelse forståelig, men feig.