- Studier viser at kvinner må få nye kostholdsråd

I Morgenbladet/Harvest (11. mai) ber jeg om en ny risikovurdering av fisk med tanke på kostholdsråd til gravide og jentebarn, da det er kommet en rekke nye studier de siste årene som rapporterer om negative helseeffekter av miljøgifter og av gravides inntak av fisk. Fisk har vært en naturlig og sunn ernæringskilde for Norges befolkning i uminnelige tider. Dette stemmer ikke lenger for alle befolkningsgrupper. Det er ikke udokumenterte påstander, men fakta.
Spesielt sterke er bevisene for at for mye fisk under graviditeten kan øke risikoen for at barna blir overvektige i skolealderen. I en studie på over 26 000 mødre fra 11 ulike land, publisert i det beste tidsskriftet innenfor barnemedisin, JAMA Pediatrics, fant forskerne at over tre fiskemåltider per uke, sammenlignet med 1-3 fiskemåltider, var forbundet med økt risiko for overvektige skolebarn.

Denne svært solide studien kritiseres av Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, for en rekke ting, men ingen av argumentene hennes underslår denne studiens viktige budskap, tvert i mot. Et av hennes argumenter er at det kan være bakenforliggende årsaker (samvarierende faktorer) som ligger bak den negative effekten på helse. Men da fiskekonsum er knyttet til høy utdannelse som igjen er knyttet til en generelt sunnere livstil, vil samvarierende faktorer her forventes å skjule den negative effekten, som derfor i virkeligheten kan være enda større enn den forfatterne målte.
Studien kritiseres også for å være observasjonell, men VKMs egen risikovurdering av fisk (2014) er gjort nærmest utelukkende på grunnlag av observasjonelle studier. Granlund gjør også et stort poeng ut av at forfatteren spekulerer i om det er miljøgifter som ligger bak funnet. Hvorvidt det er miljøgifter eller ikke, spiller for så vidt ingen rolle for sammenhengen; nemlig at mye fisk under graviditeten gir økt risiko for overvekt. Men hvis Granlund mener at det kan finnes andre negative faktorer i fisk i tillegg til miljøgifter, ja, da er det mildt sagt overraskende. Til sist trekker hun frem at man ikke vet i hvilken grad fisken stammet fra særlig forurensede fjorder. Kanskje ikke så sannsynlig, men hvis man mener at 26 000 gravide i 11 ulike land spiser fisk fra forurensede fjorder, viser studien uansett konsekvensene av den fisken befolkningen faktisk spiser.

Granlund fastholder at det dreier seg om enkeltstudier til tross for at Jama-studien er sterkere enn 11 enkeltstudier, og funnene er nå bekreftet i en preliminær studie fra den norske mor og barn studien (MoBa). I MoBa ser man at hvis mor spiser mer enn ett måltid mager fisk i uken, øker risikoen for senere overvekt hos barna. Granlund hopper også elegant over alle de andre studiene; Vejrups studie på 46 000 gravide som rapporterer økt risiko for at barna får språkproblemer og ikke klarer å uttrykke seg forståelig ved 3 årsalderen ved et inntak av mager fisk i tråd med dagens anbefaling. Det antas å skyldes kvikksølvinnholdet. Caspersens norske studie på 44 000 gravide rapporterer at også inntak av fet fisk kan gi språkforsinkelser, spesielt alvorlige hos jenter, og det ved et beregnet inntak av dioksiner som er lavere enn det myndighetene har satt som faregrense, og som risikovurderingen tok utgangspunkt i. En tredje norsk studie, av Papadopoulou, rapporterer at de gravide som har det høyeste inntaket av fet fisk og andre marine produkter med høyt innhold av dioksiner, får barn med redusert fødselsvekt og mindre hodeomkrets enn barn til gravide som har det laveste inntaket blant 50 000 norske mor-barn par.
Det er vanskelig å forstå at Helsedirektoratet kan avfeie alle disse bekymringsfulle studiene som enkeltstudier, og ved å påpeke at fisken inneholder mange viktige ernæringsstoffer. Når studiene nevnt over viser negative effekter av å spise fisk, så er jo dette nettopp summen av de positive og negative stoffene i fisk som totalt sett gir en negativ effekt. Granlund påstår at barna blir skadelidende om mor spiser ett, og ikke flere fiskemåltider i uken, men hun viser ikke til noen studier. Hvilke studier er dette? Jeg kjenner ikke til noen studier på norske barn som viser negative helseeffekter av at den gravide spiser maks ett fiskemåltid i uken.

Helsedirektoratet er videre bekymret for at fisken skal erstattes med pølser og annen kjøttmat. De som spiser mest fisk i dag er nettopp de høyt-utdannede, og de som er opptatt av å spise sunt. Det er derfor lite trolig at de vil velge usunne erstatninger. Dette kan uansett ikke være et argument for ikke å informere befolkningen. De har rett på informasjon og rett til å gjøre de valg de vil basert på dette.
Det argumenteres også med at nivåene av miljøgifter i norsk fisk er lave. Men når vi har studier hvor miljøgiftene faktisk er målt og hvor vi ser en sammenheng mellom disse og hemmet fostervekst, endret fødselsvekt, unormalt rask vekstøkning i spedbarnsalderen, overvekt i skolealderen, bronkitter og atferdsendringer hos norske barn, så er jo beviselig ikke nivåene lave nok. Det betyr at nivåene må ned hos de gravide som ligger høyest. Og når fisk er hovedkilden til miljøgiftene det her er snakk om, er det logisk at de som spiser mest fisk bør spise mindre.

Merete Eggesbø, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og leder av Den norske morsmelkundersøkelsen (HUMIS).