Kari Slaatsveen: Åtte år i Nordmarka

Ut av byen, nordlig retning, gjennom marka en fire mils vei mot Lunner, ligger ei hytte med mus i taket. Vi har vært der en stund og blir litt til. Disse tekstene kommer derfra.

For abonnenter

De siste dagene av året hører vi isen snakke

Det er vinter i Nordmarka nord.

For abonnenter

Mørket

«Ikke vær redd mørket,» sa faren min. Du tror det er farlig der fordi du ikke ser. Gå inn i det.

For abonnenter

Slakt i solnedgang

Mellom de høye trærne henger skogens konge uten hode. Det er oktober og elgjakt.

For abonnenter

Løft på hatten!

Det er gøy å plukke sin egen mat, men alt med måte og etterhvert gjerne med en klunk gin.

For abonnenter

Norsk rødt fe i soloppgang

Jeg våknet en morgen av at hun var i ferd med å ete badedrakten min.

For abonnenter

Kari Slaatsveen: Langsovere i juli

Jeg er en søvnig puppe av dun og falmet sengetøy. Jeg gleder meg til å sovne, jeg gleder meg til å sove. Jeg er en langsover. Til jeg våkner i skogen, en julinatt.

For abonnenter

Kari Slaatsveen: Eeen, too, treee

Det kommer dager der ellers greie melodier oppfører seg som soppsporer i hjernen, bakkene er seige, føttene blir tunge klumper som dasker pedalene rundt. Til det går over!

For abonnenter

Åtte år i Nordmarka I

Ut av byen, nordlig retning, gjennom marka en fire mils vei mot Lunner, ligger ei hytte med mus i taket. Vi har vært der en stund og blir litt til. Disse tekstene kommer derfra.