Krever klimakampen at vi ofrer norsk natur?

Vindkraftindustrien jublet nylig da oljebransjen la fram planer for utslippskutt på sokkelen. Men vi kan ikke og behøver ikke ofre naturen for å elektrifisere Norge.


Vi er enig med FNs naturpanel (IPBES) og klimapanel (IPCC) som fremhever at vi står overfor alvorlige utfordringer knyttet til både klima og miljø. Endret arealbruk er den viktigste årsaken til artsutryddelse mens energisektoren, industrien, menneskets forbruk og livsstil må bli bærekraftig for å redusere klimagassutslippene og den globale oppvarmingen.

Vi må derfor være skeptiske når vindkraftindustrien ser elektrifisering som motivasjon for nye vindkraftkonsesjoner. NHO-sjef Ole Erik Almlid uttalte nylig at vi må ofre natur for å skape arbeidsplasser og løse klimautfordringene. Han tar ikke hensyn til tap av naturmangfold og artsutryddelse.

Det vindkraftindustrien ikke vil fortelle oss, er konsekvensene av en massiv elektrifisering med vindkraft som kilde. Bransjen argumenterer stadig med at det kun vil kreve to promille av Norges landareal. For å illustrere hvor misvisende dette er, har vi studert hvor mange nye anlegg som kreves og hva arealkonsekvensene av dette blir.

På Geitfjellet i Snillfjord i Trøndelag bygges nå et vindkraftverk.

Foto: Jacob B. Kryvi

Full elektrifisering med vindkraft vil rasere Norge

Det er blitt en trend å overby hverandre i elektrifisering. Hvor mange TWh elektrisk kraft som kreves for elektrifisering av sokkelen, transportsektoren og industrien avhenger mye av hvem man spør. Full elektrifisering av oljesokkelen oppgis å kreve 12 TWh fornybar kraft. I Telemark og Vestfold er det planer om to datasentre med total effekt 620 MW for å betjene Google og andre internasjonale selskap som vil ha grønt stempel på energiforbruket. Datasentrene trenger 5,5 TWh fornybar stabil kraft ved flatt forbruk. Om vi legger sammen foreslåtte planer, kommer vi langt over NVEs prognose på 30 TWh innen 2040:

Oljesokkelen: 12 TWh
Snøhvit/Melkøya/Goliat: 4 TWh
Kraftkrevende industri: 9 TWh
Batterifabrikk Mo i Rana: 3 TWh
Datasenter Skien: 5 TWh
Datasentre ellers: 5 TWh
Personbil: 7 TWh
Tyngre kjøretøy: 5 TWh
Innenriks sjøfart: 2 TWh
Landstrøm skip: 1 TWh

Dette gir et stipulert fornybart kraftbehov på 53 TWh hvis «ønskelista» skal oppfylles. Dette tilsvarer etablering av 120 vindkraftanlegg som i Sørmarkfjellet (0,443 TWh), 260 på Frøya (0,204 TWh) eller 746 vindkraftanlegg på Okla (0,071 TWh).

Hvis vi skal etablere 53 TWh vindkraft med anlegg på størrelse med Sørmarkfjellet (0,443 TWh), ville det bety 120 vindkraftanlegg. I dette kartet er de fordelt noenlunde geografisk i forhold til kraftbehov og de 13 områdene som NVE pekte ut i det skrinlagte forslaget til nasjonal ramme for vindkraft. Anleggene er også plassert der det allerede er vedtatt utbygging. Kartet kan dermed gi et noenlunde realistisk bilde av arealkonsekvensene av 53 TWh vindkraft med dagens teknologi. Den ytterste sirkelen rundt hvert anlegg går i en radius på 30 km fra anlegget og antyder potensiell synlighet. Kartunderlag: Norgeskart.no

Ill.: Bård S. Solem

Vindkraftbransjen underestimerer arealer

Arealrapporten til Motvind Norge fra 2019 drøfter de ulike konsekvensene ved landbasert vindkraftutbygging. Vindkraftbransjen bruker begrepene «direkte inngrep» og «planområdet» for å beskrive omfanget av utbyggingen. «Direkte inngrep» omfatter imidlertid ikke skjæringer og fyllinger som plastres med torv – kun veibanen medtas i arealberegningene. «Planområdet» er også svært misvisende da det er et juridisk definert areal som ikke tar med seg bl.a. adkomstveier og kraftlinjer ut av området.

«Direkte inngrep» skal iflg. NVE beregnes ETTER tildekking med torv. Skjæringer og fyllinger blir dermed ikke med i arealberegningen – kun selve veibanen blir medregnet.

Ill.: Bård S. Solem

Vindkraftbransjen underestimerer derfor de arealene som faktisk blir berørt av utbyggingen. Vår analyse viser at dersom vi legger til grunn at utbyggingene ikke berører områder som overlapper, vil en utbygging av 53 TWh med dagens teknologi gi:

• 206 km2 direkte inngrep (vei- og oppstillingsareal inkl. skjæringer og fyllinger),
• 2014 km2 innenfor planområdene (juridisk avgrenset areal rundt turbinområdene, adkomstveier og kraftlinjer er ikke inkludert),
• 5183 km2 ubeboelig areal pga. støy over 45 db(A)Lden, som er de norske kravene,
• 10975 km2 ubeboelig areal hvis vi legger flere andre land sine krav på maksimalt 40 dB(A) til grunn,
• 11938 km2 ubeboelig areal pga. infralyd hvis vi benytter tyske krav,
• 2282 km2 med industriell karakter (total visuell dominans),
• 6993 km2 som domineres av vindturbiner og terrenginngrep (ytre visuelle dominanssone),
• 30422 km2 være mindre enn 5 km fra en vindturbin. Det tilsvarer 7,9 % av fastland-Norges landareal.

Turbinene vil ifølge NVE kunne være synlige i 30-50 km avstand og berøre et enda større areal. Avstand, terrengform, lysforhold og størrelsen på turbinene påvirker den visuelle effekten i landskapet.

Tabellen viser hvor store arealer som kan bli berørt på ulike måter ved ulike utbyggingsscenarier med dagens teknologi. Tabellen er basert på et detaljert studie av Sørmarkfjellet vindkraftanlegg og gjennomsnittet av 26 anlegg i Trøndelag. Sistnevnte gir et planareal på 38 km2/TWh. Dette stemmer godt overens med NVEs anslag på 39 km2/TWh. Jo større arealene er, jo større sannsynlighet er det for at ulike anlegg vil overlappe i noen grad. Det er ikke tatt hensyn til i tabellen.

Tabell: Motvind

Norge er ikke Danmark

Skandinavia har den siste større villmarka i Europa. Vi har liten befolkningstetthet, lite oppdyrket areal og menneskelig fotavtrykk i naturen sammenlignet med resten av Europa. Dette ansvaret må vi være bevisst – ikke sløse med naturens mangfold, men ta vare på vår mest verdifulle arv.

Ole Erik Almlid i NHO argumenterer for at vi må lære av Danmark som har bygget ut store mengder vindkraft. Danmark har i stor grad bygget ned jordbruksland med vindkraft, mens i Norge er det arealer med urørt preg og sårbar natur som bygges ut. Inngrepene i fjell-, skog- og myrlandskap er ikke reversible, men medfører permanente sår.

Kartene fra Ecoclimax viser vår særstilling mht. villmarkspreg og urørt natur, oppdyrket areal og befolkningstetthet. Vindkraftutbygging setter press på naturmangfoldet og vår identitet!

Kilde: Ecoclimax.

Vi har alternativer

Det finnes heldigvis alternativer til å elektrifisere gjennom vindkraft. Vi kan øke vannkraftproduksjonen gjennom oppgradering og utvidelse og prognosene viser økte nedbørsmengder som vil gi økt vannkraftproduksjon, til sammen 11 TWh ifølge NVE. Solkraft er et av de områdene med raskest vekst, NVE forventer4-10 TWh i 2040. Vi kan også si nei til nye datasentre som gir svært få arbeidsplasser i forhold til hvor store energimengder som kreves. I prognosene til NVE er det et stort planlagt kraftoverskudd som fører til krafteksport fra Norge til våre naboland. Ifølge NVE øker kraftoverskuddet fra 14 til 25 TWh i 2040 basert på 16 TWh økt vindkraft. Vi kan prioritere natur foran krafteksport.

Den viktigste strategien vil være å redusere kraftbehovet. Energieffektivisering av norske bygg kan gi en reduksjon på 8-39 TWh, ifølge forskere ved NTNU. Det er like mye som planlagt vindkraftutbygging.

Vi må derfor ta ansvar for å bevare Europas villmark og forvalte ressursene og naturmangfoldet for kommende generasjoner på en forsvarlig måte uten naturødeleggende og arealkrevende vindkraft.