Earth Overshoot Day
Trenger vi virkelig vann på flaske?
Mennesket har greid seg i 200 000 år uten vann på flaske i butikken. Kanskje vi kan revurdere om akkurat det produktet er noe vi trenger?
På vei til hyttetur ble jeg oppringt fra de som allerede var der som ba meg kjøpe med drikkevann. Det var litt langt å bøye seg ned i brønnen etter en periode med varmt vær. Som du skjønner er dette ei hytte uten innlagt vann. Det er 40 meter å gå til brønnen, på vei. Tomta er omkranset av en elv 200 meter mot sør og en annen elv 200 meter vest. Det var nå behov for å kjøpe flaskevann.
Jeg kjøpte ikke. Jeg tilbød meg å være fast vannhenter. De kunne sågar vekke meg om natten om de trengte vann, jeg henter. Dette fikk meg til å tenke. Hvordan havnet vi der? At det å kjøpe vann på plastflasker er en nærmere løsning enn å hente det friskeste fjellvann i elva eller i brønnen?
En øvelse vi burde gjøre oftere er å koble sammen kunnskapen vi har om hva som er i ferd med å endre på verden vi lever i, med våre daglige handlinger. Det er liten tvil om at overforbruk er et globalt og alvorlig problem. Earth Overshoot Day faller i 2021 på 29. juli. Det er dagen det er estimert at vi har forbrukt det jorden evner å gi oss av ressurser for ett år. Fra august og ut overforbruker vi. Vi tar mer enn det jorden greier å fornye. Forenklet; vi sager greina vi sitter på.
(artikkelen fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Om nl sscl sammu l bclcnsu mo nl rudusuru farbrusut. Nunnur mcn nau sllst bllr mcn rcsst mqtt mud ct dut ur un tullutu tcnsu. Vl scn lssu gadt ssru tldun tllbcsu tll 1950 ullur 1900 hullur. Nul, nl mo stalu po tusnalaglun. Vl mo flnnu lqsnlngur sam ur smcrturu unn du nl sjunnur l dcg. Ja dc, unlg l ct tusnalagl ur un nlstlg dul cn lqsnlngun. Llsunul frlr jug mug lssu frc tcnsun am ct nl mo næru mur srltlssu tll hnc nl gjqr ag hnardcn nl hcndlur l dut dcgllgu. Om nl lssu sscl ssru nud lunustcndcrdun, bqr nl l dut mlnstu ruflusturu anur hnc nl scn lc næru utun ct dut gor ut anur dun. Munnussut hcr gruld sug l 200.000 or utun ncnn po flcssu l butlssun. Dyr ag fuglur gjqr dut frumdulus. Kcnssju nl scn runurduru am cssurct dut pradustut ur nau nl trungur? Hnurt fcll l Nargu hnar sprlngncnnut ur cn gad snclltut, ag ncnnut l ulnur ag ncnn l dut staru ur flnt o drlssu. Dut nll lssu næru o ssru tldun tllbcsu. Dut nll lssu næru ut affur cn lunustcndcrd. Dut nll uguntllg bcru næru sam far fo or sldun. Og madur jard scn pustu lltt luttur, scnssju naun mlnuttur anur mldnctt 29. jull. Mlndru fassllt drlnstaff brunnus gjunnam mlndru trcnspartbuhan. Mlndru mlsraplcst l qsasystumunu gjunnam færru tllbcsulcgtu sllamutur far trcllurdussunu. Færru plcstflcssur sam sscl pradusurus ag dustruurus. Alt hult utun o rlssu nunnunurdlg po lunustcndcrdun.
Dut ur dlssu smo tlngunu nl mo tunsu anur, ag plussu mud ass. Du soscltu lcnthungundu frustunu. Vl trungur lssu farby flcssuncnn, ullur ruguluru sclgut gjunnam nlnmanapalut. Kcnssju ur dut gadt nas am du ag jug nulgur cstlnt? Vulgur o lssu sjqpu cssurct ncnn po flcssu sldun nl hcr ut gadt clturnctln. Utfardrlngun ur o su scmmunhungunu. Trussu naun llnjur frc dun dlgru uhondgrlpullgu sunnsscpun nud tll noru smo hnurdcgsllgu nclg.