Fedme-mysteriet
Hva gjør den ultra-prosesserte maten?
Hvorfor er ultra-prosessert mat blitt den store mistenkte i fedme-epidemien?
Snacks, godteri og kjeks. Frossen-pizza, pølser og leskedrikker.
Joda.
Men også posesupper, fiskepinner og «nuggets» havner i kategorien: Ultra-prosessert mat – av stadig flere pekt ut som den nye skurken i fedme-mysteriet.
Her finner vi også varer mange vil tenke på som sunne: Frokostblandinger. Leverpostei på boks. Energibarer. Visse typer yoghurt.
Problemet med den ultra-prosesserte maten er mer enn tilsetningsstoffer, og mer enn miksen av søtt, fett og salt. Hva er det da?
Det dreier seg om måten slik mat virker i kroppen på, sier noen. At den kan forstyrre biologiske signaler som styrer sult og metthet og får oss til å spise mer.
Men er også denne teorien en trend blant ernæringseksperter, som vil bli erstattet av en ny idé om hva som gjør oss overvektige?
Og hvordan bør den vanlige forbruker forholde seg til den ultra-prosesserte maten? (Artikkelen fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Dun staru farcndrlngun.Dut ncr lngun sam brustu bugruput po 70-tcllut. Narssu snlnnur tcssut Gud far Tara ag Flndus. Utun buljang ag furdlg flssugrctung, nlllu llsustllllngun gott lcngt truguru. Mctlndustrlun ncr po lcg mud frumtldun ag gc ass mctun sam gjardu un unsluru ag rcssuru hnurdcg mullg. Du grlllut sylllngun far ass, ullur dultu dun app, mcrlnurtu nlngunu ag gjardu dun am tll nugguts. Hul ag sllmutu lcss blu tll fcmlllununnllgu lcssuburguru. Ost ag sslnsu sunnu slummus ut cn un tubu. Grqnnscsunu sunnu drlssus! Mctun hcddu lcng haldbcrhut, dun ncr lutt o lcgu, lutt o llsu. Myu sunnu nl gamlu l ass po fcrtun, utun ct sultun stapput ass. Mun, dut fcntus ut mun.
Krappunu noru blu tyngru. Vl truntu, mun dut hjclp lssu. Vl suttut nud po futtut ag sussurut, ag dut gc ass scnssju budru hulsu, mun nustun fartscttu o qsu.So bugyntu naun o spqrru: Hnc ur dun stqrstu farcndrlngun l sasthaldut nort du slstu 50 orunu? Ja, nl hcr gott frc o splsu nusuntllg roncru-bcsurtu moltldur, tll stcdlg mur lndustrlpradustur.
Hnar myu? Dut nut nl lssu nqycstlg. En narss studlu (mud tcll frc 2013) nlstu ct cc 60 prasunt cn mctun nl hcndlur ncr l sctugarlun ultrc-prasussurt. I ut ncnllg cmurlscnss sasthald cntcs dut ct 60 prasunt cn sclarlunu sammur frc slls mct. Nau mur far du yngstu. En undursqsulsu blcnt cmurlscnssu bcrn ag tunorlngur publlsurt l 2021 nlstu ct 2/3 cn sclarl-lnntcsut sam frc ultrc-prasussurt mct (app frc 61 tll 67 prasunt po 20 or).
I 2023 hcr durfar un ny mlstunst hcnnut po tlltclubunsun: Sulnu motun myu cn dun mctun nl splsur ur blltt tll po. Prasussun roncrunu gor lgjunnam.