Sjekkliste for feil ved vindkraftkonsesjoner

Motstanden blant folk mot vindkraft på land har tiltatt til orkans styrke i sommer. Flertallet på Stortinget har til nå ikke fulgt opp denne motstanden, men vedtok 19. juni at «Dersom det skulle foreligge feil eller mangler i konsesjonen som er i strid med lovgivningens krav skal forvaltningen stanse vedtaket.» Spørsmålet er hva som gjør en konsesjon ugyldig og dermed må stanses? Et vedtak er ugyldig når det er gjort feil som har påvirket innholdet i konsesjonen. En slik feil kan for eksempel være at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ikke på forhånd har utredet rasfaren som oppstår ved utbyggingen.

Aksjonsgruppa "Nei til vindkraftanlegg på Haramsøya" har dokumentert rettslige feil i konsesjonen fra NVE som gjør den ugyldig. Olje- og energiministeren er derfor nå forpliktet til å stanse utbyggingen av vindkraft på Haramsøya. Sjekklisten for å finne feilene som er oppdaget i konsesjonen på Haramsøya kan være nyttig for alle som vil at forvaltningen skal følge lover og regler for å verne natur. Når NVE eller Olje- og energidepartementet (OED) mener at det ikke er gjort feil, overlates det til lokale aksjonsgrupper å finne eventuelle feil.

Utgangspunktet for sjekklisten er feil i konsesjonsvedtaket

Denne sjekklisten er en hjelp for aksjonsgrupper til å følge opp Stortingets vedtak. Det overordnede spørsmålet er om NVE har gjort noen feil etter energilovgivningen og forvaltningsloven. I en sak om vindkraftanlegg fattes det mange vedtak. Det er behandlingen av det opprinnelige konsesjonsvedtaket som må undersøkes først. Feilene må være av en slik art at de ikke kan sies å være reparert senere. For at OED skal stanse utbyggingen må feilene være slik at de kan ha virket inn på innholdet i konsesjonen.

Punkt 1: Er saken utredet før vedtak ble fattet?

Det stilles krav i forvaltningsloven og i energiloven om at saken skal opplyses eller utredes før konsesjonen gis. For å dokumentere feil må dokumentasjonen som lå til grunn for det første vedtaket undersøkes. I konsesjonen på Haramsøya er det flere forhold som ikke ble utredet på forhånd. For eksempel ble ikke rasfaren utredet før NVE gav konsesjon til å sette opp vindturbiner oppe på et sprukkent fjell. Det er også mangler i kartleggelsen av vindressursen. Turbulens eller ekstremvær ble ikke utredet før konsesjonen ble gitt. Felles for denne typen av feil i den opprinnelige konsesjonen er å at det handler om forhold som er helt sentrale for utbyggingen, men som ikke ble undersøkt.

Punkt 2: Er det ubalanse i vurderingen?

Når NVE innvilger en konsesjon skal de etter loven gjøre en helhetsvurdering hvor de sammenligner fordelen ved utbygging med ulempene. En må altså undersøke vurderingene som NVE beskriver i vedtaket. Hvis NVE ikke undersøkte alle ulempene, vil fordelene kunne virke tyngre enn ulempene. For eksempel hvis en ikke har utredet om det er rasfare, blir avveiningen feil. Feil i denne avveiningen kan gjøre vedtaket ugyldig.

Hvis NVE ikke undersøkte alle ulempene, vil fordelene kunne virke tyngre enn ulempene.

I tillegg har NVE et ansvar for å beskrive hvordan denne avveiningen er gjort, slik at en kan ettergå vurderingene. Minimum for begrunnelsen i konsesjonen er at det står klart hvordan NVE har avveid fordeler mot ulemper. Det er vanskelig å sammenligne ‘mer energi’ med ulempene på ‘forekomst av fugl’ eller ‘urørt natur’, siden dette er ulike størrelser. En kan ikke forvente en matematisk avveining, men NVE må beskrive den vekten de gav de ulike argumentene. Mangel på en slik begrunnelse kan gjøre konsesjonen ugyldig.

Punkt 3: Er det mangler ved endringer i konsesjonen?

Ofte er konsesjonsvedtaket fornyet, endret eller forlenget. Da er det feil knyttet til hver av disse fornyelsene som kan gjøre vedtaket ugyldig og konsesjonen falle bort. En må dermed vurdere alle forhold knyttet til endringer av kraftverket. For eksempel, hvis fornyelsen gav høyere turbiner eller et større sveipeareal. Dette er nye forhold som skal utredes. Noen ganger er endringene så store at disse krever helt ny konsesjonsbehandling.

Punkt 4: Ble endringene varslet?

Å ikke sende endringer i kraftverket på høring er et brudd på forvaltningsloven § 16. På Haramsøya ble folk forhindret fra å komme med innspill til endringene. Ulemper ble oversett. At folk ikke har fått slike varsler er en feil som kan gjøre konsesjonen ugyldig. Det oppstår dermed også mangler ved helhetsvurderingen av fordeler og ulemper. Avveiningen burde skje på nytt.

I mange tilfeller har fristen for å sette i verk kraftverkene blitt utsatt flere ganger. Folk føler seg overkjørt når gamle konsesjoner vekkes til live. Å utvide fristen kan være en feil i seg selv. Store arealer beslaglegges over lang tid uten at det bygges ut. Å ikke varsle lokale folkebevegelser eller folk når konsesjonene utvides i tid er ytterligere en feil.

Sjekkliste for andre vindkraftkonsesjoner

Hver konsesjon må gås grundig gjennom, med det for øye å finne forvaltningsrettslige og energirettslige feil. Punktene i denne sjekklisten er ikke uttømmende, men handler bare om å følge opp Stortingets vedtak av 19. juni. Først når en finner slike feil, vil olje- og energiministeren måtte følge opp Stortingets krav om å stanse vindkraftutbygging i naturen.

OED gjengir på sine nettsider Brus konklusjon angående Haramsøya (Romsdals Budstikke 6. juni): Konsesjonen kan bare endres hvis «den er gitt på grunnlag av uriktige opplysninger av vesentlig betydning eller fordi vedtaket må anses ugyldig. Dette er etter mitt syn ikke tilfelle i denne saken.» Aksjonsgruppa har funnet flere feil, dermed er OED pliktig til å stanse utbyggingen.