Debatt

Vi frykter spredning av kjemisk hormon

Bygging av vindkraftverk på Haramsøya er i full gang. Vet vi nok om hvilke helsemessige konsekvenser selve turbinene vil ha på oss?

Dette er et debatt-innlegg. Meninger i teksten står for skribentenes regning.

En turbin vil ha 45 tonn med rotorblad, og Haramsfjellet med sine åtte turbiner vil eventuelt få 360 tonn med rotorblad. Disse bladene, eller vingene, lages av glassfiber- eller karbonfiberarmert plast. En viktig bestanddel er bisfenol A, som er en såkalt hormonhermer. Det vil si at dette stoffet ligner på det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. En opphopning av denne hormonhermeren i kroppen er kobla til skader i nervesystemet, reproduksjon og adferd. I Tyskland har hver tredje 12-åring dårlig tannemalje, og det stilles spørsmål om bisfenol A kan være en årsak. En slik utvikling på tannemalje er også observert på norske ungdommer. Vindkraftlandet Danmark har en infertilitet på opptil 20 prosent.

Hvor mye avskalling hver turbinvinge avgir er omstridt og de ulike produsentene oppgir ulike tall. Men når turgåere kan plukke opp biter og flak i vindindustriområder, kan vi anta at slitasjen er betydelig. I det harde klimaet langs norskekysten kan avskallingen bli høyere på grunn av slitasje fra kraftige vind, nedbør, frost og lynnedslag. Hva da med de bitene og partiklene som er så små at vi ikke kan se dem, og langt mindre plukke opp?

NVE sier de ikke har informasjon om hva slags partikler vindturbinene avgir, hvordan de sprer seg eller hvilke helse- og miljømessige kostnader disse kan ha. Hvordan kan et direktorat tillate installasjon av vindturbiner i stor stil i hele landet når de ikke vet noe om mulige skadevirkninger? NVE sier videre at i ny stortingsmelding er det anbefalt å utrede hvilken påvirkning avskallingen fra vindturbiner kan ha. Er dette forenlig med føre-var-prinsippet som skal ligge til grunn for vår forvaltning? Det er allerede 1054 vindturbiner i drift i Norge.

Rundt Haramsøyfjellet er det 26 drikkevannsbrønner. Hvordan vil avskalling fra vindturbinene påvirke disse? Mikroplast er bare en av mange forurensningskilder fra vindkraftverket, og kommunen bør kunne svare på om det er trygt å drikke vann fra de lokale brønnene under anleggsperioden og etter at vindkraftanlegget eventuelt kommer i drift.

Vi blir på ingen måte beroliga av debatten og informasjonen som blir gitt, da vi gjentatte ganger opplever at våre bekymringer og innspill blir bagatellisert av konsulentselskap, NVE og utbygger. Vi trenger ikke å gå mange år tilbake for å se hvordan tobakksindustrien avfeide all bekymring og forskning rundt skadevirkningene fra sigaretter. Skal vi måtte oppleve det samme rundt bisfenol i drikkevann, fôr til dyra og torsken i fjorden? Det er ikke lenger lov å tilsette bisfenol A i tåteflasker, hvordan kan det være bedre for barnet å ha eventuelle rester av bisfenol A i drikkevannet?

Vi mener at det er altfor risikabelt for folkehelse og næringskjeden at folkevalgte ikke har mer kunnskap tilgjengelig før beslutninger tas.

Konsesjonen på Haramsfjellet gjelder til 2051, denne saken er på langt nær over – på mange måter er det nå den begynner.

LES FLERE SAKER OM VINDKRAFT