Forbrukets rolle for klima og miljø

Til syvende og sist er det forbruket vårt som gjør at vi koker kloden, lager plastgrøt i havene og dreper insektene. Hvordan skal vi endre det?

Pan

Mens temperaturen på kloden øker, selger en av de mest forurensende industrien i verden klær som er billigere enn noen gang, skriver Marit Worpvik.

Pan

Noen av verdens største selskaper hindrer oss i å reparere varene deres, skriver Ellen Paalgard

Pan

Når resirkulering blir grønnvasking

Om du kjører med bil til et kjøpesenter for å handle et resirkulert plagg, har allerede den minimale klimagevinsten gått opp i spinningen. Hvorfor fokuserer ikke myndighetene på det som monner: Hvor mye vi kjøper?

For abonnenter

Å dempe BNP-vekst vil ha større effekt enn ethvert av Klimakurs tiltak, skriver Eivind Hoff-Elimari

Velstand

En ny, alternativ hedonisme

Vi skal ikke fordømme forbruk. Poenget er at den forbruksorienterte levemåten tilbyr for lite glede og tilfredsstillelse.

Pan

Norsk kjøpekraft er en trussel for kloden. Så gi meg heller tid, skriver Margrete Kvalbein

Pan

Den nasjonale livsløgnen om naturen

Norge oppfyller knapt den eneste forpliktelsen vi har etter FNs biomangfoldkonvensjon. Det står dårligere til med norsk natur enn regjeringen rapporterer, og behovet for innsats er mye større.

For abonnenter

Mormors tips mot forbrukerskam

I en tid der vi leter etter klimasmarte løsninger, møt min 91 år gamle mormor, Ella Annie Ruth Hatlebrekke.

Pan

1/3 av maten havner i søpla. La oss ta opp kampen mot matsvinn!

Vi mister arter og naturområder i rekordfart, og hovedårsaken er arealbruken vår. Samtidig bruker vi jorda til å produsere mat som aldri blir spist.

Pan

Det siste årets vekst i miljøengasjementet tyder på at det er ekte opprør i lufta, skriver Knut Falk Qvigstad

For abonnenter

Møbelkunst fra den norske skogen

Fra skogen i øvre Telemark lages vakre møbler som skal vare i generasjoner. Se håndverket til Christian Udjus, og hør hva han tenker om manuelt arbeid.

Pan

Høyre føler seg alene om å snakke om verdiskapning. Det er like greit. Deres verdibegrep spiser opp kloden vår, skriver Mathias Juell Johnsen

Pan

Alliansen mellom EU og en gåsnebbhval har satt mange ting i bevegelse, skriver Rasmus Hansson

Pan

Det viktigste i kretsløpet av ord om bærekraft og klima­engasjement, er å FRAMSTÅ grønne, skriver Karl-Fredrik Tangen

Pan

Et skogbruk som er godt for både natur, klima og sysselsetting

Jeg forstår fristelsen av moderne skogdrift, der man knapt trenger å løfte en finger. Resultatet blir likevel uheldig for både natur, klima, skogeierens bunnlinje og sluttbrukeren i det lange løp.

DEBATT

Forskningsrådets begrensede horisont

Konferansen til Forskningsrådet og Aftenposten bygget på premisset “Hvordan tjene penger på å redde verden?” Ikke “bør vi”, ikke “kan vi”, men “hvordan”, skriver Henrik Olav Mathiesen.

Pan

Dunk eller miniflaske? En lokal drikkevare­produsents dilemma

I fjor valgte jeg å tappe vår hylleblomstdrikk som konsentrat på 10 liters dunker i stedet for tusenvis av glassflasker. I økonomisk regnskap ulogisk men i dette «grønne» regnskap, i min egen samvittighet, et kanonvalg.

Pan

Sirkulær økonomi er min skredder Sami i Amman

Sirkulær økonomi og det grønne skiftet krever spisskompetanse, sies det. Min skredder Sami i Amman åpnet øynene mine for at mye av den kompetansen har vi allerede, ikke minst blant innvandrere. Vi bare bruker den ikke.

Pan

Hvordan kle seg rett

Invester i klærne dine. Reparer klærne dine. Og så kan du gå på en av de over 120 klesbyttefestene lørdag 6. april.

Talen som kan forandre verden

Mitt navn er Greta Thunberg

Her er ordene som er i ferd med å revolusjonere verden, den svenske 16-åringens tale i EU den 21. februar 2019.
Last flere saker