Mer enn 1100 eksperter oppfordrer til motvekst

Koronapandemien har allerede krevd mange liv og det er usikkert hvordan den vil utvikle seg videre. Mens arbeiderne i frontlinjen for helseomsorg og basisforsyning tar seg av de syke, kjemper mot spredning av viruset og opprettholder elementære samfunnsfunksjoner, har en stor del av økonomien stoppet opp. Situasjonen er lammende og smertefull for mange. Den skaper frykt og gjør oss bekymret for mennesker vi er glade i og fellesskap vi er en del av. Men pandemien gir oss også en mulighet til å sammen tenke nytt rundt hvilken framtid vi vil ha.

Krisen som ble utløst av koronaviruset har allerede eksponert mange av svakhetene med vår vekstbesatte, kapitalistiske økonomi – utbredt økonomisk usikkerhet, et helsesystem som i mange land har forvitret gjennom år med nedskjæringer, og undervurdering av mange av samfunnets viktigste yrker. Dette krisetilbøyelige systemet, basert på utbytting av mennesker og natur, har likevel vært ansett som normalt. Selv om verdensøkonomien produserer mer enn noen gang, klarer den allikevel ikke å ta hånd om verken mennesker eller planeten. Isteden konsentreres rikdom hos et fåtall mennesker mens planeten raseres. Hvert år dør millioner av barn av årsaker som kunne vært forebygget, 820 millioner mennesker er underernærte, det biologiske mangfoldet og økosystemer forringes, og klimagassutslippene fortsetter å øke. Konsekvensene av den menneskeskapte globale oppvarmingen er havstigning, ødeleggende stormer, tørke og branner som ødelegger hele regioner.

I årtier har den dominerende strategien for å håndtere disse problemene vært å overlate økonomisk fordeling hovedsakelig til markedskreftene og å redusere miljøødeleggelsen gjennom frikobling og grønn vekst. Dette har ikke fungert. Vi har nå en mulighet til å bygge på erfaringene fra Koronakrisen: fra oppblomstringen av nye former for samarbeid og solidaritet, til en nyvunnet verdsetting av det som holder samfunnets grunnleggende funksjoner i gang – som helse- og omsorgsarbeid, matforsyning og avfallshåndtering. Pandemien har også vist en handlekraft hos statlige myndigheter uten sidestykke i moderne fredstid, og vist hva som er mulig når det finnes vilje til å handle: ubestridt omrokkering av budsjetter, mobilisering og omfordeling av penger, rask utvidelse av de sosiale velferdssystemene, eller husrom stilt til rådighet for de hjemløse.

Samtidig er vi nødt til å være oppmerksomme på problematiske autoritære tendenser, deriblant masseovervåkning og invaderende teknologier, stenging av grenser, restriksjoner på forsamlingsfrihet, og katastrofekapitalismens utnytting av krisen. Vi er nødt til å motarbeide disse tendensene, men det er på langt nær nok. Ved å bygge på tidligere erfaringer og de utallige sosiale og solidariske initiativene som har spiret verden over de siste måneder kan vi nå starte en omstilling til et radikalt annerledes samfunn, framfor å tvinge den ødeleggende vekstmaskinen i gang igjen. Istedenfor å redde de store selskapene, som under og etter finanskrisen i 2008, kan vi nå legge til rette for en økonomi som tar vare på mennesker og planeten, og komme ut av krisen med politiske grep rettet mot nøysomhet, snarere enn ytterligere innstrammingspolitikk.

Vi som har signert dette brevet foreslår derfor fem prinsipper for en gjenoppstarting av økonomien og som basis for å skape et rettferdig samfunn. For å utvikle nye røtter for en økonomi som tar vare på alle, er vi nødt til å:

1. Sette livet i sentrum for våre økonomiske systemer
I stedet for økonomisk vekst og sløsende produksjon må liv, helse og velvære prioriteres. Mens noen deler av økonomien, som fossilbransjen, militæret og reklamebransjen må fases ut så fort som mulig, må andre sektorer, som helsevesen, utdanning, fornybar energi og økologisk jordbruk fremmes.

2. Radikalt revurdere hvor mye og hvilke typer arbeid som er nødvendig for et godt liv for alle
Vi må legge mer vekt på omsorgsarbeid og verdsette de yrkesgrupper som har vært uunnværlige under koronakrisen. For å sikre en rettferdig overgang må arbeidere fra ødeleggende industrier få tilgang til opplæring for nye typer jobber i regenerative og grønne næringer. Samtidig bør den samlede arbeidstiden reduseres og ordninger for arbeidsdeling innføres.

3. Organisere samfunnet rundt forsyning av nødvendige varer og tjenester
Samtidig som det materielle forbruket og reisevirksomheten må reduseres, må vi også sikre grunnleggende menneskelige behov, som retten til mat, bolig og utdanning gjennom universelle velferdstjenester eller borgerlønn. Videre bør det innføres en demokratisk bestemt øvre og nedre grense for inntekt.

4. Demokratisere samfunnet
Demokratisering betyr at alle må kunne delta i prosesser som påvirker deres egne liv. Dette gjelder særlig økt deltakelse fra marginaliserte grupper i samfunnet, samt å inkludere feministiske prinsipper i politikken og i det økonomiske systemet. De globale konsernenes og finanssektorens makt må drastisk reduseres gjennom demokratisk eierskap og kontroll. Samtidig må kommersialiseringen og finansialiseringen av sektorer som har å gjøre med grunnleggende behov som mat, bolig, helse og utdannelse opphøre. Økonomisk aktivitet basert på samarbeid, f.eks arbeider-eide kooperativer, må fremmes som en del av demokratiseringen av samfunnet.

Økonomisk aktivitet basert på samarbeid, f.eks arbeider-eide kooperativer, må fremmes som en del av demokratiseringen av samfunnet.

5. Basere politiske og økonomiske systemer på solidaritetsprinsippet
Omfordeling og rettferdighet – transnasjonalt, interseksjonalt og mellom generasjoner – må danne grunnlaget for en forsoning mellom nåværende og framtidige generasjoner, mellom forskjellige sosiale grupperinger innenfor en nasjon, og mellom nasjoner i det globale nord og det globale sør. Det globale nord kan ikke lenger fortsette med sin utnytting av det globale sør og må gjøre opp for tidligere utnytting. Klimarettferdighet må være det styrende prinsippet i en rask sosial-økologisk omstillingen av samfunnet.

Så lenge vi lever i et økonomisk system som er avhengig av vekst kommer en nedgang i økonomien til å være svært ødeleggende. Det verden istedet trenger er degrowth – motvekst – en planlagt, men fleksibel, bærekraftig og rettferdig nedskalering av økonomien, som gir oss en framtid der vi kan leve bedre med mindre. Krisen vi nå er oppe i har vært brutal for mange og rammer de svakeste hardest, men den gir oss også muligheten til å reflektere og tenke nytt. Krisen kan gjøre det mulig å forstå hva som virkelig er viktig og den har også vist utallige eksempler og potensialer som kan bygges videre på. Motvekst, både som begrep og som en bevegelse, har reflektert rundt disse temaene i over et tiår og har utviklet et omfattende rammeverk for hvordan vi kan skape et samfunn basert på andre verdier, som bærekraft, solidaritet, likestilling, rettferdighet, direkte demokrati, gemyttlighet og livsglede.

Arbeidsgruppen for det åpne brevet: Nathan Barlow, Ekaterina Chertkovskaya, Manuel Grebenjak, Vincent Liegey, François Schneider, Tone Smith, Sam Bliss, Constanza Hepp, Max Hollweg, Christian Kerschner, Andro Rilovi, Pierre Smith Khanna, Joëlle Saey-Volckrick.