Hvordan kle seg rett

Har du noen gang sett i klesskapet ditt og hatt følelsen av å ikke finne noe å ha på deg. Samtidig som skap og skuffer så vidt lar seg lukke fordi de er fulle av klær du knapt nok kan huske å ha brukt? I så fall er du ikke alene – norske klesskap bugner og innsamlingsbokser for tekstil fylles raskere enn noensinne. For vi drukner i klær, 8 av 10 erkjenner at de kan ha problemer med å få stengt klesskapene sine.

I snitt har en norsk garderobe 359 klesplagg. 8 % av plaggene blir aldri brukt av noen, og totalt blir hvert femte plagg liggende så å si ubrukt. Mengden klær er viktig for hvor mye de brukes. Fretex Norge får inn nærmere 40 tonn med klær eneste hver dag, og nå har også flere kleskjeder begynt å samle inn tekstil til resirkulering. Visstnok kaster hver nordmann rundt 23 kilo klær i året.

Den internasjonale sko- og tekstilbransjen står allerede for nesten åtte prosent av de globale CO2-utslippene. Likevel har det aldri vært billigere å kjøpe klær. Store deler av tekstilbransjen er i stor grad basert på å en forretningsmodell hvor kleskjedene overproduserer klær – billige klær med kort levetid. Flere tekstilprodusenter har blitt tatt i å brenne flere tonn klær i året rett og slett fordi de ikke blir solgt. Med klimaendringene er sesongene blitt mer uforutsigbare for klesprodusentene, særlig i land som vårt eget med fire relativt korte årstider. Så med en mild og kort vinter kan hele kolleksjoner bomme, og da ikke bare på grunn av vær, men at den rett og slett bare ikke «slo an».

Plast i klær
Det er ikke bare klimagassutslipp fra klesproduksjon som er et problem med tekstilbransjen. Plast i klær er i høyeste grad et økende miljøproblem. I ditt eget klesskap har oppimot 35 prosent av klærne dine plast i seg, kunstfiber som polyester, nylon, spandex og akryl, og disse avgir mikroplast ved vask og slitasje. Ønsker du å bidra til mindre plast i naturen skal du kjøpe klær som er minst mulig syntetisk, og som gir minst mulig mikroplastutslipp. Tidligere trodde vi dette var klær som var miljøvennlige og mindre ressurskrevende enn bomullsproduksjon. Men nye studier som er gjort har vist ganske skremmende resultater: klesforbruket vårt er ikke bærekraftig.

Men hva fungerer?
For å kle seg mest mulig miljøvennlig må du å tenke på både hvordan du anskaffer deg klær, hvilke materialer de er produsert av og hvordan du tar deg av klærne dine. Velg heller å ha få plagg, plagg som gjør deg glad. Klær i naturmaterialer er bedre enn syntetiske materialer. Invester i klærne dine. Reparer klærne dine. Det sparer aller mest av klimagassutslippene. For selv om det utvikles nye metoder til å omdanne for eksempel tre til tekstil, uten kjemikalier, så har vi ikke nok skog til at alt kan produseres av tre.

Og når du anskaffer klær, kjøp brukt, og aller helst, bruk det du har, litt lenger. Vil du gjøre litt mer kan du delta på Den store klesbyttedagen 6. april. Ved å bytte reduserer vi behovet for å kjøpe nye klær, og dermed minsker vi både ressursforbruket og forurensingen vår kraftig. Hvis alle nordmenn byttet til seg tre plagg i året, i stedet for å kjøpe nytt, ville vi kuttet like mye CO2 som om alle bileiere i Norge lot bilen stå i fem dager.

På Den store klesbyttedagen I 2018 ble det arrangert mer enn 100 klesbyttefester og mer enn 25 000 plagg byttet hender i løpet av dagen. Det ga en besparelse på 175 000 kilo CO2, mellom 72 og 93 millioner liter vann og 18750 kilo kjemikalier, sammenlignet med å kjøpe nye klær. I år er det påmeldt mer enn 120 klesbyttemarkeder fra Lindesnes til Karasjok. Og bytting monner, det øker plaggenes leve- og brukstid, og det er noe av det beste vi kan gjøre for miljøet.

Finn din klesbyttedag her!