Alderdom
«Late to the party» - en kortfilm om min morfar
Min morfar ble 91 år gammel. Han var ensom de siste årene, men heldigvis ikke helt alene.
Morfar gikk bort i februar i fjor. Før det fikk jeg lov til å filme ham, og materialet har nå blitt til en kortfilm. En slags nekrolog.
Den utforsker tomheten i de dagene og årene som utgjør mange eldres siste livsfase, der de sitter bortgjemt i leiligheter, omkranset av rekvisitter fra en annen tid, mens nåtiden har gått fra dem, og fremtidsutsiktene er fraværende.
Filmen er en oppsummering av siste fase i et liv, og et blikk inn i en leilighet der tiden som snegler seg forbi er like tydelig som den tiden som har gått – begge deler påminnelser om vår egen dødelighet.
Min morfar ble 91 år gammel. Han var æresmedlem i St. Johanneslogen Kolbein, en markens stifinner uten like, seiler som likte seg langs land og storkjøkkenkonsulent av yrke. Morfar var en arbeidshest og en livsnyter, frem til hans livsledsager Inger gikk bort for en del år siden. Jeg opplevde Morfar både før og etter, og for meg var han både en Morfar jeg hørte på klassisk musikk med og snakket om verdenskrigene med, men også en jeg i ung alder snakket med om døden, tomheten og mørket med.
Han var ensom de siste årene, men heldigvis ikke helt alene, og jeg håper at færre vil bli gamle i ensomhet i fremtiden.
Under annonsen kan du se kortfilmen «Late to the Party»:
