Vår

Klorofylla

Nå kommer bladene og grønnfargen! Da kan du gå på klorofylla - og kjenne kroppen fylles av berusende energi.

Jeg er verken lege eller biolog, men har sterke klorofyll-opplevelser i norsk skog på samvittigheten. For meg holder det å vite at det grønne i naturen er noe som heter klorofyll, og at det er viktig for fotosyntesen. I fotosyntesen lages det oksygen, og dette må vi mennesker ha for å leve!

Bare av denne grunnen er klorofylla helt fantastisk. Når jeg tok innover meg denne erkjennelsen, så ble jeg omsluttet av den dype sammenheng. Vi får innprentet at vi skal klare oss selv, men hvis vi setter oss ned i et hjørne og holder pusten i 10 minutter - så blir det åpenbart at vi trenger oksygen. At vi ikke lager dette selv. Vi er avhengige av naturen, selv om vi som samfunn bare tar naturen for gitt. Det er skummelt - naturen er sårbar, akkurat som vi er det!

Selv om oksygen lages mange steder i naturen, har jeg etter flere runder på klorofylla fått en spesiell forkjærlighet for trær. Et sted leste jeg at et tre kunne produsere nok oksygen for fire mennesker.

Selv om jeg ikke er lege, så vil jeg påstå at klorofylla er både forebyggende og helbredende. For å gå på klorofylla må du ut i naturen, og dette forutsetter fysisk aktivitet. Det er så mye forskning som viser at det hjelper på det meste, at jeg ikke gidder å bruke tid på det her. Jeg vil heller slå et slag for undring som forebygging. Hvordan jeg er en del av livsveven. Jeg puster inn oksygen, og gir karbondioksid tilbake. Trærne tar opp karbondioksid, og gir oksygen tilbake.

Undringen kan mates på mange andre måter også: Har du prøvd å se skogen fra 10 centimeter avstand? Når lå du sist på ryggen i lyngen og så på trærne fra den vinkelen? Hvor mye i skogen har du luktet på? Hvilke lyder har du rundt deg? Klorofylla åpner opp sansene, og det er rikelig med muligheter til å undre deg. Undring mener jeg er et sterkt bidrag til god helse. Et perfekt sted for undring er i ei hengekøye! (saken fortsetter)

SNL.no, Klorofyll: et grønt pigment som er nødvendig for å kunne utføre fotosyntese. Klorofyll sørger for at energien som absorberes fra lys blir overført til kjemisk energi som brukes ved assimilasjonen av karbondioksid i fotosyntesen. I planteceller finnes klorofyll i tylakoidmembraner i kloroplastene.

Klorofyll dannes av blomsterplantene bare i lys og når de nødvendige mineralstoffene (som nitrogen, magnesium, jern, mangan og andre) er til stede. Dersom et av disse stoffene mangler, oppstår klorose. Kimplanter av nakenfrøete planter kan danne klorofyll også i mørke.

Så vil jeg også våge den påstand at klorofylla er helbredende. Opphold i vårskog med masse grønnfarger gjør et veldig sterkt inntrykk. Depresjon og tankekjør må vike, og energien som grønnfargen samler inn til fotosyntesen, går også til oss i overført betydning. Jeg kan fysisk kjenne det når jeg kommer inn i grønne tuneller på løpeturen. Smertene forsvinner, og energien stiger. Jeg smiler, og noen ganger har jeg bare måtte rope ut gleden. Det er ikke uten grunn at grønt symboliseres med natur, liv og vekst.

Etterord: Klorofylla er svært annerledes enn den tradisjonelle fylla, som verken forebygger eller helbreder, og gir samfunnet utfordringer på mange plan. I korona-tiden kan det være fint å ta med seg at klorofylla ikke beslaglegger sykehussenger, legetid og andre ressurser.

Denne saken har du fått av en venn

God journalistikk koster. I mange år har vi basert oss på frivillige donasjoner. Nå ønsker vi å tilby de som støtter oss, eksklusivt innhold. En som abonnerer på Harvest har valgt å dele denne saken. Derfor kan du lese den gratis.

Få tilgang til hele Harvest for
kun kr. 99 per måned.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her