Mitt navn er Greta Thunberg

LES også legendariske Rachel Carsons råd til voksne og barn her.

Mitt navn er Greta Thunberg, jeg er en klimaaktivist fra Sverige, og sammen med meg her i dag har jeg – hvis dere kan komme opp – Anuna, Adélaïde, Kyra, Gilles, Dries, Toon og Luisa.

Titusener av barn og skoler streiker for klimaet i Brussels gater.
Hundretusenvis gjør det samme over hele verden.
Vi skolestreiker fordi vi har gjort hjemmeleksene våre. Og noen av oss er her i dag.
Folk sier alltid til oss at de er så håpefulle. De håper at de unge skal redde verden, men det kommer vi ikke til å gjøre. Det er rett og slett ikke nok tid igjen til å vente på at vi skal bli voksne og få makt til å bestemme. For innen 2020 må vi ha vendt utslippskurvene bratt nedover.

Det er bare ett år til.
Vi vet at de fleste politikere ikke vil snakke med oss. Det er greit, vi ønsker ikke å snakke med dem heller.
Vi vil at de skal snakke med forskerne i stedet. Lytt til dem, for vi gjentar bare det de sier, og det de har sagt i flere tiår.
Vi vil at dere skal følge Parisavtalen og IPCC-rapportene.
Vi har ingen andre manifester eller krav. Samle dere bak vitenskapen, det er det vi krever.
Når mange politikere snakker om skolestreiken for klimaet, snakker de om nesten alt annet enn klimakrisen.

(talen fortsetter under bildene)

Mange forsøker å gjøre skolestreiken til et spørsmål om hvorvidt vi går inn for skulking, eller om vi burde gå tilbake til undervisningen eller ikke.
De finner på alle mulige slags konspirasjoner og kaller oss marionetter som ikke kan tenke på egenhånd.
De forsøker desperat å flytte fokus bort fra klimakrisen og endre samtaleemnet.
De vil ikke snakke om det, for de vet at de ikke kan vinne denne kampen. For de vet at de ikke har gjort hjemmeleksene sine, men det har vi.
Når man gjør hjemmeleksene sine, innser man vi trenger en ny politikk, vi trenger en ny økonomi hvor alt er basert på et raskt minkende og ekstremt stramt CO2-budsjett.

Men det er ikke nok.
Vi trenger en helt ny måte å tenke på.
Det politiske systemet dere har skapt handler bare om konkurranse.
Dere jukser når dere kan, for det eneste som spiller noen rolle er å vinne, å oppnå makt.
Det må ta slutt, vi må slutte å konkurrere med hverandre, vi er nødt til å samarbeide og dele planetens ressurser på en rettferdig måte.
Vi er nødt til å begynne å leve innenfor planetens begrensninger, fokusere på rettferdighet og ta noen skritt tilbake for alle levende arters skyld.
Vi er nødt til å beskytte biosfæren, luften, havene, jordsmonnet og skogene.

Det høres kanskje svært naivt ut, men hvis du har gjort hjemmeleksene dine, vet du at vi ikke har noe valg.
Vi må konsentrere alle våre krefter om klimaendringene, for hvis vi ikke gjør det, vil alt vi har oppnådd og alle fremskritt vi har gjort være forgjeves, og alt som vil stå igjen etter våre politiske ledere vil være det største sviket i menneskehetens historie.
De vil bli husket som de største forbryterne i historien, fordi de har valgt ikke å lytte og ikke å handle.
Men det behøver ikke å gå slik.
Det er ennå tid.
Ifølge IPCC-rapporten er vi omtrent 11 år unna en situasjon der vi setter i gang en irreversibel kjedereaksjon utenfor menneskelig kontroll.

For å unngå det, må endringer ingen har sett maken til gjennomføres i alle deler av samfunnet i løpet av det neste tiåret, inkludert en reduksjon av CO2-utslippene med minst 50 prosent innen 2030.
Og legg merke til at disse tallene ikke tar hensyn til en rettferdig fordeling, som er absolutt nødvendig for å få Parisavtalen til å fungere globalt, og de inkluderer heller ikke «vippepunkter» eller feedbackmekanismer, som den ekstremt virkningsfulle metangassen som slipper ut når den arktiske permafrosten tiner.
De forutsetter imidlertid negative utslippsteknikker på en enorm, global skala, som ennå ikke er oppfunnet, og som mange forskere er redd ikke vil være klare i tide, og som uansett ikke vil være i stand til å redusere CO2-utslippene så mye som antatt.
Vi er blitt fortalt at EU har til hensikt å forbedre utslippsmålene. I de nye målene går EU inn for å redusere utslippene av drivhusgasser til 45 prosent under 1990-nivået innen 2030. Noen sier at det er bra og ambisiøst. Men dette nye målet er fremdeles ikke nok til å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader Celsius.

(talen fortsetter under bildet)

Klikk her for å abonnere på Harvests ukentlige nyhetsbrev.

Dette målet er ikke nok til å beskytte fremtiden til barna som vokser opp i dag. Hvis EU skal gi et rettferdig bidrag til å holde seg innenfor et CO2-budsjett som respekterer togradersmålet, innebærer det minimum en reduksjon på 80 prosent innen 2030, og det inkluderer fly- og båttrafikk. Så det er omtrent dobbelt så ambisiøst som det foreliggende forslaget.

Handlingen som kreves er hinsides manifester eller partipolitikk.
Nok en gang feier de problemene de har skapt under teppet, for at vår generasjon skal løse dem og rydde opp.

Noen sier at vi kjemper for fremtiden vår, men det er ikke sant. Vi kjemper ikke for vår egen fremtid, vi kjemper for alles fremtid. Og hvis dere synes vi skulle vært på skolen i stedet, foreslår vi at dere tar vår plass på gaten og forlater arbeidet i streik. Eller enda bedre, at dere slutter dere til oss, så vi kan få fortgang i prosessen.

Og jeg beklager, men å si at alt kommer til å gå bra mens vi fortsetter å gjøre ingenting, er ikke et uttrykk for håp for oss. Faktisk er det det motsatte av håp. Likevel er det nøyaktig det dere fortsetter å gjøre. Dere kan ikke bare sitte stille og vente på at håpet skal komme; dere opptrer som bortskjemte, uansvarlige barn. Det virker ikke som om dere forstår at håp er noe man må gjøre seg fortjent til.

Og hvis dere fremdeles sier at vi kaster bort verdifull undervisningstid, la meg minne dere om at politikerne våre har kastet bort tiår gjennom fornektelse og handlingslammelse. Og siden tiden er i ferd med å renne ut, har vi bestemt oss for å handle.

Vi har begynt å rydde opp etter dere, og vi gir oss ikke før jobben er gjort.

Dette er en transkribert versjon av talen Greta Thunberg holdt under seminaret «Civil Society for rEUnaissance» i European Economical and Social Committee, 21. februar 2019. Klikk her for å se talen.