Hvorfor diskuterer vi ikke antall mennesker på jorden?

«Her er sædejord nok, bare vi har kjærlighet nok», skrev Bjørn­stjerne Bjørnson i 1860.
Da var vi litt over 1.5 milliarder mennesker på jorda. I løpet av århundret hadde befolkningstallet steget med hele 150 prosent. Det var fortsatt jord til fordeling på kloden. Åttehundretusen nordmenn kunne rydde åker i Amerika.

Hundre år senere ble folketallet igjen doblet. De som hadde tellekant på jordas matfat forventet tomme bord i 1980, men denne gangen boret vi dypt. Få hadde forutsett at fossil energi til transport og framstilling av gjødsel økte matproduksjonen med hele 250 %. Hadde ikke det skjedd, ville vi hatt en global hungersnød. Den første «grønne bølgen» kom altså til hjelp og optimismen økte. Vi kunne stemme i med Nordahl Grieg: «Edelt er mennesket, jorden er rik! Finnes her nød og sult, skyldes det svik!».

Fra 1980 økte imidlertid folketallet like mye som hele tilveksten de siste 1000 år. Vi lever åpenbart i en spesiell periode i verdensbefolkningens historie. Det industrielle landbruket som før var vår redning, hadde bidratt til klimaendringer, forvitring av jord og avskoging. Men den neste «grønne bølgen» lover oss en trygg framtid: 10 milliarder mennesker skal få plass bare vi forbrenner, bygger og bor «miljøvennlig».

Vi må stable i høyden! Det skyter opp plussenergi miljøhus i de fleste land. Energiutnyttelse mellom boenhetene skal bli bedre med høyere tomteutnyttelse. På Lindholmen, på vestkysten av Sverige, er 250 m rekord med 500 leiligheter. Storbyene i Kina overgår hva det er mulig å tenke seg. Planene om høyhus utvikles i Oslo, Stavanger og Bergen. I Trondheim skal domkirkespiret ikke overskrides, ellers er det fritt fram. Neste generasjon vindmøller rager 250 meter. Rotorbladene på Midtfjellet vindmøllepark på Stord fungerer som seglemerker langt til havs. Ser vi bort fra at orrfuglen mista sitt oppvekststed, betegnes dette som et vellykket prosjekt. Vindmølleparken hadde 200 mill. i underskudd i 2016, men håper på balanse i budsjettet når vi selger vår billige vannkraft ut av landet og energiprisen øker. Kommer du med båt over Hustadvika skimter du skyskrapere i disen i nordøst. Det er ikke New York, men Norges største vindmøllepark på Smøla. Dette er likevel puslete sammenliknet med det som skal bli Europas største vindpark på Trøndelagkysten. Heier, skog, fjell må vike for «ren» kraft.

Tidlig på 1980-tallet oppdaget en at artsmangfoldet gikk kraftig tilbake. Biologen Dag Ove Hessen spurte i romjula på en stillferdig måte: «Hvor er det blitt av humla og biene?» Det moderne jordbruket har redusert insektbestanden med 75 prosent på få år, viser de første grundige undersøkelsene fra Tyskland. Jordas jordbruksland utgjør Europa i størrelse. Mye må gjenskapes som intakte økosystem med høyt antall blomstrende planter og høyt artsmangfold. Bestøvningen av planter til mat, dyre- og fiskefôr er helt avhengig av pollinerende insektarter. Også fiskefôr produseres for det meste vegetabilsk.

«Sapiens, en kort historie om menneskeheten» av Noah Harari har blitt vurdert som den viktigste analysen av mennesket i fortid og framtid. Den har blitt lest med stor interesse av politikere som Obama, og industriledere som Gates og Zuckerberg. Harari trakk også fulle hus til sine foredrag under Verdens økonomiske forum i Davos i januar 2018. Viktige poeng for Harari er at jorden i økende grad fylles av mennesker, men også dyr som vi har alet opp og genetisk tilpasset våre behov. En halv milliard ville fugler har blitt borte i Europa, mens 1,9 milliarder burhøns har tatt plass. Griser er blant de mest intelligente og nysgjerrige pattedyrene vi har. De første «høyfjøs» bygges nå i Kina med rom for 38.000 purker. Her lever de sine miserable liv i små bur og kan knapt snu seg. Fôret transporteres mellom etasjene via heis som drives «miljøvennlig» av biogass fra gjødsla. Det er altså plassmangel for dyr og mennesker selv der ettbarnspolitikken har spart landet for 400 millioner mennesker.

Arbeidet med familieplanlegging har dårlige kår. USA har trukket all støtte til FNs befolkningsprogram. Flere land av de som trenger det mest, nekter å ta opp tema av religiøse årsaker. Paul Ehrlich, forsker ved Stanford Universitetet sier det slik: «Å redusere befolkningstrykket vil ikke samtidig føre til mindre ekstremisme, rasisme, religiøs intoleranse, folkevandring etter konflikter mellom land og folk. Men dersom ikke dette reduseres, vil ingen av de andre problemene heller løses». Det er ny teknologi og endret forbruk som skal løse klimaproblemet. Men studier viser at familieplanlegging er svært kostnadseffektivt sammenlignet med andre utslippsreduserende tiltak. John Guillebaud ved institutt for familieplanlegging ved University College London illustrerer dette ved et eksempel: «En amerikansk kvinne kan, ved å få ett barn mindre, redusere sin "karbonarv" (carbon legacy) - med 9441 tonn. Dette tilsvarer 20 ganger mer enn man kan spare på andre miljøvernsaksjoner».
Flere mennesker betyr mer åkerland og forbruk av energi, både for fattig og rik. Selv om befolkningsveksten i u-land dempes noe ved velstandsøkning, så øker det "økologiske avtrykket". Å framstille «miljøvennlig energi» krever mye plass. Urørt natur må vike. Vi reparerer skader som gammel teknologi har påført oss med ny teknologi. De naturreservatene som avsettes slites på samme måte som kulturelle attraksjoner oversvømmes av mennesker. «Turister er Terrorister», roper lokalbefolkningen i Barcelona, Venezia og Dubrovnik. Vi skriker: «Elva skal leve, fjorden skal leve og ulven skal leve» som om bytteforholdet mellom natur og menneskeskapt kultur var den samme som generasjonen før oss, - da vi var halvparten så mange mennesker.
Jørgen Randers ved BI i Bergen har sammen med bidrag fra 35 andre forskere utarbeidet en omfattende analyse for de neste førti år: «A Global Forecast for the Next Forty Years». De har også innsett at tiltak som motiverer til at vi mennesker skal ble færre er en vanskelig vei å gå. Derfor sies det: «De fleste barn som vokser opp i 2050 vil for det meste oppleve urørte natur i virtuell format på skjerm». Det er på denne måten vi har nærkontakt med dinosaurusene i dag. I pedagogisk forskning er denne endringen allerede observert. En større andel av ungdom lever sine «citylife» i skjermformat.
Sosialøkonomen Odd Aukrust mente at Norge hadde passert det folketallet som var optimalt for 40 år siden. Selv om vi er 1 million flere i dag har vi fortsatt uregulert natur igjen. Men den grønne bølgen vi er inne i nå, bidrar med nye inngrep, og mange av de artene vi lever sammen med må rødlistes. I klimaspørsmål hjelper det kanskje litt med sparedusj, en bilfri dag, en flyreise mindre og flere oppdrettsfrie middager. Men dersom neste generasjon i Norge skal ta hensyn til enda 1 million flere mennesker, øker igjen behovet for å dyrke mer land og hav, grave og bore djupt, bygge tårn og spir.

Det er et paradoks at vi nå bruker enorme summer på tekniske løsninger for å kontrollere klimaet på jorda - problemer vi har skapt ved at 7 milliarder mennesker har behov for mat og livsrom. Men klarer vi å styre vår egen forplanting slik at det er rimelig plass til de andre artene vi deler denne kloden med? Vi går en spennende, men også usikker framtid i møte.

Vavik er pensjonert professor fra høgskolen på Vestlandet. Helt siden studieopphold på Stanford Universitet i 1981/82 har han arbeidet med informasjonsteknologi og pedagogiske spørsmål.