Vindpark i hubroparadis

I snart to år har Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) latt være å behandle søknader om etablering av nye vindkraftverk, først i påvente av Nasjonal rammeplan for vindkraft, som ikke endte opp med å bli vedtatt, og nå under behandlingen av ny stortingsmeldingen om vindkraft. I mellomtiden har vindkraftselskapene holdt en lav profil, og jobbet i det skjulte med nye prosjekter. De har inngått avtaler med villige grunneiere og lagt sine planer.

Disse prosjektene er underlagt plan- og bygningsloven, og vindkraftverkene må konsekvensutredes. Men først må det utarbeides melding med forslag til utredningsprogram, en forhåndsmelding, som sendes NVE og andre berørte myndigheter i tråd med NVEs veileder.

Nå sendes forhåndsmeldinger inn, og som jeg viser i det følgende eksempelet kan store konflikter «kamufleres» i disse. NVE kan fraråde en eventuell oppfølging fra utbyggers side, som ellers vil bli fulgt opp av konsekvensutredninger og søknad om konsesjon. Forhåpentligvis ser NVE de samme store svakhetene som jeg gjør, og skrinlegger prosjektet.

Både som flittig naturbruker, og som fylkesmannens viltforvalter gjennom 36 år, lærte jeg å kjenne mange av naturperlene Agder har å by på. Noen av de sterkeste opplevelsene hadde jeg i møte med verdens største ugle, hubroen, som står på den norske rødlista som sterkt truet. Flere av disse opplevelsene med hubro hadde jeg i grensetraktene mellom Rogaland og Agder, hvor jeg også kjenner flere hekkelokaliteter. Jeg registrerer nå at Norsk Vind Energi ønsker å bygge et svært vindkraftanlegg midt i dette «hubro-paradiset».

Når jeg leser den 55 sider lange forhåndsmeldingen som Norsk Vind Energi har sendt NVE for prosjektet så finner jeg pussig nok ikke ett ord om hubro. De rødlisteartene som her er nevnt som interessante i området er furukorsnebb, taksvale, sivspurv og bjørkefink. Alle disse fugleartene er langt vanligere og mindre sårbare enn hubro. Men nettopp hubroens høye sårbarhetsstatus og ømfintlighet for forstyrrelser gjør at hekkelokalitetene og leveområdene er godt skjermet for innsyn i Miljødirektoratets databaser. Men utbygger ville naturligvis fått klar melding om områdets betydning for hubro, og antydede hekkelokaliteter, om de hadde henvendt seg til fylkesmannens miljøvernavdeling.

Hubroen har dessverre gått igjen i svært mange vindkraftsaker, først og fremst fordi denne sky fuglen søker fredfylt åpen villmark, akkurat som vindkraftutbyggere.

Hubroen har dessverre gått igjen i svært mange vindkraftsaker, først og fremst fordi denne sky fuglen søker fredfylt åpen villmark, akkurat som vindkraftutbyggere. Rogaland er landets viktigste hubrofylke, med flest registrerte par. Likevel er det i Rogaland flest vindkraftanlegg er realisert. I vestre deler av Agder er allerede den beste hubrolokaliteten med flere par rasert gjennom Tonstad vindpark, og hubroen stod sentralt også i naboanlegget Buheii i Kvinesdal. Hubroens sårbarhet for vindkraft og andre menneskelig forstyrrelser er presentert flere ganger, blant annet her i Pan.

Hva er Bergeheia vindpark?

Planområdet til Bergeheia vindpark er på om lag 18,6 km2, hvorav den største delen av avgrenset område ligger i Sirdal kommune i Agder, men en flik på 2,5 km2 går inn i Lund i Rogaland. Her planlegges det å reise 55 vindturbiner som vil rage opp til 250 meters høyde. Siden planområdet ligger mellom 550 og 717 m.o.h. vil turbinene være synlige over store deler av Sørvest-Norge. Kartskissen under viser planområdet, som ligger vest for Sirdalsvannet.

Stadig flere har fått øynene opp for «lysorglene» som følger vindkraftanleggene. I forhåndsmeldingen leser jeg: «Vindturbiner defineres som luftfartshindre og utløser krav til lysmerking. Sterke og blinkende lys kan fremstå som forstyrrende elementer i landskap som ellers er lite preget av lyssetting. Lysene kan også bidra til at vindkraftverket blir visuelt dominerende over langt større avstander enn det som er tilfelle i dagslys.»

I tillegg kommer naturligvis mange andre negative effekter av slike anlegg, som store, uopprettelige arealinngrep, støy og annen forurensning og at området blir utilgjengelig for friluftsliv bl.a. på grunn av fare for iskast. Dessuten oppgir forhåndsmeldingen at det er et relativt stort omfang av registrerte kulturminner i og rundt avgrenset planområde, mange knyttet til stølsmiljøene på heiene.

Øykjeheia naturreservat er nærmeste nabo og berøres av planene

Mellom Sirdalsvannet og det planlagte vindkraftanlegget ligger Øykjeheia naturreservat, som ble opprettet i 1993. Øykjeheias spesielle skogtype er viktig å verne om. Men også det rike fugle- og dyrelivet som jeg sjøl har fått oppleve i området. I forhåndsmeldingen til Norsk Vind Energi er området kort omtalt som et barskogsreservat, og det meldes at det vil bli søkt unntak for å bryte vernegrenser og -bestemmelser.

Tilbake til hubroen

Kunnskapen om hubroen i denne landsdelen er stor. I 2011 startet prosjektet «Hubrotiltak i Agder» som et samarbeid mellom eiere av linjenettet i området, Norsk Ornitologisk Forening og Fylkesmannens miljøvernavdeling i Agder. Det aktuelle linjenettet anses å være en hovedtrussel for hubro. For å minske skaden er det i Agder gjort tiltak på mer enn 700 strømførende master. Prosjektet og samarbeidet er svært vellykket, og kunnskapen om hubroen kraftig hevet. Fylkesmannen kom i 2016 med en underveisrapport som utdypet dette, og på side 29 i rapporten finner vi kartet under, som viser hvor tettheten av hubro er høyest. Som det framgår av figuren, ligger det planlagte vindkraftanlegget i de tetteste hubroforekomstene i Agder. Uglas tette bestander fortsetter inn i Rogaland, men er ikke inntegnet her.

Hva så med naturmangfoldloven?

Naturmangfoldloven stiller store krav til kunnskap ved naturinngrep og at føre-var prinsippet anvendes når denne er mangelfull. Dessverre har vi sett mange eksempler på at energimyndighetene valser over disse kravene. Men det er svært interessant å merke seg at NVE nå signaliserer at de nå vil anvende et prinsipp i Naturmangfoldloven de tidligere har gitt blaffen i, nemlig § 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) som sier: «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» I Regjeringens ferske stortingsmelding nr. 28 (2019-20) er det også sagt at dette prinsippet skal vektlegges sterkere. Det betyr bl.a. at når hubroen skal vurderes i Bergeheia, så må det også tas hensyn til den enorme belastningen hubrobestandene allerede har blitt utsatt for gjennom utbygging av vindkraft i landsdelen.

Konklusjonen og anbefalingen

Det kan synes som om Norsk Vind Energi ikke har gjort hjemmeleksa si godt nok før de begynte å leite opp grunneiere her som kunne tenke seg å stille grunnen sin til disposisjon. Hvis de har gjort en like dårlig jobb på andre fagområder som de har gjort på biologisk mangfold, kan utbygger vente seg – som Ludvig i Flåklypa sier det, «nordavind fra alle kanter». Her bør de følge fjellvettregel nr. 8 og trekke seg rolig ut, og dermed spare både seg sjøl og oss engasjerte for frustrasjon, ressursøding og sinne – samt seg sjøl for kommende store utgifter. For kampen om Bergeheia vindpark vinner ikke Norsk Vind Energi!