Vi forguder våre kjæledyr, men har noen andre dyr til middag

Her forleden så jeg en grisetransport på nært hold for første gang. Vi var på samme overfart på Bastøfergen, Moss-Horten. Det var bare én grad ute, og de unge grisene romsterte inne i lastebilen, stresset, kalde og redde. De bløte, rosa trynene presset seg gjennom sprinklene i de små lukene, og en av grisenes skremte øyne møtte mine. Når du ser et annet dyr inn i øynene skjønner du at dere er så mye likere enn du er lært opp til å tro. Slik jeg ser hunden og katten min inn i øynene, slik jeg har stirret inn i store hesteøyne. Du skjønner at de tenker og føler, ikke akkurat hva, men noe. At de puster, hjertet deres banker, at de lever.

Grisene trakk nok inn sin første, friske luft og så sin første himmel, for 99 prosent av norske griser får aldri være ute. De tilbringer sine korte liv i trange, stimulifattige betongbinger, som vi nå enda en gang har fått bevist med grusomme bilder fra innsiden av norske grisefjøs. Dette er i sterk kontrast til grisene vi får se i filmen "Gunda", som viser et nydelig portrett av frilandsgrisene på Grøstad Gård. Kanskje er dette hvordan mange tror, eller naivt håper, at griser i Norge har det, men virkeligheten for nesten alle av landets griser er dessverre langt fra så idyllisk. Å se deres lidelse og vite deres skjebne, gjorde at jeg brast ut i gråt. Der sto jeg, med min elskede hund i bånd, og så på noen andre skapningers lidelse, urettferdige utnyttelse. For hva er egentlig forskjellen på en hund og en gris? Forskning har vist at griser faktisk er smartere enn hunder, rangert som det fjerde smarteste dyret i verden, og deres kognitive evner kan sammenliknes med tre år gamle menneskebarn. Den eneste forskjellen er vår holdning.

Ut i fra disse faktaene kan man ikke begrunne denne forskjellsbehandlingen. Men så er det dette med kultur og tradisjon og hva vi "alltid har gjort", da. Jeg forstår og anerkjenner at mennesker før i tiden måtte spise dyr for å overleve. Det samme må flere mennesker andre steder på kloden i dag. Menneskets dominans over andre arter har vært en forutsetning for mange av våre fremskritt. Og selvfølgelig gjør alle arter sitt ytterste for at deres art skal overleve og utvikle seg, det er grunnlaget for evolusjon. Men mange mennesker i dag lever i en virkelighet hvor vi ikke trenger å spise dyr for å overleve, ei heller for å trives og ha gode liv. Faktisk tvert i mot; råd på råd om ernæring sier at det beste for helsa er et plantebasert kosthold. For ikke å snakke om hvor mye bedre det er for klima og miljø. Husdyrhold er også en stor kilde til sykdom og virus, som igjen gjør oss sårbare, som vi så tydelig nå erfarer. Hvis mange flere gikk over til et plantebasert kosthold kunne vi også produsert mye mer mat til mennesker, fordi der vi i dag dyrker dyrefôr i stedet kunne dyrket menneskemat. Det er mer ressurseffektivt at vi spiser plantene i første ledd uten at det går gjennom et dyr. Derfor er dette også et spørsmål om global rettferdighet. Du kan finne utallige rapporter og fakta på at et mer plantebasert kosthold er det beste for jorda, mennesker og dyr. Så har vi egentlig noen moralske og etiske argumenter igjen for å bedrive denne utnyttende, intensive storindustrien? Har vi ikke et ansvar for å revurdere praksiser når vi lærer mer og vet bedre selv om, og kanskje spesielt når, det har vært tradisjon så lenge? Er det ikke sånn vi kommer videre og går bort fra utdaterte og undertrykkende holdninger?

Vi liker å tro at vi i Norge er verdensmestere på dyrevelferd. Det samme hevder mange andre land. Reklamene viser bilder av glade kuer i naturskjønne omgivelser og tilfredse griser i bondens armer. Sannheten er at beitedyr utgjør under 3% av norske husdyr, mens gris og fjørfe utgjør over 97%. Flesteparten av disse får aldri være ute. Grisene får ikke kjenne sola på kroppen eller grave med trynet i gjørma, som er deres artstypiske behov. De må i stedet stå inne på betonggulv, tett sammen, som da kan føre til atypisk adferd og halebiting, eller at de må leve i sin egen avføring. Kyllinger er avlet fram til å vokse altfor fort, og får store beinlidelser på grunn av vekten, før de slaktes etter 33 dager. Hanekyllinger blir kvernet levende timer etter de er født, fordi de ikke legger egg og dermed ikke er profitable for eggindustrien, noe som tilsvarer over 3 millioner individer hvert år. Nyfødte bukkekillinger blir slått ihjel fordi de ikke produserer melk, som dermed ikke er nyttig i geitemelkindustrien som produserer vår nasjonalskatt brunosten. Jeg kunne fortsatt med alle de andre «produksjonsdyrene». Jevnlig kommer debatten om dyrevelferd opp, og det er vel og bra, men vi må også snakke om de verdiene og premissene vi legger til grunn for i det hele tatt å drive med dyreindustri. Har vi en rett, er det riktig å bedrive slik? Og hvor er den grunnleggende respekten for skapt liv? Nydelige, velskapte vesener, født inn i denne verden med en forhåpning om at de har livets rett, for så å miste livet på deres første dag, eller leve et kort, vondt liv med intensiv foring for så å bli slaktet, lenge før de naturlig skulle dø. Vi behandler dyrenes kropper som maskiner vi kan presse til ytterste grense så de blir effektive og lønnsomme i drift. Jeg er vokst opp med en naiv tro på at dyrene i Norge har det bra, og når jeg fant ut av disse brutale sannhetene fikk jeg en følelse av svik.

Vi forguder våre kjæledyr, men har noen andre dyr til middag. Alle er enige om at vold mot hunder og katter er forkastelig, men samtidig betaler vi for at dette skjer mot griser, kyllinger og kuer hver dag. Dette kalles artsjåvinisme, eller spesiesisme, som beskrives som “å tillegge ulike rettigheter og verdier til vesener utelukkende på grunnlag av deres artstilhørighet”. For meg ble det for dobbeltmoralsk å elske noen og spise noen andre, og jeg tok derfor valget om å bli veganer. Det innebærer at jeg ikke spiser eller støtter noe som involverer dyr. Det har aldri vært lettere å være veganer enn i dag, og det er absolutt ikke noe offer. Jeg kan også legge til at jeg spiser sunnere og mye mer variert nå enn før. At jeg ble veganer er mye basert på alle de faktaene jeg har lært, men også fordi det føles riktig. Jeg vet at jeg ikke ville klart å ta livet av et dyr hvis jeg ikke absolutt måtte for å overleve, så hvordan kan jeg forsvare at jeg betaler for at noen andre skal gjøre det for meg, rense bort alt av blod og gørr og pakke kjøttet pent inn i plastikk, sånn at jeg slipper å forholde meg til lidelse og død? Det ble for absurd for meg.

Min hensikt er ikke å kjefte på den enkelte bonde. Jeg tviler ikke på at mange bønder bryr seg om dyrene sine og gjør så godt de kan innenfor de rammene produksjonen setter. De aller fleste i Norge er også vokst opp med å se på dyr som produkter for vår utnyttelse, og tenker da kanskje ikke over, eller ser like kritisk på problemene i industrien. Problemet her er systemet som sådan, tuftet på menneskers utnyttende holdning. Intensiteten som kreves for å tjene nok penger går på bekostning av dyrene. Stadig flere småbruk legges ned og erstattet av storindustri hvor dyrene er produkter på et samlebånd. Kjøttindustrien er subsidiert opp og ned, for å levere billigst mulig kjøtt til forbrukere. Dette fører ofte til overproduksjon, og mange dyr mister livet for så å ende opp i en søppelkasse. Kjøttprisene samsvarer ikke i det hele tatt med alle ressursene som har gått med i produksjonen. Vi må endre vårt syn på andre arter og hvordan vi behandler dem, og dernest må vi endre landbrukspolitikken.

Mennesker er det mest dødelige rovdyret som noen gang har vandret på jordens overflate. Vi dominerer og hersker, og utnytter til vår egen fordel. Vi liker å tro at vi er styrt av klokskap, moral, visdom og etikk, men mye av vår oppførsel vitner om våre grunnleggende dyriske instinkt til å karre til oss så mye som mulig for vår egen bekvemmelighet. Dette var kanskje i overkant brutalt sagt, tenker du, og kanskje er det det, men hvorfor er vi da ikke i stand til å ta bedre, mer rettferdige valg ovenfor jordens andre skapninger, når vi ikke må drepe og utnytte dem for å overleve? Hvorfor har vi begrenset vår kjærlighet for andre dyr til bare å gjelde kjæledyr, og kanskje majestetiske dyr i Afrika, når vi heller kan brette ut denne kjærligheten så den omfavner alle?

Jeg tror de fleste av oss er i stand til dette, men jeg tror mange for det første ikke er klar over akkurat hva som skjer i dyreindustrien, og for det andre ikke orker å forholde seg til det, fordi det er ubehagelig og at vi da kanskje må endre vaner og legge om kostholdet litt og det er jo veldig slitsomt. Vi er bekvemmelige dyr. Men at de fleste synes det er ubehagelig å se dokumentarer fra fjøs og slakterier, vitner jo om at det trigger noe i oss. At vi har evnen til å føle med andre dyr, fordi vi innser, om ikke intellektuelt, så kanskje instinktivt, at de føler smerte og glede som oss, og har mange av de samme behovene som oss. Vi får også stadig mer forskning og kunnskap som beviser dyrs rike følelsesliv og evner. Dette er kunnskap mennesker i tidligere samfunn tok for gitt, men som vi i vår del av verden dessverre mistet på veien. Alle dyr har egenverdi og skal respekteres og behandles deretter. De lever for seg selv, og er ikke skapt for vår utnyttelse. Vi er tross alt bare en art blant mange millioner.

Men vi kommer ikke utenom at vi mennesker er i en særstilling, og besitter mange fantastiske, velutviklede evner, blant annet moral og etikk. Nettopp derfor tror jeg også at vi har det i oss til å utvide og utvikle dette så det kan favne bredere og mer rettferdig. Veganere blir ofte omtalt som radikale og ekstreme, og de ordene kan jeg også gjerne bruke, men da i en litt annen sammenheng. Jeg vil beskrive det som radikal og ekstrem kjærlighet.

Grisene jeg møtte på Bastøfosen endte nok sine dager hos Gilde i Tønsberg en liten time senere. Hvis flere av oss tar valg i dyrenes favør, blir det forhåpentligvis færre slike dyretransporter.

Du har makt over eget liv, men mange dyr har det ikke. Når du handler mat, eller stemmer ved valg, tar du det valget for dem. Hva det valget blir, er opp til deg. Å slutte å spise dyr er en stor del av løsningen på mange av verdens og jordens problemer. Tiden for den urettferdige utnyttelsen og undertrykkelsen av andre arter er forbi.

Kilder:

https://www.gunda.movie

https://grostadgris.no

https://no.wikipedia.org/wiki/Artssjåvinisme

https://naob.no/ordbok/artssjåvinisme

https://www.faktisk.no/faktasjekker/Mjw/riktig-at-over-tre-millioner-norske-kyllinger-blir-kvernet-levende-hvert-ar

https://www.nationen.no/landbruk/nesten-1000-gardsbruk-ble-lagt-ned-i-fjor/

https://www.nrk.no/livsstil/slas-i-hjel-rett-etter-fodselen-1.13336550

https://forskning.no/dyrevelferd-dyreverden-griser/griser-soker-oppmerksomhet-pa-samme-mate-som-hunder--men-er-litt-mer-selvstendige/1715529

https://www.dyrsfrihet.no/nb/nyheter/griser-intelligente-som-elefanter-og-delfiner

https://ung.forskning.no/dyreverden/10-ting-du-ikke-visste-om-griser/160952

https://forskning.no/arbeid-okonomi-husdyr/glemmer-at-griser-har-folelser/492815

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/griseindustriens-brutte-lofter-1.15472297