- Ikke la barna betale prisen for udokumenterte råd basert på mangelfull forskning

Under overskriften "Barna betaler prisen for norske kostholdsråd" tar Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet til orde for at norske kostholdsråd for gravide må endres fordi de kan føre til adferdsvansker og overvekt hos barn. Eggesbø viser blant annet til en studie i tidsskriftet Jama Pediatrics fra 2016, som viste at mer enn tre fiskemåltider i uken under svangerskapet var forbundet med raskere vekst hos barna og økt risiko for overvekt. Eggesbø knytter denne effekten til innholdet av miljøgifter i fisk. Her er det påstander som vi ønsker å imøtegå.

Viktig kilde til næringsstoffer
Rådet om å spise mer fisk og annen sjømat, også for gravide og ammende, er godt begrunnet: Fisk er en viktig kilde til næringsstoffer som er nødvendige for utviklingen av barnets hjerne og nervesystem; nemlig jod, omega-3-fettsyrer, vitamin D, vitamin B12 og selen. Mager og fet fisk har ulikt innhold av disse næringsstoffene; mager/hvit fisk inneholder mye jod, mens fet fisk inneholder mest omega-3-fettsyrer. Det er få andre kilder til disse næringsstoffene. Nettopp jod vet vi nå at mange gravide og ammende får lite av, og det er bekymringsverdig. Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) konkluderte i 2014 med at fisk bidrar positivt til utvikling av nervesystemet hos foster og barnet som ammes, og at barnet kan gå glipp av disse effektene dersom mor spiser for lite fisk (mindre enn tilsvarende én middagsporsjon per uke). Dette er basert på anerkjent internasjonal forskning og i tråd med anbefalinger verden over.

Miljøgifter
Fisk og sjømat er dessverre også en kilde til miljøgifter, men heldigvis er nivåene i norsk fisk lave. Mattilsynet overvåker dette og advarer mot enkelte typer sjømat, for eksempel noen typer ferskvannsfisk. I 2014 var det dokumentert at nivåene av dioksin og dioksinliknende PCB i oppdrettslaks hadde sunket betraktelig de siste årene, og at det derved ikke lenger var grunnlag for å råde gravide til å begrense fiskeinntaket, slik VKM anbefalte i 2006.
Vi kjenner ikke til alle miljøgifter, og vi vet ikke hvordan de påvirker oss. Spedbarn eksponeres for miljøgifter både i mors liv og gjennom morsmelken. Likevel vet vi at morsmelk er positivt for utviklingen av barns hjerne og at ammede barn er bedre beskyttet mot blant annet overvekt, både senere i barndommen og i voksen alder, enn barn som ikke er blitt ammet. På vektskålen veier fordelene ved morsmelk mye tyngre enn de mulige ulempene knyttet til miljøgifter. Det samme gjelder for fisk i svangerskapet. Dette vurderes fortløpende i lys av den til enhver tid foreliggende dokumentasjonen. Det er ikke per i dag grunnlag for å endre de gjeldende kostrådene.

Årsak og virkning
Det er umulig å trekke konklusjoner om årsakssammenhenger på bakgrunn av observasjonsstudier, fordi man ikke kan isolere effekten av en enkelt påvirkningsfaktor fra alle de andre. Kontrollerte studier er ikke etisk forsvarlig, særlig ikke når det gjelder gravide og barn. I JAMA-studien understreker forskerne at de kun spekulerer på om den mulige sammenhengen mellom høyt fiskeinntak (mer enn tre ganger per uke) og rask vekst kan skyldes miljøgifter (…"our hypothesis that fishassociated contaminant exposure may play a role in the observed associations remains speculative"). De holder åpent at det kan være bakenforliggende årsaker (samvarierende faktorer) som de ikke har kontrollert for, og påpeker at de ikke har informasjon om verken ulike nivåer av miljøgifter i de ulike landene som deltok, eller i hvilken grad fisken stammet fra særlig forurensede fjorder. De fleste miljøgifter er fettløselige, og det er derfor mer miljøgifter i fet fisk enn i mager fisk. I JAMA-studien var det imidlertid ikke inntaket av fet fisk som forbundet med rask vektøkning hos barna slik man ville forventet hvis det var miljøgifter som var forklaringen.

Plantebasert og variert
Kjernen i Helsedirektoratets kostråd er at vi bør ha et hovedsakelig plantebasert kosthold og spise variert. I dette inngår fisk, gjerne 2-3 ganger per uke. Fisk til middag mer enn tre ganger per uke vil gå ut over både det plantebaserte og variasjonen, og er derved ikke i tråd med "norske kostholdsråd". Poenget med et variert kosthold er at det øker sjansene for at vi får i oss alle de næringsstoffene vi trenger, samtidig som det reduserer risikoen for at vi får uheldig mye av enkelte skadelige stoffer, som miljøgifter. De aller fleste spiser imidlertid mye mindre fisk enn anbefalt; under en tredjedel av kvinner følger kostrådet om fiskeinntak 2-3 ganger per uke.
Et enda lavere fiskeinntak blant gravide, som følge av unyanserte medieoppslag basert på tolkninger av enkeltstudier, vil kunne få betydelige negative konsekvenser for barn som trenger fiskens næringsstoffer for best mulig vekst og utvikling. En annen mulig negativ effekt, er at fisk i mange tilfeller vil byttes ut med kjøtt på middagsbordet, og ofte dreier det seg om bearbeidete kjøttprodukter. Er det noe som er "rock solid", så er det at vi ikke bør spise mer pølser og annen kjøttmat.

Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.