Restaurering av natur – hva er det og hvorfor trenger vi det?

Etter mer enn 15 års arbeid kunne siste hånd på verket endelig legges: Høsten 2020 ble restaureringen av den søndersprengte naturen i Hjerkinn skytefelt ferdigstilt. Det markerer antakelig mer en begynnelse enn en slutt. Få måneder senere trådte vi nemlig inn i «verdens tiår for restaurering av økosystemer». Er vi egentlig klar for det?

Restaureringen av skytefeltet på Hjerkinn er riktignok langt fra det første naturrestaureringsprosjektet her til lands. Det er imidlertid uten sidestykke hva gjelder omfang og ambisjonsnivå: Spesialtrente hunder, fjernstyrte anleggsmaskiner og over 15 000 mennesker har vært involvert i å rydde det 5 200 dekar store området for eksplosiver og andre levninger fra mer enn 80 år med militære øvelser og prøveskytinger.

Det er ennå for tidlig å si nøyaktig hvor vellykket det har vært; først må de forringede økosystemene få tid til å dra nytte av den innsatsen noen av Norges fremste eksperter innen naturforvaltning og -restaurering har lagt ned i området. Men at det har vært et lærerikt prosjekt, som ikke bare belyser mulighetene, men også de helt egne utfordringene som naturrestaurering står overfor, kan det være liten tvil om. Derfor kommer jeg tilbake til Hjerkinn skytefelt både en og to ganger i denne artikkelserien.

Her skal vi nøye oss med en mer generell introduksjon til naturrestaurering. Av overskriftens to spørreord er det utvilsomt hva-et som er mest utfordrende. Hvorfor naturrestaurering er noe å bruke tid og ressurser på, er nok noe de fleste kan gi gode svar på. La oss likevel se på noen av de mest åpenbare grunnene.

(artikkelen fortsetter)