Løft på hatten!

Sopp.
Heterotrofe* organismer uten klorofyll med utvendig fordøyelse.
Mycota!
Fungi!
En muggen, men likevel storartet duft som med ett slår opp fra et søkk i terrenget, ved en veltet rot, bak en stein, under et tre!

Vi går rundrygget og mysende oppover i skauen, klatrer over et gjerde, bøyer oss under nakne greiner, klyver over nedblåste stammer.
Det er september og tåka ligger lavt over Nordmarka nord.
Ytterst på åskammen med utsikt over vannet, ligger et lag hvit-grå lav omkranset av tørr, høstrød lyng.
Området er på størrelse med en norsk platting.
Vi trår varsomt inn og legger oss på ryggen med tåka over ansiktet og all den rå, fuktige lufta i kjeften.
En maur krabber opp høyre arm, haster over brystet og marsjerer ned mot venstre hånd. Ei vevkjerring gynger som en skjør trampoline på det ene kneet mitt.
Jeg vil sove. Jeg vil bli lav. Jeg vil gå i dvale, jeg vil ligge her til våren tiner åsen og gjenoppliver oss alle.