Menneskenaturen

Bestefars never hadde historier å fortelle, om arbeid og oppvask, om kjærtegn og død. Historier som forsvinner med slekters gang. Tiden var inne for å fortelle mine barn om ham.

Einar Prestøy Sandsund døydde i fjor sommar, fire og eit halvt år og ein dag gammal. Døden er ikkje svart, og sorg er noko som liknar bølgjer, seier mor hans.

Det er så søtt, når man får en erkjennelse eller en åpenbaring og du bare: nå, nå skal det jaggu meg bli annerledes, og det du tror tar cirka to dager å fikse, tar to år. 

Ut av byen, nordlig retning, gjennom marka en fire mils vei mot Lunner, ligger ei hytte med mus i taket. Vi har vært der en stund og blir litt til. Disse tekstene kommer derfra.

Fortsatte jeg slik, kom jeg til å synke. Så jeg flyktet, jeg fortrengte, jeg fornektet, jeg tiet, jeg løy. Dette gjorde jeg i årevis. Det holdt, til det ikke holdt lenger.

Noen få setninger fra en klok professor gir fornyet tro på verden og menneskene.

Hver dag i høst og vinter har jeg sittet mellom 10 og 30 minutter i stillhet. Jeg forventet at roen skulle komme. Men stillhet er som kontrastvæske for sjelen, den viser fram alt, den skjuler ingenting, skriver Lene Julsen.

Tukler vi med vår biologiske natur, slik vi tukler med jordkloden? Koker vi innvendig? «Bare» fordi vi ikke klarer å navigere i all overfloden, spør Lene Julsen.

Om stedet jeg drar til for å puste med magen.

Som lovende 15-årig skihopper fikk forfatteren Thorvald Steen diagnosen muskelsvinn.

Høsten er ekkel. Men magisk.

Når mye skjedde samtidig, ble jeg dratt mot fjellet. Der fant jeg tilbake til ærlighet, sårbarhet, integritet, mot, egenverdi, selvironi og styrke til å gå alene.

Kompass & Co vil lage mat som ellers havner i søpla. Med ungdommer som har falt utenfor. Ungdommene skal bli sett på som en ressurs - som overskuddsmaten.