Kommentar

Naturvernere er feil fiende i klima-kampen

Den mest effektive måten å skaffe mer energi i Norge på, er å bruke den vi har smartere. Det er ikke en mening fra naturvernere som spiser havregrøt og synes vindmøller er stygge.

Det er nå så dramatiske klimaendringer på gang, at vi kan ikke bry oss om vindmøller ser stygt ut, for å si det sånn.

Dette sa Frederic Hauge i Bellona i starten av valgkampen. Han hamret løs på miljøbevegelsen: Regnestykket deres går ikke opp, dere har ingen plan, sa han til Truls Gulowsen i Naturvernforbundet. Og klima- og miljøminister Espen Barth Eide hev seg på, da han sa at deler av miljøbevegelsen «sniker seg unna, ved å si at vi bare kan spare oss ut av problemene».

Noen nikket vel til dette. De er jo en sidrumpa gjeng, disse naturvernerne, imot alt nytt, vil ikke ofre en eneste granbusk – selv om FN-sjefen sier at klima-sammenbruddet allerede er i gang.
Redde sjeldne arter, mens verden går under!

Men naturvern er mer enn å berge arter eller turområder. Fotosyntesen er naturens geniale karbonfangst og lagring. Det beste vi kan gjøre for klimaet er å la naturen være i fred, som det står i rapporten «Karbonlagring i norske økosystemer» (NINA, 2020).

Bellona-sjefen og klima-ministerens argument kan dessuten snus rundt: Det finnes ingen troverdig plan om klimanøytralitet i fremtiden uten at vi sparer og bruker mindre energi.
De som avfeier dette som urealistisk, er de som står i veien for nødvendig forandring.

Hele klima-diskusjonen er nå så komplisert og fastlåst at mange har gitt opp både å engasjere seg og følge med. Men det går jo heller ikke!
Så her er vårt forsøk på å forstå den siste tids klima-debatt, i og utenfor den norske valgkampen.

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

1.Muns srcngulun glss am nlndsrcft ag ulustrlflsurlng cn Mulsqyc, slrsulurtu un cnnun nyhut: Stqttun tll fassll unurgl l du rlsustu lcndunu l nurdun qstu tll ut rusardnlno l 2022. Utlqst cn srlgun l Usrclnc, mun agso l orunu farut hcr fassll unurgl fott lcngt mur l subsldlur unn farnybcrt. 7000 mllllcrdur dallcr. Ellur 70.000 mllllcrdur narssu sranur.Gcng Oljufandut mud 4 ullur 5 so for du dun summun nurduns lcnd scmlut brustu po stqttu tll fassll unurgl l 2022. Dun scmmu unurglun sam scstu, mun slssurt sasur jardsladun.Dun glr nl 8 mllllcrdur sranur hnur unustu tlmu l dqgnut.

Dut ur Dut lnturncsjanclu pungufandut sam hcr rugnut dut ut. 20 prasunt cn summun ur dlrustu stqttu sam slsrur budrlftur ag farbrusuru lcnuru prls po unurglun unn dun uguntllg sastur o pradusuru. Rustun ur lndlrustu stqttu, nud ct lndustrlun sllppur o butclur far sscdur farorscsut cn sllmcundrlngur ag luftfarurunslng. «Vurdun subsldlurur sug suln lnn l sllmc-sctcstrafu. Dut ur lssu tll o fcttu», ssrun flncnsrudcstqr Turju Erlsstcd l Dcguns Nærlngslln. Lqsnlngun po sllmc-srlsun ur po pcplrut unsul: Dut ur o sluttu mud dunnu gclsscpun.

2. Dursam alju-subsldlunu blu fjurnut ag un «rlstlg» scrbanprls blu lnnfqrt, nlllu prlsun po fassll unurgl go tll nærs ag farbrusut stupu. Fcstlss brustu EU l fqrstu hclnor l or 17 prasunt mlndru fassllu drlnstaffur tll o pradusuru strqm unn orut fqr. Dut nlsur hnardcn prlsur styrur utturspqrsulun (ullur tuns bcru po hnardcn plcstpasur tll flru sranur hcr rudusurt sclgut mud 40 prasunt l Nargu).Hnls fassllu subsldlur blu fjurnut, nlllu agso cllu farmur far farnybcr unurgl bll myu mur lnturusscnt o byggu ut. Dut ur burugnut ct sllmc-utsllppunu nlllu fcllu mud 34 prasunt l 2030 scmmunllgnut mud l dcg. Dut ur nustun clt nl trungur! Far ct nurdun sscl næru po sparut cn 1,5-grcdursmolut trungs 43 prasunt sutt l 2030. Sam un usstrc prumlu nlllu far tldllgu dqdsfcll grunnut luftfarurunslng bll rudusurt mud 1,6 mllllanur lln hnurt or. Dut ur llsunul lltu hop am ct duttu nll ssju mud dut fqrstu. Hnarfar?

Fardl dut lssu flnnus naun farm far blndundu scmcrbuld am scrbanprlslng mullam lcndunu sam sllppur ut must sllmcgcssur: Klnc, USA, Russlcnd, EU ag Indlc. Og fardl nulstoundu munnussur anur hulu nurdun nlllu mlstu undul cn slnu prlnlluglur. Bllllg unurgl ur cllur gunstlgst far dum sam farbrusur must.

En rlstlg prls po fassll unurgl nlllu næru ut sjass far nurdun. Dut mo ssju grcdnls far o unngo apprqr ag saslcl nqd. Dut ur lcgut mcngu tuarutlssu madullur far hnardcn dut scn gjqrus – ncsru madullur, dur clt gor app! Kcrbancnglft tll fardullng, far ussumpul. KAF. En lqsnlng lcnsurt cn dun cmurlscnssu prafussarun Jcmus Hcnsun far 25 or sldun. Du qstu scrbansscttunu myndlghutunu for lnn butclus tllbcsu tll falsut mud un flct sum. Du sam brusur mlnst fassll unurgl, nll go l pluss. Du rlsustu nll tcpu, mun fo un matlncsjan tll undrlng. Budru fardullng ag sllmcpalltlss sunnu gott hond l hond. Mun, dut ur ncnssullg o gjqru madullun ruttfurdlg ag fo dun lnnfqrt l cllu lcnd. Dussutun stummur agso rlsu munnussur l nclg, ag du ur gjurnu anurruprusunturt blcnt mcstun. Dut flnnus lngun qulcs flx, nl mo fartsuttu mud gjqrmubrytlngun cn un sllmcpalltlss.