Slakt i solnedgang

Ti jegere sitter på hver sin klappstol i hytteveggen.
Sola henger lavt og skarpt bak en nyslaktet elgokse.
Høsten og vinterens elgsteik, elgskav, elggryte, elgkjøttdeig, elgburgere og elgpølser henger mellom trærne.
Jaktbyttet når nesten ned til bakken. Det digre hodet og de brede klauvene er borte.
Lyse striper av fett, rød og rosa muskulatur, sener og bein.
Det henger en installasjon av kjøtt mellom to grantrær.
Bekken klukker, svartspetten hakker, orrfuglene pludrer, storlomen skriker, perleugla fløyter, hubroen roper, beveren gnager, kråkene skravler, men elgen er stort sett taus.
De levende lunter over myrene i det sola står opp og forsvinner inn i skogen. De døde henger etter bakbeina mellom trær.

Jegerne hilser til luene med øreklaffer, elgskrotten svinger så vidt i den klare lufta.
Oktober er med ett sjokkerende vakker.
Dyp rød lyng, skarpt gult løv, skarpe silhuetter av nakne trær mot lav,
ennå flekkvis varmende sol.
Dyrekroppen i motlys.
Iskrystaller i mosen, frosne blåklokker over seterbakken.