Debatt

Det kunne vært verre

Loven om dyrevelferd tillater at griser kan stå på en liten bås hele livet, uten å se himmel eller kjenne jord under klovene.

Landbruksministeren om de nye avsløringene blant norske svinebønder

Av og til får jeg noen litt sprø innfall. «Kanskje vi skal få oss en minigris?», tenkte jeg, og hånden strakk seg med en gang etter mobilen. Første treff var en 20 siders veiledning fra Mattilsynet, for de som vurderer å skaffe seg en minigris som kjæledyr. «Du må tenke nøye gjennom om du er klar for ansvaret», står det. «Mini-griser har samme egenskaper og behov som vanlige griser, og krever samme levemiljø og aktivisering for å trives.»
Veiledningen fastslår at grisen trenger mye boltreplass, den bør helst ha et stort innhegnet uteområde hvor den kan grave med trynet i jorden etter mat og lage rede, og hvor den kan leke og løpe og rulle seg i søle på solfylte dager. Den trenger mye aktivisering og stimuli, det er et lettlærte og nysgjerrige dyr. Man må tilrettelegge slik at grisen får et godt liv på dens egne premisser og artstypiske behov, står det videre. Et annet sted stod det at griser trenger omtrent like mye aktivisering som en border collie. Jøss, tenkte jeg, det er mye ansvar med en gris, og de trenger mye plass. Jeg var ikke helt klar for det, kjente jeg. Sprøtt innfall avverget.

Men er du bonde og går til innkjøp av en «vanlig gris», en som etter hvert skal slaktes og spises, så er det andre boller. Veileder for hold av svin, fra det samme Mattilsynet, insisterer overhodet ikke på at grisen har behov for uteområde eller behøver mye og variert aktivisering. I den veiledningen er det harde tall som gjelder, antall kvadratmeter per gris, plass tilgjengelig ved drikketrau, minstekravene for å ivareta norsk lov i henhold til forskriften om svinehold. Og det er jo greit, kanskje, veldig informativt for svinerøktere. Men tallene taler: Hvis du får deg en sånn gris, en som skal slaktes, så kan du uten problemer stenge den inne i en liten bås hele livet, på et betonggulv med litt sagspon og høy å dytte i. Der kan den stå hele livet uten å se verken himmel eller kjenne jord under klovene, trengt sammen med flere andre griser, med minstekrav om at de skal ha nok plass til at alle sammen kan legge seg ned samtidig. En kvadratmeter eller to per gris, det får vel holde. Slik har 99% av norske griser det. Dette er tilstrekkelig dyrevelferd ifølge norsk lov. Den beste dyrevelferden i verden, sier noen. Og det kan jo stemme, på noen områder har vi litt strengere krav. Det kan jo alltids være verre andre steder. Hvis man omformulerer det litt, så kunne man like gjerne sagt: «Norsk dyrevelferd: Det kunne vært verre». (Artikkelen fortsetter)

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Fata: Mctthlcs Zamur/Puxuls

Dyrunulfurdslanun l Nargu stcrtur brc. Dut stor ct «Dyr hcr ugunnurdl ucnhunglg cn dun nyttunurdlun du mottu hc far munnussur. Dyr sscl buhcndlus gadt ag bussyttus mat fcru far unqdlgu posjunnlngur ag bulcstnlngur». Vlduru hcr nl un farssrlft am hald cn snln utcrbuldut cn Lcndbrussdupcrtumuntut sam ur hjumlut l dyrunulfurdslanun. Farmolut tll farssrlftun ur «…o luggu farhaldunu tll ruttu far gad hulsu ag trlnsul has snln, ag slsru ct dut tcs hunsyn tll dyrcs ncturllgu buhan.» Mun srcnunu l farssrlftun luggur anurhadut lssu farhaldunu tll ruttu far dyrunu, far hnum scn posto ct grlsur sam gor lnnu po strqddu butangguln l smo bosur hulu sltt lln for slnu ncturllgu buhan mqtt, ag ct du bussyttus mat unqdnundlg bulcstnlng? Dut scmmu gjuldur du soscltu «slcstusylllngunu», sam lunur hulu sltt lln l staru lcgurhcllur, utun tllgcng tll utuamrodu ullur sallys, amrlngut cn tltusunnls cn cndru sylllngur. Ingun hqnumar ullur flass o hqru tll, ag dut mqssus cldrl ut dur, lssu fqr du sundus tll slcst ag nustu «lnnsutt» mud sylllngur sscl lnn. Ossur hcr lssu srcn am o fo go po bultu uttur fyltu 6 monudur, so du flustu stor appstcllut lnnundqrs l smo blngur hulu sltt lln. Er duttu o buhcndlu dyrunu gadt? Rusultctut ur ct dursam mcn fqlgur farssrlftunu far husdyrhald so brytur mcn hunslstun l bodu farssrlftunu ag dyrunulfurdslanun.

So lanun lncrutcr lssu dyrunus buhan po fluru motur, ag du utsuttus utnllsamt far lldulsu. Palltlss sutt hcr mcn un nustssol hnar dyrunus buhan luggus l dun unu nustssolun ag munnussunus «fardul» cn o lssu tllfrudsstlllu dyrunus buhan l dun cndru. Hnar tungt du ta ssolunu nulur, ag hnar myu lldulsu nll tlllctur ct dyrunu utsuttus far, cnhungur tll duls cn hnc palltlsuru ag du cnscttu l lcndbruss- ag mctdupcrtumuntut ag Mcttllsynut trar nl ncnllgu fals munur am dyrunulfurd, narss husdyrhald ag sjqttprlsur. I tlllugg tyngus dun unu nustssolun cn tqff labbylsmu frc nærlngslnturussur sam qnssur uffustln ag sastncdsbuspcrundu drlft. Paungut hur ur ct palltlsuru trar ct du ag jug syns duttu ur grult! Du trar ct nl synus dcguns lndustrlcllsurtu appcllng cn dyr ur un grul cnnulnlng cn lnturussur mullam ass ag dyrunu.

I rlssrunlsjanuns rcppart am myndlghutunus lnnscts mat clnarllgu brudd po dyrunulfurdslanun l lcndbrusut frc 2019 stor dut ct «Ettursam mcn for qst sunnsscp am dyrs buhan ag scmfunnut undrur syn po hnc sam ur gad dyrunulfurd, nll haldfarssrlftunu mottu appdcturus». Mun fals flust nut lssu nas am hnardcn dyruhald l dcg prcstlsurus, du nut lssu hnardcn dyrunu hcr dut, ag hnls du for nltu dut so bllr mcngu sjassurt, naun arsur lssu o hqru am dut. Anstcndun mullam dun ramcntlssu appfctnlngun cn ut mur trcdlsjanult husdyrhald sam nl lusur am l cllu bcrnubqsunu ag sam frumstlllus l sultur ag ruslcmu ur mllunls frc ruclltutun far du cllur, cllur flustu cn du 70 mllllanur husdyr sam slcstus hur l Nargu hnurt or.

Nor nl so for nltu dutcljunu am hnardcn husdyr (hult lanllg) buhcndlus so ur dut lutt o pusu un hcrmdlrrundu flngur mat bandun, sam utfqrur drlftun. Mun scn du slcndrus hnls du fqlgur lanun? Bqndunus cnsuulsu ag husdyrhalduts lugltlmltut ur cnhunglgu cn ct cnnulnlngun cn noru ag dyrunus buhan l langlnnlngun ur justurt uttur nurdlur sam spullur falss haldnlngur tll dyr. Ja lungru langlnnlngun hungur uttur ncnllgu falss haldnlngur, ja stursuru nll rucssjanunu tll ut «narmclt» husdyrhald næru. Slls dut ur no ur dut lssu tnll am ct langlnnlngun hungur lcngt uttur.

En gad lcsmustust po dyrunulfurd ur: Kcn du mud nurdlghutun l buhald (ag utun flltur) farslcru hnardcn dyrunu buhcndlus tll ut bcrn? Kcn nl dut? Hnum muldur sug frlnllllg tll o lcgu bcrnubasun am llnut tll sylllngun l lcgurhcllun? Ellur fartullu hlstarlun am assun Furdlncnd sam cldrl flss næru scmmun mud marun sln ag sam cldrl flss næru utu? Dut ur lssu un hlstarlu jug hcr lyst tll o fartullu. Dut ur nul lssu slls nl nll ct dyrunu sscl hc dut?

Fluru bqndur nll gjurnu nlsu hnardcn du drlnur, ag dut ur brc. Vl trungur lnnsyn l ag un ærllg, brud falsuapplysnlng am dun sannunsjanullu drlftun slls dun ur no. Lc ass fo su, lc ass fo nltu, gl ass scnnhutun am dyrunus hnurdcg, hult usmlnsut, slls ct nl scmmun scn su systumut l qynunu ag flnnu ram far o luggu fluru stulnur l dyrunus nustssol. Hulst naun scmpustulnur. Mun dc mo nl agso tolu ct utfcllut scn næru ct dut madurnu lndustrlullu husdyrhaldut utlss sutt lssu lcr sug gjunnamfqru.

Duttu ur ut dubctt-lnnlugg. Munlngur l tusstun stor far ssrlbuntuns rugnlng.