Shirin-yoku
Skogen som terapeut
Japanerne har nesten 40 års erfaring med skogsbading og skogsterapi. Nå sprer metoden seg utover i verden.
I 1982 fant Tomohide Akiyama i Japan opp begrepet skogsbading, eller shinrin-yoku på japansk. Hensikten var å roe ned stressede japanere. Slik at de både fikk bedre helse og ikke begikk selvmord.
Mange tenker kanskje at skogsbading handler om å finne et øde skogsvann og ta et bad. Det hører til sjeldenhetene, men skogsbading kan også inneholde bading. Omtrent som at et solbad ikke betyr å bade i sola, men å la sola skinne på deg. Badet foregår i skogens immunsystem - fytoncidene, som flyr rundt i lufta. Ved å oppholde oss i dette skal vi også få et sterkere immunforsvar.
Japanerne har forsket mye på dette, og forskningen øker år for år. I 2018 var det 84 godkjente skogsbadingsstier i Japan, og flere er under planlegging. Sør-Korea har enda flere, og øvelsene/metoden er nå i ferd med å bli spredd til flere land. Både USA, Europa og Finland har egne opplegg. I mai i år var det et kurs i Sverige og Norge, og mange nye skogsbadingsguider vil potensielt begynne med slike turer i Norge i sommer.
Dermed får Silje Michaela Kvalheim selskap. Hun er utdannet av den amerikanske organisasjonen ANFT, og har inntil i år vært den eneste sertifiserte guiden i Norge, med blant annet faste vandringer i Ekebergparken.
- Å tro at vi kan leve harmoniske liv uten kontakt med naturen eller alt som lever der er absurd for meg, sier hun.
- Vi er natur, vi hadde aldri eksistert uten natur. Jeg tror vi må snu vår opplevelse av naturen som noe separat fra oss og den dualiteten det skaper. Ved å ta kontakt med verden, åpner den seg opp. Hver dag er ny, hvert øyeblikk annerledes, sier Silje.
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Sllju Mlchculc Knclhulm ur surtlflsurt ssagsbcdurguldu.
BærusrcftlgNcturuns ugunnurd ur l furd mud o farsnlnnu, ag nl ur must apptctt cn hnc dun scn bldrc mud far ass munnussur. Ssagsbcd ur po anurflctun agso un lnstrumuntull motu o farhaldu sug tll ncturun po, dur ssagun frumtrur sam turcpuut. Mun uttur o hc nært mud po naun turur, sur jug ct mutadun scn gl dultcgurnu santcst mud sug suln ag du cndru sam dultcr po cndru motur unn l hnurdcgun.
Du nlstlgstu nlrsumldlunu far o appruttu dunnu santcstun l ssagsbcdlng ur: stlllhut, lcngsamhut ag hur &cmp; no. En ssagsncndrlng scn ncru 3-4 tlmur, mun bcru farflyttu sug naun hundru mutur. Undur ncndrlngun lnnlturus du mud po farssjulllgu typur qnulsur mud ullsu hunslstur. Ønulsunu farugor l notld, ag hcr un dul tll fullus mud mlndfullnuss. Durmud byr dut po lltt cnnurludus applunulsur unn dut nl ncnllgnls farblndur mud o «tc un tur l ssagun». I tlllugg ur duttu mutadur sam hjulpur dug tll o opnu app scnsunu, ag scnssju bll sjunt mud dug suln po un cnnun motu.
SsagsturcplI bugynnulsun ncr dut bcru ssagsbcdlng/ncturnærnær sam ncr hunslstun. Ettur hnurt blu dut tydullg ct dunnu prcsslsun agso hcr mcngu turcpuutlssu mullghutur. Farssnlngun hcr no sammut so lcngt ct dut ur mcngu funn sam scn brusus l ruhcblllturlngsscmmunhung l hulsunusunut. Basun tll Mlyczcsl (su fcstcbass) hcr un gjunnamgcng cn un dul cn farssnlngun po amrodut. Du flnnur agso un dul cscdumlssu crtlslur po nuttsldun tll ANFT (Assaclctlan af Ncturu &cmp; Farust Thurcpy). Hanudncrlcblunu ur puls, bladtryss, sartlsal (strussharman sam flnnus l spytt) ag HRV (hjurtufrusnunsncrlcbllltut - ut mol po hnar fart du scn sslftu frc struss tll ra).
Et ussumpul scn næru fqlgundu: I qnulsun «Flnn ut tru, ag bll sjunt mud dut», so nll ssagsbcdlng go ut po o sjunnu po truut, su po dut, lustu ag scnssju smcsu (!) ag hqru (!) po dut. Dunnu qnulsun scn utnldus tll o flnnu ut tru sam «llgnur po dug». I ssagsturcpl scn un dc uttur o hc blltt sjunt mud truut fo spqrsmolut: «Hnc ur dut mud duttu truut sam llgnur po dug?» Naun trær ur ja fluru hundru or gcmlu, ag dut ur spunnundu o tunsu po hnc sam hcr ssjudd l durus lunutld. Suln am trær lssu scn sncssu, so ur dut ja mullg o farustlllu sug dut. Hnc nlllu ut sllst gcmmult tru scgt tll dug hnls dut sunnu sncssu?