Lyn-kimchi, eller kinakål-trikset

Kim Dae-Jung og Kim Young-Sam og andre koreanske presidenter ville nok rotert i graven om de fikk dette servert som nasjonalretten kimchi. Men who cares. Harvest er små i Korea, men kimchi er stort i visse kretser i Norge, kretser som dessverre har lite tid, tid til å lage kimchi slik det skal, med kål presset under salt, jakt på krydderblandinger som gochujang og gochugaru og påfølgende fermentering i dagevis.

Men det finnes råd. Triks for å få litt kimchi-følelse. I hvert fall noe godt, noe sunt, noe enkelt, billig og kanskje til og med januar-slankende, la meg presentere:
Kokken Tors lyn-kimchi.
Basert på den underkjente, dels latterliggjorte kinakålen. Som falt i unåde grunnet uvettig bruk, nemlig rå i salat, klint inn med dressing.
Kinakål er ikke salat. Kinakål er kål, fra opprinnelig Kina.
Den trenger litt varme, den skal wokes eller dampes.

Alene smaker den ikke stort.
Men kutt den opp og stek den med litt chili, ingefær, hvitløk, litt soyasaus og gjerne litt lime og en klype sukker, noen skvetter eplesider-eddik, og til slutt ikke en kilo pepper, men noen drypp av det som i visse kretser er den nye ketchupen: sriracha, chilisausen.

Da snakker vi om noe kimchi-aktig på kort tid, i hvert fall et friskt og godt tilbehør til det som i visse kretser er den nye pytt i pannen – den koreanske bibimbap. Den får du google selv, om du ikke er en del av kretsen.
Eller stek lyn-kålen sammen med rester av kokt ris, et par sammenvispede egg, og kanskje en boks tunfisk, hvis du vil gjøre kinakålen til et komplett måltid.