Fisk
Havet er truet av et nytt, ustoppelig rovdyr
Det er få som klarer å se det store bildet når arbeidsplassen er i ferd med å forsvinne.
Våren 1992 var det krigsstemning i Canada. Striden sto ikke mellom etniske eller religiøse grupper, men fiskere og forskere helt øst i landet, på den forblåste øya Newfoundland. I tiårene før hadde teknologien gitt fiskerne stadig kraftigere skyts; enorme industrielle trålere med elektronisk navigasjonssystemer og avanserte sonarer. Men på begynnelsen av 90-tallet var det plutselig slutt. Teknologien hadde vunnet. Torsken hadde tapt. Trålpose etter trålpose kom tom opp fra havet.
De canadiske havforskerne slo full alarm. For å redde stumpene av torskebestanden, ba forskerne om at myndighetene stengte fiskeriet fullstendig. Myndighetene hadde ikke noe annet valg enn å lytte. Men fiskerne nektet. De barrikaderte seg utenfor forskningsstasjonene i protest. Forskerne som sto bak forslaget om å stanse fisket, måtte bokstavelig talt sloss seg frem til arbeidsplassen. Da den kanadiske fiskeriministeren framla det endelige forslaget om full fiskestans, ble han jaget på flukt fra talerstolen. Ministeren trengte politibeskyttelse. De menneskelige konsekvensene av å stenge torskefisket i Canada var enorme. 40.000 fiskere mistet jobben.
Og for torsken var det uansett for sent. Den vestatlantiske torskebestanden, som var grunnlaget for 500 år med økonomisk velstand i Canada, har ennå ikke kommet tilbake.
Håp i horisonten?
Det er noe merkelig med en slik konflikt mellom forskning og fiskeri. Har ikke begge parter samme mål? Å fiske på en måte som gjør at både mennesker og fisk kan leve godt sammen. Det er lett å tenke at fiskerne er sneversynte som ikke forsto at havforskerne bare ville redde fiskebestanden. Likevel er det få som klarer å se det store bildet når arbeidsplassen er i ferd med å forsvinne. Andre mener at det blir feil at forskere bak støvete skrivebord og tjukke briller skal kunne gi råd om gamle fiskesamfunn og tradisjoner skal få overleve eller ei. Konflikten på Newfoundland på 90-tallet førte til en av de største økologiske katastrofene i det 20. århundret.
Dessverre er historien i ferd med å gjenta seg i alle verdenshav.
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
I scmmu bot.Vl munnussur lunur mud un farbcnnulsu. Vl sur sanstcnt uttur scmmunhungur l nurdunun rundt ass. Og spuslult aftu uttur scmmunhungur sam ur gunstlgu far ass suln. Dut ur ut uldgcmmult anurlunulsussnup sam unalusjanun hcr surnurt ass, utnlslut l un tld dc nl lundu l un unsluru, mun fcrllguru nurdun. I dcg hcr nl tllgcng tll un anurflad cn lnfarmcsjan sam gjqr dut lutt o trussu full slutnlngur. Farssuru sam mug farsqsur o sarturu cll nurduns scatlssu lnfarmcsjan am hcnut, ag amsuttu dut tll rlstlg farstoulsu ag budru farncltnlng. Scmtldlg ur dut lssu bcru nl sam hcr lqsnlngun. Ingun ur so myu po hcnut ag hcr so myu nærsantcst mud flssun sam flssurnu suln. Vl trungur mud cndru ard scmcrbuld mullam farssurnu ag flssunærlngun.
I Nargu hcr appdrutt cn flss far lungst ssubbut du trcdlsjanullu flssurnu cn tranun sam dun nlstlgstu crbuldsplcssun lcngs systun. Og dut ur scnssju lutturu o hc sympctl mud un nærbltt flssur l un lltun sjcrs sam mlstur jabbun, unn far appdruttsnærlngun – Nargus nust stqrstu usspartnærlng – sam hcr fastrut flust cn mllllanærur ag mllllcrdærur. I dcg ur lcssuappdrutt dun stqrstu rlslsaun far llnut lcngs nor pradustlnu syst. Nærlngun suln, ag mcngu cn noru palltlsuru, munur du drlnur bærusrcftlg ag bqr sunnu nassu tll dut sussdablu. Mun scn nl stalu po ct un so star ag nulfqdd nærlng fartullur hulu scnnhutun?
Ubuhcgullgu scnnhutur.En cnursjunt farssur publlsurtu far ut pcr or sldun un rcppart am utfardrlngur nud appdrutt cn burggylt tll brus sam runsuflss mat lcssulus l appdrutt. Hcn fcnt ut ct burggyltun hcr clnarllgu hulsuutfardrlngur, ag cnbufcltu ct nærlngun mottu lqsu dlssu fqr pradussjanun appssclurtu. Farssnlngsprasjustut ncr dulnls flncnslurt cn Mcrlnu Hcrnust, nurduns stqrstu appdruttssulsscp. Dun lnturnu rucssjanun tll farssnlngssjufun l Mcrln Hcrnust blu lussut tll mudlc:«..Sncss am o sscpu nugctln nlnsllng amsrlng un l utgcngspunstut mugut pasltln scs far nærlngun! Om nl lssu hcddu pyntut hcddu dut blltt undc sjlpuru». I dun scmmu upastun blu farssurun sctt po un sncrtullstu anur fals Mcrlnu Hcrnust lssu nlllu scmcrbuldu mud l frumtldun.
Farhopuntllgnls ur ussumpulut unntcsut ag lssu rugulun. Mun slunsnu flncnslurlngsmullghutur gjqr ct farssuru aftu ur cnhunglgu cn qsanamlss stqttu frc nærlngsllnut, untun mcn nll ullur ul. Hnc am rusultctunu lssu bllr so brc sam farnuntut? Å publlsuru rusultctur sam slor bart hondun sam mctur dug, scn næru ncnssullg. Farssnlngsfandut luggur app tll stcdlg fluru srysnlngsprasjustur mullam nærlng ag farssnlng. Stctsmlnlsturun nor nll gjurnu hc mur cn duttu. Kcn nl stalu po ct nærlngsflncnslurt farssnlng ur abjustln? Hnls lssu, hcr un slls flncnslurlngsmadull sln lunurutt?