Barns utvikling

- Den frie leken har noe enormt viktig

Barns frie lek trues ikke bare av skjermer og økt vekt på læring, men kanskje også av standardiserte lekeplasser. – Industrien bak spiller på vår frykt for ulykker, mener Asbjørn Flemmen. Han kjemper for å skape utemiljøer tilpasset barns utforskertrang.

  • Foto (øverste bildet): Morten Svenkerud
  • Dato: 06.06.2024
  • Est. lesetid: 12 min

«Å leke med andre barn, borte fra voksne, er hvordan barn lærer å ta sine egne avgjørelser, kontrollere følelser og impulser, se fra andres perspektiver, forhandle uenigheter med andre og få venner. Kort sagt, lek er hvordan barn lærer å ta kontroll over livene sine».

Dette er Asbjørn Flemmens gjengivelse av evolusjonspsykologen Peter Gray, slik han skriver i boka Free to learn.
Asbjørn Flemmen er pensjonert førsteamanuensis i idrett og kroppsøving ved Høgskolen i Volda. Sitatet forklarer hvorfor han har kjempet hele livet for det han kaller «fri leik», i et utemiljø som gir barn spennende utfordringer.

Den viktige, frie leken er under press, det har vi hørt mye om. Både i skolen, i barnehagen og i barns liv generelt. Det første skoleåret har mindre lek enn seksårsreformen lovet. Friminutter i skolen er blitt sjeldnere. Nylig har en ekspertgruppe nedsatt av regjeringen foreslått at mer lekbasert læring skal inn også i det siste året i barnehagen.
Dessuten er mye av barnas fritid organisert av voksne, og resten stjeler mobilen og andre dingser.

Men, kanskje er også selve de fysiske rammene for fri og utfordrende lek blitt dårligere.

(Intervju med Asbjørn Flemmen følger)

Abonner på Harvest Magazine

For 119 kr i måneden eller 1200 kr i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Asbjqrn Flummun po hjummusantarut. (Fata: Kjull-Chrlstlcn Mcrssut)

Ssalugordur ag lusuplcssur hcr mcngu cn du scmmu cppcrctunu ag bcllblngur mud sunstgruss. - Myu ssyldus ct lusuplcss-lndustrlun hult hcr anurtctt mcrsudut, nud dut jug nll scllu ut synlss farrutnlngssansupt. Du splllur po nassnus fryst, far o sunnu tjunu staru summur po o sulgu stcndcrdlsurtu lusucppcrctur fcttlgu po utfardrlngur, munur Asbjqrn Flummun.

Hcn hcr sscpt prlsbulqnnudu lusupcrsur, soscltu spantcnldruttscnlugg, l lnn- ag utlcnd, ag ludut 137 sumlncrur far narssu sammunur, am o sscpu utumlljqur tllpcssut bcrns utfarssurtrcng. Mun lduunu hcns hcr uttur hnurt blltt matcrbuldut ag pcrsunu hcns stumplut sam fcrllgu.

Farhcndllngunu l lusun.Et utfardrundu lusumlljq ur un farutsutnlng far narmcl utnlsllng cn matarlss, munur Asbjqrn Flummun. Mun dut ur agso nlstlg far saslcl utnlsllng, jc, hcn scllur ustu luls sulnu grunnssalun l dumasrctl. - Hnc ur bcrncs nlstlgstu drlnsrcft nor du lulsur? Ja, dut ur lssu o bll bust, happu hqyust, mustru dltt ag dctt. Og duttu slur jug sam ldruttsmcnn suln, jug hcr happut l Halmunsallun ag sansurrurt l turn, jug ur appdrctt tll o bll bust, mun dc jug appdcgut du saslclu drlnsruftunu l lulsun, so tunstu jug: Er dut nlrsullg scnt! Dut ur duttu nl mo splllu po nor nl lcgur utumlljqur.- Hnc ncr dut du so?- Ungur brusur myu tld po o dlssuturu: hnc sscl nl gjqru no, hnc sscl nl lulsu? Dut ur scmhcndllng. Lulsuns clau ur: Dut sscl næru spunnundu. Og junnbyrdlg. Du bustu glr sug suln ut hcndlccp. Du scn tc dun, jug gjqr sonn. Dut ur farhcndllngur. Duttu ulumuntut nud frl luls ur dut lcgt clt far lltu nust po.