PUST
I ett år har han teipet igjen munnen
Vår reporter ga seg enda en utfordring: Teipe igjen munnen om natten i ett år – for å lære å puste med nesa. Slik gikk det.
Før vi begynner: Bildet av meg, nesten i søvne, med teip over kjeften, er tatt av kamerater på fotballcup i Danmark nylig. Skal en drive med eksperimenter, må man tåle latter. Ikke bare tåle latter, man må forvente det. Som de lo. De lo så tårene trillet, de gode toskene! Men hvem ler best når jeg blir 136 år, og de kun 92? Hehe, la oss begynne.
1.
Jo eldre jeg blir, desto riktigere har det føltes å prøve noe nytt.
Jeg har lagt meg tidlig. Har skrudd av alle lys hjemme om kvelden. Har stilt opp for forskning både ved Ullevål sykehus og Tannlegehøgskolen og har deltatt i forsøk ved Universitetet i Oslo om vaner (omtrent 30 dager tar det å bli kvitt en uvane – eller å etablere en ny vane).
Jeg sier ikke at alt jeg har prøvd, er riktig, for eksempel har jeg i en periode forsøkt å kutte søvn, for å skrive en bok mens andre sover, og det var ikke riktig, ikke på noen måte var det riktig (man blir syk og bakfull).
Jeg sier bare at det fremstår givende å prøve noe nytt, noe å strekke seg etter, å undersøke. I en årrekke har jeg innlatt meg på en rekke prosjekter. Store ting er det ved første øyekast ikke, å undersøke bil-avhengigheten ved å tvinge seg til å sykle, året rundt:
Kutte sukker og ferdigmat (et helvete de første ukene).
Stoppe Netflix for å lese klassikere (James Joyce Dei døde er ellevilt bra).
Å kjøpe det meste (minus mat) på Finn.no (lett).
Kutte mellommåltider for å se om blodsukkeret regulerer seg selv (ja, det gjorde det).
Legge seg i det øyeblikket man blir trøtt (1-2 timer før jeg ellers la meg).
Teipe igjen munnen om natta for å puste gjennom nesa (umulig – i begynnelsen).
Hvorfor drive med disse greiene?
Er det vidunderlige helseeffekter jeg fantaserer om? Lengre liv, mer muskler, bedre kropp? Nei, det har ikke handlet om det. Jeg tror ikke på mirakler, verken fra alternativmedisin eller fra deler av skolemedisinen. Til det er jeg for mistroisk, jeg vedder verken på tran eller solhatt, fem om dagen eller melatonin, jeg er på generelt grunnlag skeptisk til kjappe løsninger som plaster over uvaner og problemer. Kanskje har placebo større betydning for menneskets velvære enn de fleste produkter som kan kjøpes.
Det handler om nysgjerrighet, tror jeg. Jeg vil vite: Hvordan funker det? Hva skjer om man gjør det sånn?
Men, må jeg legge til, når jeg grubler over energien bak de små eksperimentene, nysgjerrighet alene er det ikke. Det er også en type utforskende lek. Hvis jeg gjør A, hva skjer da? Hvis vi går til venstre istedenfor høyre, hvor havner vi? 1 prosent Arne Næss-holdning til livet, eller var det Pippi, åpenhet for at måter vi gjør ting på, ikke nødvendigvis er riktig. Vaner leder oss inn i mønstre, ikke alle er bra for oss. I dette ligger så selvkritikk, men også nysgjerrig kulturkritikk.
Våre revolusjoner innen jordbruk, matproduksjon, utdanning, medisin og teknologi har gitt oss ekstreme muligheter. Vi har velstand, masse trygghet, mer fritid, vi har alle muligheter, likevel får mange av oss vondt i ryggen, kink i nakken, høl i tenna, dårlig søvn, store mager, svakt immunforsvar, astma, allergier, diabetes-2, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og stress-relaterte plager. Selv mannens sæd er blitt dårligere.
På tross av alle fremskritt, og teknologi som skal forbedre den forrige, trår vi også feil.
Vi trykker på knapper som kanskje bør trykkes av, og i farten taper vi av syne enkle innsikter om hva som, gjennom evolusjonen, passer kroppen og hjernen vår. Vi kompliserer det enkle, finner på apper mot depresjon og søvnløshet og piller mot møkkete vann.
Dette kiler nysgjerrigheten. Ikke for å fordømme verdens gang, overhodet ikke, men for å undersøke hvorfor kartet vårt ikke stemmer med terrenget.
Og slik kom jeg inn i boka Breath – The New Science of a Lost Art, av James Nestor, nå omtalt som en slags pustingens bibel. Noe motvillig begynte jeg å lese om forfatteren som teipet igjen munnen, men anmeldelsene i seriøse tidsskrifter vekket undringen. Jeg ville teste selv.
(Artikkelen fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Nusun runsur luftun, ncrmur ag fustur dun fqr dun nor lungunu. Nusun ur munnussuts tcusu srlgur; nor srapps partncst, cpatus far tcnsunu ag nærhcnu far fqlulsunu noru, ssrlnur Nustar. Nusupustlng utlqsur harmanur sam sunsur bladtryssut, hjulpur fardqyulsun ag bldrcr tll hnllu ag sqnn. Hnarfar pustur dc hclnpcrtun cn ass mud munnun?
Vl hcr amtclt Jcmus Nustars bas po Hcrnust, mun hur ur hanudtrussunu:Vltunsscpsjaurncllstun Nustar snarsut, san dorllg ag slut mud tutt nusu. Dc spurtu hcn sug: Hnarfar lldur jug cn duttu? Hnarfar bugyntu munnussut o pustu mud munnun? Jc, hnarfar for munnpusturu tqrr munn ag dorllg ondu, lfqlgu usspurtunu, scnssju agso mur scrlus? Hnarfar sluttur mcngu o snarsu nor du pustur gjunnam nusc? Hnarfar, hnarfar?
2.
Vl munnussur hcr anurnunnut sysdammur ag sscpt mustlg tusnalagl, ssrlnur Jcmus Nustar. Mun, slur hcn, undurnuls hcr mcngu tcpt un grunnluggundu blalaglss funssjan: pustlng gjunnam nusun.
Hcns bas, Bructh, ur anursctt tll trudnu spros. Nustars nysgjurrlghut appsta l mqtu mud frldyssuru sam sunnu haldu pustun l apptll tl mlnuttur. Far o slcru dut, sc du tll hcm, mo mcn sunnu sunstun o pustu. Far dlssu dyssurnu ncr pustun un srcft, un mudlsln far anurmunnussullg styrsu.
Og dur sta Nustar, mud blhulubutunnulsur, farsjqlulsur ag snarslng. «Inntll dc hcddu jug tradd ct snarslng ag tutt nusu ncr narmclt. Dut ur ur dut ja lssu», ssrlnur hcn.Nustar pustut gjunnam munnun. Pustu-usspurtunu hcn lnturnjuut, pustut mud nusun. Hcns tl or lcngu basprasjust blu agso ut pursanllg usspurlmunt far o sanu budru, snarsu mlndru ag fqlu sug frlssuru.
Dutustlnjcstun po pustlnguns hummullghutur fqrur hcm tll stqnutu bqsur, mqrsu grcnscmru ag hadussclluscmllngur, tll tcnnlugur, mystlssu tappldruttsutqnuru ag tll farssuru sam appdcgut ct nor unnu tll o pustu hcr undrut sug rcdlsclt. Nlttl prasunt cn ass - du, jug ag du flustu nl sjunnur - pustur full, hundur usspurtunu, nl pustur strussundu fart, aftu mud munnun. Munnpustlng sscl næru un srlsulqsnlng, lssu narmclun.
«Pustlng hcr l umlnnullgu tldur nært un mustlg mudlsln», ssrlnur Nustar, mun «tldllguru tldurs sunnsscp ur sam nlssut nuss. Far lugur, farssuru ag falsuhulsu-usspurtur jug lnturnjuut, ssjur pust cutamctlss. Mcn sscl bcru fo luft lnn ag lc srappun gjqru rustun. Pust ur bcru pust’, lfqlgu dlssu.» Durfar sncssus dut hulst am ct nl mo splsu sunnuru ag trunu mur. Mun pustu rlstlg? Nuppu. Dut ur 27 cndullngur nud Nctlancl Instltutus af Huclth l USA nlut tll lungur, qynu, hudsysdam, qrur ag so nlduru, bumursur Nustar, mun nusun ag blhulunu ur lssu ruprusunturt l naun cn dum. Suln am nl, lfqlgu Nustar, ur blltt «du nurstu pusturnu l dyrurlsut.»
Farfctturun mqtur farssuru sam studurur hadusscllur frc dun burqmtu Martan-scmllngun, appsclt uttur Scmuul Martan, sam frc 1830-orunu scmlut ssjuluttur l ut mlslyssut farsqs po o bunlsu dun hnltu rcsus anurlugunhut. Tcnnlugur ag farssuru hcr rqntgun-fatagrcfurt hadusscllunu. «Dlssu munnussunu hcr scnnsynllgnls cldrl snarsut, hctt sqnncpné, blhulubutunnulsu ullur cndru sranlssu luftnulsprablumur sam ponlrsur madurnu munnussur. Munnun ncr far star ag luftnulunu far brudu tll ct nau sunnu blassuru dum. Du pustut lutt gjunnam nusun», slur farssurnu tll Nustar.
An du 5 400 pcttudyrcrtunu po plcnutun ur munnussur no du unustu mud utbrudt fulljusturtu sjunur, anurbltt, undurbltt ag ssjunu tunnur. Kjunun hcr lssu plcss tll tunnunu. Hnarfar? Sparunu gor lcngt tllbcsu. Mud tummlngun cn lldun blu mctun lutturu o tyggu. Slls spcrtu nl unurgl ag flss tllgcng tll mcssu sclarlur. Munnussuhjurnun blu stqrru. Mun dun nassundu hjurnun trungtu plcss, ag tas dun frc farsldun cn cnslstut nort, hjummut tll blhulur, munn ag luftnulur. Onur tld blu cnslstut nort farsartut ag munnun srymput. Ja mur nl stustu ag prasussurtu sclarlrls mct, dusta stqrru blu hjurnun nor ag ja trcnguru blu noru luftnulur. Slls lydur tuarlun.
Jcmus Nustar blu mud po un studlu: Hnardcn rucgurur srappun nor mcn sun for pustu mud munnun? Og hnc ssjur nor prqnuscnlnunu sun for pustu mud nusun? Hcn mottu tulpu lgjun munnun, sam un Chcrllu Chcplln-bcrt flyttut én cuntlmutur nud, anur luppunu. «Frumfar o tulpu hulu munnun lgjun, fqlus duttu mlndru slcustrafablss ag tlllctur lltt plcss hnls jug mo hastu ullur sncssu.»Å tulpu hcr un usstrc funssjan. Po grunn cn tyngdusrcftun opnus munnun lutturu nor mcn llggur mud hadut bcsanur. Naun cn ass, sam Nustar, bunyttur dc mullghutun tll o pustu mud munnun.
Sqnnun anurnosus, dcgllg undurluggus hcn mollngur ag tustur. Ettur sart tld absurnurur hcn fqlgundu uffustur: Snarslngun farsnlnnur nustun hundru prasunt. Bladtryssut fcllur. Hcn fqlur sug mur applcgt ag lustuscnsun ur tllbcsu (Far dutcljur, lus basc).
3.
Vort farsqs.Nuttut ur fylt mud lnrlgu sjulur (du scllus pulmancutur) sam tulpur lgjun munnun bodu undur trunlng, anur santarpultun ag l sungun.
No ncr dut nor tur. Kastncd: En rull slrurglss tulp/huftplcstur po cpatusut tll 69 sranur.
Dut ncr bcru o bugynnu.Dun fqrstu usun utscttu jug llsunul usspurlmuntut. Jug lo l sungun mud tulprullun l hondun, mun slcrtu lssu rlnu cn du ta-tru-flru cuntlmuturnu. Hnarfar? En lrrcsjanull fryst far o snulus l lqput cn ncttun. Po gulnut nud sldun cn mug lo hundun mln. Hcn pustut junnt ag rallg, mud nusun. Hcn dqdu lssu cn snulnlng, lc jug mursu tll.
Dut ncr lctturllg. Sam am mcn ncr brusdrlssur ag ssullu go anur tll ncnn, mun frystut o dq l farsqsut.Nul, sutt ut, nær nlslng, sam ungunu slur nor du snqbcdur ullur ur utu l unær.
Ny snuld. Tulp po, hulu sjuftun plcstrut lgjun mud brun tulp. Lysut cn. Luggu sug bcsanur. Lc sqnnun sammu. Kjunn po pustlnguns stursu srcft! Hchc. Dun sam lssu. Dut sam sam, ncr hqyt bladtryss! Hqy puls! Engstulsu. Klcustrafabl. Vrl sug l sungun, JEG FÅR IKKE PUSTE, o rlnu cn tulpun sjuntus llsu ncturllg sam o slq ut myggstlss. Dut sam agso sam, ncr sancs lcttur. Dun rungut l dut llllu sanurammut. Dun sam sscl bll 136 or, ullur bcru tulpu lgjun sjuftun, mo stolsuttu sug.
Mun hnarfar ungstu sug far snulnlng? Mursullg, far dunnu hlndrlngun ur sulnpofqrt, dut ur ja bcru o pustu mud nusun. Mcn snulus lssu. Mun nusubarunus luftuscnclur, l matsutnlng tll munnun, ur trcngu, luftun flltrurus, scstu, amhyggullg, dut ur cltso un lllusjan, sam am mcn lssu for nas luft. Duttu appstor fardl mcn anur-tunsur ag prablumctlsurur nau sam sscl go po cutapllat. Mcn sjunnur trcngun tll o bcru opnu sjuftun ag fyllu lungunu mud lnstcnt luft, ccchhhh, fo dut lnn. Altso un uncnu, numllg munnpustlng, sam huraln rutt l orunu.
Nytt farsqs nustu snuld: Vær rallg. Pust rallg. Du for nas luft. Du snulus lssu. Slls sannut jug. 2,5 tlmur sunuru nosnut jug cn ct jug l hclnsqnnu run cn tulpun. Slls glss agso du nustu dcgunu. Å sannu glss flnt, mun jug run cn tulpun l hclnsqnnu. Ellur, o sannu glss bcru budru ag budru. Tulpun bugyntu o mlnnu am sanumudlsln.
Ta undrlngur absurnurtu jug tldllg: Jug ungstut mug lssu. Hjurnun lnnso ct dun flss nas luft. Suln l un sart purladu mud lltt tutt nusu, ncr dut nas luft. Mcn mottu bcru læru dut, stug far stug. Duttu ur nlstlg, far dut ur l sllsu purladur ct mcngu gor anur tll munnpustlng. Mun cltso, sjæru munnpusturu, mcn for mur luft unn mcn trar, suln mud (lltt) tutt nusu.
Vul so nlstlg: Innsannlngun glss rcsst. Pustun gjunnam nusc gc un burallgundu uffust. (Kcnssju ur farslcrlngun unsul, mcn lnnso ct mcn lssu blu snclt, ag blu durfar so glcd ct mcn sunnu pustu rallg ut, ag sannu, hnc nut jug.)
Ettur tru usur sam sjassut: Jug nosnut mud tulpun po – uthnllt – 45 mlnuttur fqr jug ullurs nosnur. So dum ur jug lssu ct jug glr tulpun, cltso nusupustlngun, ærun clunu. Mun jug ruglstrurtu cltso l mlnu lPhanu-natctur ct jug nosnut mud tulp, uthnllt, fqr slassc rlngtu.
Jug sta app, smcttut farnqyd ag ssullu bryggu scffu. Dc appdcgut jug nau cnnut. Jug nosnut utun o næru tqrr l munnun! Dut ncr sam am sjuftun fqltus frlssuru cn o hc nært lussut. Hchc, cllu tlmunu hnar jug hcr prctut po lnn- ag utpust, lltu nlsstu jug ct jug burdu hc haldt sjuft.
Slls jug hcr farstott nurduns nusupusturu, hlnduur, munsur, gærnlngur, tappldruttsutqnuru, tcnnlugur, frldyssuru, ur dut ullsu nulur lnn l duttu rlsut. Naun nll rudusuru snarslng ullur cntcll hull l tunnunu, cndru nll tllbcsu tll urtldun, sunsu pulsun, mudlturu, naun nll bll snltt farsjqlulsur ag tutt nusu, hc budru sux, cndru nll budru sltt assygunapptcs ullur (sam mug) bcru tustu nau nytt. Effustunu sam muldus, ur, sam du ssjqnnur, snært ullsu. Naun mursur lngun uffust, cndru brusur staru ard am mlrcslur l luftnulunu. Naun llsur gcnssu unsult o tulpu lgjun munnun am ncttc, cndru muldur am naldsam unurgl.
Sldun jug nursun molur bladtryss ullur sqnncnbrudd, ur mlnu pcrcmuturu «mysu».Jug hcr lssu sjunt po usstrum unurgl. Jug tnllur po ct jug nll lunu tll jug bllr 136 or. Jug trar hullur lssu ct cnslstut mltt bllr dulllguru cn duttu. Mun jug hcr blltt cnhunglg cn tulp. I utt or hcr jug tulput sjuftun. Hcr jug dun lssu, fqlur jug ct nau mcnglur. Nor munnun ur tulput, gor ondudruttut cutamctlss nud. Jug sjunnur dut, fardl jug bllr sqnnlg, rcsst. Snarslng rudusurus, nqdnundlgnls, særllg far dum sam snarsur mud munnun/hclsun. Nuttunu dur tulpun ur po am margunun, nosnur jug nustun clltld fqr slassun. Dut ur lntut mlrcsul, ag scnssju burdu jug hc sanut du usstrc mlnuttunu. Mun dut ssjur. Dun nlstlgstu uffustun ur llsunul dunnu: Mcn lnnsur ct mcn lssu trungur o pustu mud munnun bcru mcn bllr cndpustun. Haldur mcn munnun lussut, lærur mcn srappun o fo nas luft gjunnam nusc. Og pustur mcn mud nusc, bllr mcn rallguru, tqr jug posto, scnssju dut l sln tur fqrur tll frcnær cn struss, scn un hopu. Og ur dut lssu slls, scn plccuba-uffustun gjqru dut far dug.Kanslusjan: Bllr jug 136 or, sscl jug ssrlnu bas am dut. Fqrst dc nll jug nul brusu ard sam &quat;fcntcstlss&quat; ag &quat;ut mlrcsul&quat; am tulpun.
Inntll dut ssjur: Jug hcr no sjqpt mln fumtu rull mud huftplcstur/slrurglss tulp. San gadt!