Den rare vinteren 2018: Her er forklaringen

La oss ta all snøen i Sør-Norge først. Vanligvis kommer lavtrykkene inn over norskekysten som perler på en snor fra sørvest i Atlanterhavet. De har med seg fuktig havluft som de fordeler opp langs hele kysten vår. Når disse luftmassene etter hvert kommer over innlandet er det ikke så mye fuktighet igjen. Denne vinteren derimot, har lavtrykkene tatt seg en god sving sørover slik at luftmassene har kommet rett inn fra Skagerak uten omveien om fjellene. Her har de tømt snø på hyttetak i ukesvis og sørget for tidenes skisesong for folk i sør. Det er retningen og styrken på jetstrømmen som bestemmer hvor dette vestavindsbeltet går og hva slags vær vi får. Jetstrømmen er en kraftig vind ca. 15 km over oss og den drives av trykkforskjellen mellom et permanent lavtrykk utenfor Island og et permanent høytrykk i sør ved Azorene. Disse to systemene danser med hverandre og imellom seg har de vestavindsbeltet, med vind som blåser i fra vest til øst. Når begge trykksystemene er ekstra sterke og dype, kan de skape kraftige vinder. Det er en slik situasjon vi har hatt denne vinteren, der vestavindsbeltet har blitt presset sørover. For noen dager siden roet både lavtrykket ved Island og høytrykket ved Azorene seg ned, og vi fikk litt slappere jetstrøm og vestavindsbelte som fikk rom til å svinge seg mer. Det er gjerne nå at høytrykk lettere kan bite seg fast og vi kan få episoder med iskald luft i fra nord. Europeiske aviser melder nå om ‘The beast from the east’ og viser bilder av folk i småballkrig utenfor Colosseum i Roma.
Men bare så det er sagt; dette er et værfenomen, ikke klima. (forklaringen fortsetter under bildet)...

Vi er vant til at været skifter her oppe i nord. Norge ligger rett under motorveien av lavtrykkene fra Atlanterhavet og vi følger med på værmeldinger og planlegger aktiviteter ut ifra varselet. Dette er en ganske rar vinter, men vi har opplevd rarere. Husker du vinteren 2014 da det var skogbrannfare opp hele norskekysten? Denne vinteren var litt som for fire år siden.
Hva med den digre sjøen ved Nordpolen da; er det også bare ‘vær’?

I forrige uke trengte en kraftig storm seg inn over Nordpolen og presset sjøisen tilbake så mye at det ble dannet et åpent hav nord for Grønland. Det ble målt rekordhøye temperaturer over 20 grader mer enn normalt. Utslippene våre av drivhusgasser varmer opp nordområdene i rekordfart og har smeltet enorme mengder med sjøis. For hvert år ser satellittene de svarte områdene med hav vokse og de hvite områdene med is krympe. Vi ser at smeltingen starter stadig tidligere om våren og tilfrysingen starter senere på høsten. I tillegg blir isen både yngre og tynnere. Det er stadig mindre sjøis som blir liggende hele året uten å smelte helt bort om sommeren. I 1987 dro et forskerteam til Nordpolen for å måle hvor gammel sjøisen var. De fant ut at 57% av isen var minst 5 år gammel og 25% av isen var eldre enn 9 år. Da de dro tilbake i 2007 og tok målinger, trodde de nesten ikke hva de så. Kun 7% av isen var 5 år gammel og de klarte ikke å finne noe is igjen som var eldre enn 9 år. Fordi sjøisen er tynnere og mer skjør enn det den var, kan hver enkelt storm nå gjøre mer skade på isen. For 30 år siden ville ikke denne stormen klart å presse tilbake så mye sjøis. Åpne hav og varmerekorder slik vi ser ved Nordpolen, vil bli mer vanlig og en del av den nye normalen.
Så ja, du rettet riktig; dette er et klimafenomen.

Klimaendringene vi ser i nordområdene er alarmerende og det er flere som spør om dette kan få konsekvenser for været her hos oss. Hva vil skje med jetstrømmen nå som polområdene varmes opp dobbelt så raskt som resten av verden fordi sjøisen forsvinner? Jetstrømmen drives jo av trykkforskjellen mellom nord og sør. Temperaturforskjellen mellom nord og sør har allerede blitt svekket, fordi Nordpolen varmes raskere opp enn tropene. Siden en endring i jetstrømmen og stormbanene vil ha store, direkte konsekvenser for mange, forskes det også stadig mer på dette. Foreløpig er observasjonene ikke entydige. Noe av grunnen er nettopp at vi har så mye vær her i nord. Det er en stor variabilitet i dataene og vi trenger mye data.

Det er vanskelig eller umulig å svare på om en enkelt storm og eller en snøfattig vinter skyldes klimaendringer, men vi kan studere trender. Det vi ser i observasjoner i Norge og når vi kjører klimascenarier for fremtiden, er at snøsesongen i lavlandet blir kortere, regndagene blir flere, ekstremnedbøren øker, og spesielt vintersesongene blir varmere med regn i stedet for snø. Men vi vil alltids få en og annen vinter som skiller seg ut, en iskald vinter med masse snø og glitrende skiføre. For selv om klimaet vårt er i endring, og vi er i ferd med å lage oss en ny normal og nye ekstremer, vil været også alltids være vær.

Maria Sand er seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning