Goddag mann økseskaft, hent din kost!

Red.anm.: Debatten i Pan om vindkraftdebatten startet med Tor Punsviks innlegg Vi trenger språkvettregler i vindkraftdebatten 25.5.20, som Hogne Hongset svarte på 1.6.20 i «Visst fanden skal der skytes med skarpt!»

Om det er én ting vi har lært fra krig gjennom historien, er det at nettopp krig ikke er et alternativ. Å oppfordre folk til krigføring bidrar ikke til mer enn hva krig er.

Debatten rundt vindkraft i norsk natur har vokst seg stor, og stadig blir motstandsbevegelsen større og sterkere. Og vel bra er det! I en samfunnsdebatt er det viktig å kunne se på flere sider av en sak, og slik finne den beste løsningen gjennom saklig debatt. Etter det jeg har lært er debatt en form og sted hvor man kan snakke sammen, og dele tanker og følelser rundt et tema, fra forskjellige perspektiver. Dette bidrar til et helhetlig syn, med mer forståelse og kunnskap. Men som ulvedebatten har vindkraftdebatten kjørt av veien og inn i et mørkt område hvor grove uttalelser, angrep, hersketeknikker og hat hersker. Det er ikke annet enn leit å se en så viktig debatt gå i dette sporet, og da var det så flott at dette ble dratt frem av Tor Punsvik! For om man er enig eller uenig i nedbygging av norsk natur for vindkraft, skal man kunne holde seg saklig og respektfull overfor seg selv og andre.

At dette nå møter kritikk er problematisk for debatten, og alle i og rundt den. Det er mange som er uenige og har tanker angående vindkraft i norsk natur. Mange er mot, mange er for, og mange står et sted mellom ytterpunktene. Når ordlyden i debattrommet skal “krydres” med brutale overdrivelser, krigsoppfordring og annen lort, burde det være ganske tydelig at debatten trenger språkvettregler. Alle har en rett til å ha en mening og alle har en ytringsfrihet, men det betyr ikke at man får lov til å oppføre seg som om man ikke fikk oppdragelse.

Å snakke om debatten rundt vindkraft har allerede splittet seg til en tankegang om at man enten fortsetter å øke temperaturen, eller slutter å snakke om den helt. Men det er også, som et tredje alternativ, fullt mulig å kritisere andres meninger og arbeid uten å være respektløs. Jeg vil særlig trekke frem sterke ord Tor Punsvik skrev i sitt innlegg. “Når vindkraftutbygging omtales som “voldtekt” av natur, er det ikke bare fullstendig villfaren ordbruk, men faktisk svært respektløst overfor de som er ofre for slike uhyrlige fysiske overgrep” (min utheving).

Det er en dårlig holdning i vindkraftdebatten at man føler man kan si hva enn man vil, fordi man føler man har moralsk rett. Det er nettopp uenigheten som gjør at vi kan vokse, og da må det også kunne være rom for det. Men usaklige kommentarer om voldtekt, nazister, hjernevasking og mer, har ingenting i debatten å gjøre. Det er kun til skade.

For at en debatt skal kunne være god og til nytte, må det være rom for flere meninger og perspektiver. Så lenge nettroll-oppførselen herjer er ikke dette mulig. Å kritisere ordforrådet i debatten handler ikke om å sette på munnkurv, som mange kanskje føler, men heller oppdragelse slik at debatten kan bidra i samfunnet. Det kan være vanskelig å feie for egen dør, men det er på høy tid at gulvet blir vasket. Også debatter trenger vårrengjøringer en gang iblant.