Gruvedeponi i Repparfjorden
Regjeringen har godkjent planene om gruvedrift i Kvalsund i Finmark, og dumping av avfallet i Repparfjorden. Det varsles lenke-aksjoner fra naturvernere og samer.
-
Lite oksygen på botn i tidlegare deponi
– 30 år etter at gruvedeponeringa i Jøssingfjorden tok slutt, er dette overraskande funn, seier havforskar Tina Kutti.
-
Morten Strøksnes om gruvedeponi
Mens vi kjøper sparepærer og bygger miljøbarnehager, skal vi fylle fjordene med enorme mengder giftig avfall, skrev Morten Strøksnes i debattinnlegg i Nordlys. -
Fjordene våre er ingen søppelplass
Norge er et av fem land i verden som tillater sjødeponi. I de fire andre går diskusjonen om hvordan avslutte det. I Norge diskuterer vi å åpne nye.
-
Radikale midler har fungert i miljøkampen
De radikale aktivistenes kamp mot Alta-utbyggingen ga oss en samlet verneplan for vassdrag.
Kunsten å se
Serie artikler om naturfotografer og andre som evner å se naturen rundt oss.
Nikolaus Kopernikus
Mannen som løftet sola
Hvem er denne mannen med Prins Valiant-frisyre, tenker du kanskje. Vel, denne mannen er Nikolaus Kopernikus, og nå som sola kommer tilbake bør vi sende ham en tanke.
Kopernikus levde på 1500-tallet, i den epoken som kalles renessansen i europeisk historie. I over 1500 år, helt siden den gresk-romerske astronomen Ptolemaios tid, hadde menneskene trodd at jorden var midtpunktet i universet (det geosentriske verdensbilde). Så oppdaget Kopernikus noe som skulle revolusjonere ikke bare astronomien, men hele menneskehetens selvforståelse.
At jorden var universets sentrum falt seg naturlig, siden kristendommen satte mennesket i sentrum for alle levende skapninger, og det er på jorden menneskene bor. Men så kom Kopernikus, og hva gjorde han? Han fant ut at det var solen som utgjorde universets sentrum, ikke jorden. Jorden og de andre planetene går i bane rundt solen, og jorden snurrer også rundt sin egen akse, skjønte Kopernikus, det er derfor vi har årstider, og det er derfor vi har dag og natt.
Kopernikus løftet sola fram til å bli den mektigste planeten i solsystemet, kilden til alt liv. Hans oppdagelse, det heliosentriske verdensbildet, opplevdes som en revolusjon da den ble lansert, og regnes fortsatt som en av de største omveltningene i europeisk vitenskapshistorie. Send ham en tanke nå som sola er tilbake.
Pan
Finnes det statistikk på hvor mye brutte familier legger igjen i norsk samferdsel? spør Margrete Kvalbein