Det totale vindkraftkartet

Foreningen La Naturen Leve har samlet tilgjengelig informasjon om hvor det finnes vindkraftverk, hvor de bygges, hvor det er planlagt prosjekter og hvilke områder Norges vassdrags- og energidepartement (NVE) mener er mest egnet for ny vindkraft. Til forskjell fra tidligere kart publisert her i Pan, inkluderer de områdene hvor turbinene kan være synlige og gi støyplager, i tillegg til en del mulige prosjekter som er foreslått de siste månedene. Nærmere leserveiledning følger etter kartene:

Slik leser du kartene:

Det er 13 store områder med mørk grønn kant: Dette er områdene NVE i sitt forslag til nasjonal ramme for vindkraft mener er mest egnet for vindkraft. NVE har foreslått at framtidig utbygging hovedsakelig skal skje innenfor disse områdene

Det er 8 store områder med oransje kant: Disse kom nesten med i NVEs forslag til nasjonal ramme, og NVE har beskrevet dem nærmere i sitt forslag «både for å tydeliggjøre bakgrunnen for at grensen mellom mest egnet og mindre egnet er satt der den er gjort, og for å synliggjøre hvilke områder vi anbefaler å peke ut dersom det er ønskelig å øke omfanget av områder eller eventuelt å bytte ut enkelte områder.»

NVEs forslag har til hensikt å konsentrere nye vindkraftverk innenfor de grønne områdene, men også innenfor disse er det store områder som allerede i forslaget er ekskludert, f.eks. på grunn av nærhet til bebyggelse eller naturvern.

For å vurdere hvor de konkrete vindkraftverkene vil bli bygget, er det derfor viktigst å se på de mindre, helt fargelagte områdene:

Grønt: Vindkraftverk er bygget eller er under bygging.

Blått: Vindkraftverk har fått konsesjon men bygging har ikke startet.

Gult: Utbygger har sendt inn «melding» (det første formelle stadiet i en søknadsprosess) eller søknad til NVE, som ikke har avgjort dem ennå. Noen er svært gamle, noen er helt ferske.

- NVE har sagt at de ikke vil behandle nye meldinger eller søknader mens forslaget til nasjonal ramme for vindkraft er under behandling. Likevel prøver flere utbyggere å snike seg til å sette sitt bumerke på store områder ved å sende inn en melding, noe som ikke krever stort. For eksempel har Fred Olsen sendt inn en melding for Høyangerfjellet for et område på 78 km2 – til tross for at Høyanger kommune har vedtatt at de ikke ønsker vindkraft, forteller Sveinulf Vågene, styremedlem i La Naturen Leve. Andre ferske meldinger gjelder to nye prosjekter i Vest-Agder: Bergehei i Sirdal og Honna i Åseral.

Gule felt innenfor de 13 områdene med mørk grønn kant har høyere sannsynlighet for å bli realisert enn gule felt utenfor disse områdene.

Grått (La Naturen Leve har kartlagt kun i Agder): Andre prosjekter som det har vært aktivitet i nylig, uten at de er meldt inn til NVE (f.eks. utbyggere som har tatt kontakt med grunneiere).

Visuell grense 30 km: NVE skriver i forslaget til nasjonal ramme at i «klarvær kan vindturbiner være synlige over avstander på 40–50 kilometer, og gi en signifikant visuell påvirkning på avstander opp til 15–20 kilometer.» La Naturen Leve har på den bakgrunn markert områder innenfor 30 kilometer ut fra planområdene for vindkraftverk. Den faktiske synligheten når man befinner seg på land vil ofte være langt lavere på grunn av fjell og daler.

Støygrense 2 km: Transportøkonomisk Institutt undersøkte i 2015 støyplager blant folk som bodde nær vindkraftverket på Lista. 90 av 240 personer som ble kontaktet svarte, og av dem svarte 2/3 av de som bor 1 km borte at de ble plaget av støyen. På 1,5 km avstand var det fortsatt over 20 % som ble plaget av støyen fra vindturbinene. Det er på den bakgrunn La Naturen Leve har trukket en strek 2 kilometer ut fra planområdene for vindkraftverk som en avstand hvor man bør kunne forvente å ikke bli plaget av støyen.

- Vindturbinene på Lista er små og lager mindre støy enn de store som bygges i dag. Vi må derfor regne med at støyvirkninger fra de som bygges nå og de som vil komme fremover vil nå enda lenger ut. Det kommer flere og flere som forteller at de blir plaget av støy på 3 kilometer avstand og mer, sier Vågene, som understreker at faktisk støy avhenger mye av vær, topografi og bakkens hardhet.

- Jeg anbefaler alle som ønsker å uttale seg om vindkraftutbygging i Norge å skrive et høringsinnspill til Olje- og energidepartementet og ta opp de problemstillinger de ser med vindkraft på land. Der står så store økonomiske krefter bak vindkraften at det kun er folkemakt som kan skape endring i denne saken. Da må vi alle bruke det demokratiske systemet til fulle for å bli hørt, sier han.