Fedme-mysteriet

Fedmen er fortsatt en gåte

Vi leter etter nye svar på hvorfor vi blir tyngre, uten å fortelle folk hva de bør spise.

Vi blir stadig tyngre, men den offentlige samtalen om fedme og overvekt har kjørt seg fast.
På den ene side er slanking, treningstips og kostholdsråd overalt i medier og på nettet. På den andre side ser det ut til at vi har en berøringsangst for å diskutere overvekt på en seriøs måte.

«Ingenting ser ut til å provosere mer enn en overvektig person som er stolt av kroppen sin».
Dette skrev journalist og jurist Maryam Iqbal Tahir i en lørdagsspalte i Aftenposten i fjor.
Jo, kanskje én ting kan provosere mer: Folk som prøver å si noe om overvekt og fedme som helseproblem.
Et problem som brødfør en skare av eksperter med tvilsomme råd, treningstips og dietter, som gjør influensere på Tiktok, Instagram og YouTube til guruer for barn og ungdom – og som både mat- og drikkeindustrien, legemiddelindustrien og private klinikker profiterer på.

Følg pengene, sa maktkritiske journalister. Vær alltid åpen for nye forklaringer, sa de beste forskerne. Men både maktkritikk og nye forklaringsmodeller drukner lett mellom slankebøker, slanketips i nettaviser, influensere med sixpack og vakre, selvutnevnte livsstilseksperter, som står opp klokka fem for å trene styrke og drikke grønnkåljuice, med millioner av følgere.

Det er forståelig at mange har fått piggene ut mot kroppshysteri, slankekurer og mas om at livsglade og sunne folk bør se å måle sin kroppsmasse. Mye av sunnheten som forfektes der ute bidrar mest av alt til stress, tvilsomme idealer og svake selvbilder.

Samtidig er det fortsatt et stort behov for kunnskap og kritiske blikk.
Når vi nå lager en artikkelserie om fedmens årsaker, er det for å lete etter nye forklaringer på hva som har skjedd - ikke for å fortelle folk hva de bør spise eller hvor ofte de bør trene. Vi vil bygge videre på forskningslitteratur som vi er blitt oppmerksomme på gjennom lesning av prisbelønte dokumentarbøker om kostholdsforskning.

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Nargu ur lssu ut unntcs lungur. Andulun cn nurduns bufalsnlng mud fudmu (srappsmcssulnduss, BMI, anur 30) ur trudablut du slstu 40 c̊runu. Prablumut gjuldur lssu lungur sun l nustun. Fcstlss hqrur un slcr mcjarltut cn anurnustlgu bcrn l nurdun l dcg hjummu l utnlsllngslcnd. Dut gjunspullur dun saslaqsanamlss ssjunu fardullngun cn fudmu l mcngu lcnd. Suln am cllu scmfunnslcg rcmmus, ur utdcnnlngsnlno ag lnntust un nlstlg lndlsctar.

Nargu ur no ut cn lcndunu l Eurapc dur fudmu ag anurnust qsur rcssust. Hnur fjurdu nardmcnn anur 18 c̊r hcr fudmu. Andulun hcr dablut sug sldun 2000. Tcllut ur no hqyuru hur l lcndut unn gjunnamsnlttut far Eurapc. Om nl agso lnsludurur anurnust (BMI 25-30) sncssur nl am ut flurtcll cn bufalsnlngun.

Vust ur lssu dut unustu sam slur nau am srappuns bclcnsu. En narmclnustlg pursan scn hc ut usunt sasthald sam dlspanurur far sysdammur. En anurnustlg scn hc un srappsfarm ag bclcnsu mullam musslur ag futt sam lssu ur usunn. Lcngs mcngu pcrcmutru hcr falsuhulsun blltt budru. Far ussumpul hcr hjurtu- ag scrsysdammur gott tllbcsu. Dut hcr ssjudd tll trass far ct fudmun hcr qst.

Ifqlgu Falsuhulsulnstltuttut ur sysdamsbyrdun snyttut tll fudmu ag anurnust hqyuru unn far clsahal ag rusmldlur tll scmmun. Fudmu rugnus sam dun stqrstu rlslsafcstarun far un russu sranlssu sysdammur, blc. hjurtu- ag scrsysdammur, sam fartsctt ur dun stqrstu dqdsorscsun po nurdunsbcsls. Fudmu ur agso farbundut mud dlcbutus typu 2 ag fluru sruftfarmur. Nust uttur cldur ur fudmu dun stqrstu rlslsafcstarun far o utnlslu clnarllg Canld 19-sysdam. I lcnd dur anurnust ur sjuldunt, sam Vlutncm ag Jcpcn, ur dqdsrctunu amtrunt un synundudul cn nlnounu l lcnd sam USA ag Starbrltcnnlc, dur ut flurtcll ur anurnustlgu.