Ulven splitter Norge igjen
Regjeringen ga mandag for første gang grønt lys for lisensfelling av ulv i ulvesonen. Slettås-flokken skal skytes, ulvene i Hobøl og Mangen spares inntil videre. Parter på begge sider er rasende.
-
Hvorfor trenger vi ulv i norsk natur?
Vi må forstå at naturen ikke kun er til for menneskene. Og at ulven har en like naturlig plass i norsk natur som oss. -
Disse ulvefotografiene har vært utstilt over hele verden.
Se dem på Harvest.
-
Kan vi lære om rovdyr av et av Europas fattigste land?
Kan gjetere med en helt annen levestandard enn den norske fortelle oss noe om hvordan vi bør forholde oss til naturen rundt oss?
-
Ulv - et portrett
Iblant dreper ulv mennesker. LIkevel er det trygt å gå tur i skogen. Mer entydig får vi det ikke.
Mørke krefter - en serie om sjømatnasjonen Norge
Fiskeoppdrett skal bli fremtiden for Norge. Ambisjonen er femdobling innen 2050. Men hva skjer når forskerne gjør funn som kan bremse veksten? «Mørke krefter» er en serie om sjømatnasjonen Norge. Laget i samarbeid mellom Harvest og Morgenbladet. Harvest takker Fritt ord for støtte til research.
Kort sagt
På tide at dyrene melder seg på i klimakampen
På overtid sent lørdag kveld kom klimaforhandlingene i havn i Katowice. Forskningsdirektør Guri Bang mener det er positivt at man har kommet fram til en avtale. CICEROs Steffen Kallbekken er mer forsiktig: – Var årets klimaforhandlinger vellykkede? Svaret er ja om du måler det opp mot den svake framdriften de tre årene parten har arbeidet med regelboka, og hvor mange uenigheter som gjenstod i forkant av de to ukene i Katowice. Svaret er nei om du måler det opp mot hvor mye mer verden trenger å gjøre for å håndtere klimaendringene og nå målene i Parisavtalen.
Inspirert av en
På overtid sent lørdag kveld kom klimaforhandlingene i havn i Katowice. Forskningsdirektør Guri Bang mener det er positivt at man har kommet fram til en avtale. CICEROs Steffen Kallbekken er mer forsiktig: – Var årets klimaforhandlinger vellykkede? Svaret er ja om du måler det opp mot den svake framdriften de tre årene parten har arbeidet med regelboka, og hvor mange uenigheter som gjenstod i forkant av de to ukene i Katowice. Svaret er nei om du måler det opp mot hvor mye mer verden trenger å gjøre for å håndtere klimaendringene og nå målene i Parisavtalen.
Inspirert av en artikkel i The Onion mener vi at det er på tide at dyrene begynner å levere. Vi står overfor en gigantisk krise, og det er ikke riktig at kun mennesker skal bidra. Ifølge forskere ved Tufts University er det mange måter dyrene kan bidra på. ”Om du er bever, elg eller ørret, så er det viktig at alle gjør sitt for å bremse den globale oppvarmingen, med enkle endringer i livsstil og levesett. Man kan skru av energikrevende duppeditter som ikke brukes, man kan resirkulere og kjøre mindre. Man kan spise mindre kjøtt og hvertfall kjøpe færre produkter pakket i plast,” ifølge Tufts-studien. Om du er pattedyr, insekt eller reptil, alle må bidra for å stanse stigende havnivå, ødeleggende stormer og andre katastrofale effekter. Forskerne avslutter: ”Climate change is a global issue, so the time is now for animals to do their part to help protect the environment, and that means cows working to offset their carbon footprint, birds cutting down on excess travel, and fish having fewer children. We also urge animals to become more politically involved (...)”
Pan
«Fornuft og vennlighet» er blant nøklene til suksessen for De Grønne i Tyskland, skriver Ernst-Modest Herdieckerhoff