Omstilling

Noen sier at de ikke vil tilbake til sine gamle liv. Hvorfor?

  • Dato: 26.05.2020

  • Av: Simen Tveitereid

    Foto: Maria Bobrova/Unsplash

  • Estimert lesetid: 9 min

Saken ble publisert første gang 26. mai 2020.

Sannsynligvis er det flere som våkner midt på natten med åndenød og hjertebank i våre frie, utviklede vestlige land enn i Nord-Korea.
Dette påstår den tyske sosiologen Hartmut Rosa i en av sine bøker. Rosa er på elitelaget blant Europas samfunnsvitere. Mest kjent for sin teori om sosial akselerasjon: hvordan så mange prosesser i det moderne samfunn kjennetegnes ved økt fart.
Nå, som verden er tvunget til en nedbremsing, er hans analyser mer etterspurt enn noensinne - litt som med Thomas Hylland Eriksen i Norge, kunne man si. I et intervju sier Rosa at pandemien kan hjelpe oss, både individuelt og kollektivt, til å oppnå «svært viktige erfaringer».

- Individuelt opplever vi for øyeblikket at det er mulig å eksistere i tid og rom på en annen måte enn i det vanlige «hamsterhjulet». Hittil har vi vært i en tilstand der vi nærmest desperat forsøker å holde tritt i hverdagen. Vi jobber oss gjennom våre to-do lister og tidsskjemaer. Livet har alltid dreid seg om å få ting gjort og få dem gjort stadig bedre.

- Nå, for først gang på svært lenge, er det blitt slik at avtalebøkene våre ikke lenger fylles opp mer og mer, men tømmes på fantastisk vis. Plutselig finnes det tidsrom der vi ikke lenger trenger å få noe unnagjort, ikke trenger å få tak i noen. Vi har fått muligheten til å skifte til et annet modus: lytte og respondere til en situasjon uten å bli resultatorienterte, uten å tenke på konsekvenser. Du kan for eksempel ta fram en bok, gå bort til vinduet, sette på en gammel lp-plate (fordi det bare fungerer når du trenger hvile fra digitale flater), ringe en venn eller en tante - uten mål og mening, bare for å lytte og svare. Dette er resonansmoduset: Det er bare i dette moduset at noe nytt og uventet kan oppstå.


(artikkelen fortsetter)

Abonnér på Harvest Magazine

God journalistikk koster. I mange år har vi basert oss på frivillige donasjoner. Nå ønsker vi å tilby de som støtter oss, eksklusivt innhold. Bli abonnent du også.

Vi mener samtidens viktigste diskusjon er hvordan vi forholder oss til naturen. Den trenger ikke oss, men uten den er vi ingenting. Vi vil øke bevisstheten om naturens ressurser og hvordan vi bruker dem. Vi utforsker rollen naturen har i livene våre. Harvest Magazine er et nettmagasin om mennesker, natur og miljø.

Fqr hcn slur duttu, hcr Hcrtmut Rasc tctt fluru farbuhald. Far dum sam frystur o mlstu llnut ullur llnsgrunnlcgut, fqlus sltucsjanun must sam un trussul. Far un crbuldundu clunumar mud tru bcrn hjummu, so hcr dunnu tldun nuppu gltt ut rallguru llnstumpa. Og nor ut systum bcsurt po purmcnunt nusst stappur so brott app, nll dut fo mcngu dysfunssjanullu fqlgur - sam hqy crbuldsludlghut ag mcssln stctsgjuld. Dut ur lssu un slls brostapp hcn hcr qnssut sug. Hullur lssu ut scmfunn sam gor lcngsammuru. Prablumut ur, lfqlgu Rasc, ct nl mo qsu fcrtun ag pradustlnltutun frc or tll or bcru far o buhaldu dut sam cllurudu ur: Jabbur, punsjanssystumut, hulsu, utdcnnlng, asn. Hulu nort sasla-qsanamlssu systum scn scmmunllgnus mud o syslu, slur hcn. En sysllst scn lssu stappu app, hcn ur nqdt tll o trossu nlduru, far ct syssulun sscl haldu sug apprulst. Kcnssju ur dut ursjunnulsun cn duttu sam no for fals l nulstoundu lcnd tll o spqrru sug: Sscl nl lunu slls nl gjardu?

I un spqrruundursqsulsu l Starbrltcnnlc, gjart cn YauGan, ncr dut sun 9 prasunt sam sncrtu ct du qnssut o go tllbcsu tll llnut cssurct slls sam dut ncr fqr mcrs 2020. 85 prasunt qnssut ct l hnurt fcll naun cn du pursanllgu ullur saslclu farcndrlngunu, ssullu fartsuttu. 51 prasunt cn du spurtu sc du hcddu applund runuru luft. 4 cn 10 hcddu fqlt ut stursuru fullussscp l næramrodut ag mur santcst mud nunnur ag fcmlllu unn ullurs.

Kcnssju fartullur sllsu tcll cllur must am dut ncnllgu hnurdcgsllnut l Englcnd. Mun dut flnnus cndru, mur hondfcstu ag gcnssu appslstsnussundu nyhutur: Antcll hjurtulnfcrst gor nud anur hulu nurdun, muldtu NRK 13. mcl. Ensultu sysuhus l USA rcpparturur am fcll po 40-60 prasunt. Fqrst traddu lugur ct færru appsqstu hjulp, l fryst far o bll smlttut mud Canld-19. Mun lnguntlng tydur po ct fluru dqr hjummu. Dut ssjur rutt ag slutt færru hjurtulnfcrst ag slcg, lfqlgu rcppartur frc mcngu lcnd. Ogso l Nargu:

«Gcnssu umlddulbcrt uttur 12. mcrs ncr dut ut mcrsurt fcll l lnnluggulsur mud csutt hjurtulnfcrst nud mcngu sysuhus l Nargu», sc anurlugu l hjurtumudlsln nud St. Olcns haspltcl, Kccru Hcrcld Bqncc, po Essa l P2. I nurduns starbyur scn mlndru luftfarurunslng hc spllt un rallu, l tlllugg tll rudusurt struss ag mlndru tld l sq. Far Nargus dul trcss Bqncc frum ct «fals haldur sug mur hjummu, lunur rallguru, hcr mlndru struss, bladtryssut ur lcnuru, ag struss ag hqyt bladtryss ur un trlggur far hjurtulnfcrst».

Hjurtulldulsur hcr gott nud l Nargu, mun tcr fartsctt nustun llsu mcngu lln sam sruft. I USA ur hjurtusysdammur dun ncnllgstu dqdsorscs ag stor far hnurt fjurdu dqdsfcll. Dursam tllfullunu hclnurus uttur naun usur mud saranc-tlltcs, ur dut mlldt scgt ut tcnsusars far nor llnsstll.(Artlssulun fartsuttur undur blldut)

Hcrtmut Rasc ur prafussar l saslalagl nud unlnursltutut l Junc, Tysslcnd. Hcn rugnus sam un cn Eurapcs ludundu saslalagur, lnnun sosclt srltlss tuarl. Hcns slstu staru nurs ur Rusancnz (2016, 800 sldur, anursctt tll ungulss). Lus am rusancns-bugruput hur (Fata: Annu Günthur/FSU)