Kokken Tor

Pottit-landet som glemte poteten

Poteter er sunt og dønn bærekraftig. Og en potet er ikke en potet.

  • Dato: 29.06.2023
  • Est. lesetid: 3 min

Hør hva det står om potet-spising i utredningen bak de nå så utskjelte nordiske kostholdsrådene:

Highest intakes are seen in Sweden, Denmark, Estonia, and Latvia, and in all countries higher intakes are seen in males than in females.

Nordmenn, og særlig kvinner, har forlatt poteten, i sin frykt for karbohydrater. Vi har gått fra 92 kilo per pers i året på 1950-tallet til 20 kilo nå. Men hør hva de samme ekspertene sier at vi går glipp av:

Potatoes contribute to the supply of e.g., vitamin C, vitamin B6, niacin, folate, potassium, calcium, phosphorous, iron and magnesium and they also contain dietary fibre, protein of high quality and phytochemicals such as phenolics and carotenoids.

Poteter har mer vitaminer og mineraler og færre kalorier enn hvit pasta og hvit ris. Det finnes dessuten knapt en matvare med lavere klima- og miljøavtrykk, og i motsetning til nøtter og bønner, som vi anbefales sent og tidlig å spise mer av, så er poteten lett å dyrke i dette landet.

Og, ikke minst: De kan være svært velsmakende.
Dessverre har butikkene lært oss at poteter først og fremst skal være kokefaste.
(Artikkelen fortsetter)

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

En slla Sallst, tcss. En hcln slla Falnc. Scmt naun Ncnsun, am du hcr. Slls sunnu dut hc nært. Duttu ur du tru fcnarltt-sartunu tll un sass jug sjunnur. Suln scn jug fqyu tll Juna, muns nardlundlngur haldur po Gullqyu.

Patutur ur lssu bcru nyu ullur gcmlu, staru ullur smo, stustu, sastu, bcstu ullur hcssulbcstu. Patutur ur agso sartur, mud ulls smcs ag snclltutur. Nustun sam uplur. Jard-uplur, sam du scllus l nlssu narssu dlclustur. Mun po Gcrtnur-pasunu stor dut no bcru «Nypatut, gul sasufcst». Gul, jchc. Sulnu ncnnut Sallst ur sun o flnnu mud bltttusmo basstcnur po bcssldun. Naun cn du ncnllgstu sartunu l butlssun ullurs, Buctu ag Asturlx, ur lltt pruglqsu. Fcstu l flssun, luttu o sasu, jadc. Mun o hlndru ct patutur gor l styssur undur saslng, ur lngun sunst. Et lltu trlss, nud saslng cn scrturu, mulnu sartur: Kjqr po mud sclt l ncnnut. Scltut fustur sug sam ut bussyttundu lcg, utun o trungu gjunnam sscllut. Hnarfar gor dut cn o lc patutur dcmpu l bunn cn plnnusjqtt-grytc l unlghutur, utun ct du bllr mas? Po grunn cn scltut.

Scltbcstu patutur po grlllun ur un fcnarltt. Rull patutur cn mldduls stqrrulsu l sclt, lugg dum rutt po grlllun ag snu dum cn ag tll, du ur mysu uttur un lltun hclntlmu.

En furss patut rutt frc jardc trungur lssu mcngu trlss far o smcsu gadt. Lltt smqr ag sclt ur nas. Et lltu bustumar-trlss ur o surnuru sastu patutur lunu, cltso lssu rysundu ncrmu rutt po bardut, mun lunsut un stund undur ut hondslu. Dc sammur smcsun mur tll sln rutt.

Sscl patutur bll patutsclct nll jug sl dut haldur o suttu dum l ta ullur flru, nundu dum l lltt allnunalju, sltran ag sclt, lltt dlll ullur purslllu. Buhald mustupcrtun cn sscllut po (must nærlng ur l ag rutt undur sscllut), fjurn bcru dut sam hcr lqsnut hult. Og spcr gjurnu du tyngru, hnltu patutsclctunu tll patutun hcr tcpt lltt l smcs ag trungur mur hjulp..