Forbrukets rolle for klima og miljø

Kanskje må vi gjøre naturen hellig, skal vi greie å ta vare på katedralen vi er en del av?

Mennesket har greid seg i 200 000 år uten vann på flaske i butikken. Kanskje vi kan revurdere om akkurat det produktet er noe vi trenger?

Neste år kommer «forbruksfesten» tilbake. Men ekte frihet har vi kanskje hatt mer av i år.

Mens temperaturen på kloden øker, selger en av de mest forurensende industrien i verden klær som er billigere enn noen gang tidligere. Jeg svarer med shoppestopp.

Noen av verdens største selskaper hindrer oss i å reparere varene deres. Kan en folkebevegelse av fiksere på lag med EU-byråkrater lage revolusjon?

Om du kjører med bil til et kjøpesenter for å handle et resirkulert plagg, har allerede den minimale klimagevinsten gått opp i spinningen. Hvorfor fokuserer ikke myndighetene på det som monner: Hvor mye vi kjøper?

Forslaget om å kutte rødt kjøtt skaper overskriftene, men det finnes tiltak med mye større klimaeffekt. De nevnes ikke i Klimakur 2030.

Vi skal ikke fordømme forbruk. Poenget er at den forbruksorienterte levemåten tilbyr for lite glede og tilfredsstillelse.

Jeg bruker heller fridagen til frivillig, politisk arbeid enn til å marsjere for økt kjøpekraft.

Norge oppfyller knapt den eneste forpliktelsen vi har etter FNs biomangfoldkonvensjon. Det står dårligere til med norsk natur enn regjeringen rapporterer, og behovet for innsats er mye større.

I en tid der vi leter etter klimasmarte løsninger, møt min 91 år gamle mormor, Ella Annie Ruth Hatlebrekke.

Vi mister arter og naturområder i rekordfart, og hovedårsaken er arealbruken vår. Samtidig bruker vi jorda til å produsere mat som aldri blir spist.

Miljøbevegelsen vokser. Kravene skjerpes. Ungdommen gjør opprør. Er det en forbigående stemningsbølge eller starten på en revolusjon?

Fra skogen i øvre Telemark lages vakre møbler som skal vare i generasjoner. Se håndverket til Christian Udjus, og hør hva han tenker om manuelt arbeid.

Erna sier at Høyre føler seg alene om å snakke om verdiskapning. Like greit. Det er snakk om en verdiskapning du får lite igjen for, som i tillegg spiser opp kloden vår.

Plastrydding er enkelt, men avgjørende. Dyr og natur blir reddet. Men vel så viktig: Holdninger blir skapt. Folk som rydder plast kaster ikke plast.

En svær og voksende industri av spinnmøller maler virksomheter grønne. Dessverre går ikke myndighetene bare på spinnet, men blir noen ganger også en del av mølla.

Jeg forstår fristelsen av moderne skogdrift, der man knapt trenger å løfte en finger. Resultatet blir likevel uheldig for både natur, klima, skogeierens bunnlinje og sluttbrukeren i det lange løp.

Konferansen til Forskningsrådet og Aftenposten bygget på premisset “Hvordan tjene penger på å redde verden?” Ikke “bør vi”, ikke “kan vi”, men “hvordan”, skriver Henrik Olav Mathiesen.

I fjor valgte jeg å tappe vår hylleblomstdrikk som konsentrat på 10 liters dunker i stedet for tusenvis av glassflasker. I økonomisk regnskap ulogisk men i dette «grønne» regnskap, i min egen samvittighet, et kanonvalg.

Sirkulær økonomi og det grønne skiftet krever spisskompetanse, sies det. Min skredder Sami i Amman åpnet øynene mine for at mye av den kompetansen har vi allerede, ikke minst blant innvandrere. Vi bare bruker den ikke.

Invester i klærne dine. Reparer klærne dine. Og så kan du gå på en av de over 120 klesbyttefestene lørdag 6. april.

Tale under seminaret «Civil Society for rEUnaissance», 21. februar 2019.

Etisk Bankguide har tvunget en rekke banker til å ta etikkarbeidet mer på alvor. Bedringer både i topp og bunn av skalaen viser at flere har tatt viktige grep. Press fra bankkundene er endel av årsaken, skriver Anja Bakken Riise.

Vi som vet hvor alvorlig situasjonen er og ønsker å påvirke andre, vil svekke overbevisningskraften i vårt budskap hvis vi ikke forsøker å leve som vi lærer.

Det er bra om folk känner skuld när de flyger. Då är de ett steg närmare att avstå. Då har vi börjat bryta upp flygnormen.

Skattefradraget for reklameutgifter koster staten 4-5 milliarder kroner i året og bidrar til at noen av våre mest kreative hoder fristes til å bruke talentene sine for å øke forbruket vårt.

Hvorfor skal virksomheter som bidrar til ødeleggelser av natur, miljø og klima få lov til å reklamere på kommunal grunn?

En ny versjon av Etisk bankguide er publisert. Den kan gi et viktig blikk på bankenes aktiviteter, men ser ut til å mangle et realistisk bilde av hva mennesker gjør i forbrukerrollen.

Det må være underlig å bo i den fattige delen av verden og se at menneskene som bor i den rike delen av verden først bruker enorme summer på å kjøpe ubrukelige ting, og deretter klager over at de drukner i de samme tingene.