Debatt

Dyreindustrien - risikoen vi ikke snakker om

Det er en feilslutning om man tror at det kun er salg og avl av ville dyr i Kina som er problemet, og at alt løser seg om vi unngår å spise arter som flaggermus og pangolin.

Forskere beregner at 75 prosent av nye virus som vil ramme mennesker, kommer fra dyr. Koronaviruset er trolig blant disse, og har satt fokus på utnytting av ville dyr. Men masseutnyttingen av dyr i kjøttindustrien er en like stor, men mindre belyst, fare.

Den svenske professor i infeksjonssykdommer Bjørn Olsen utalte i forbindelse med koronaviruset at årsaken er måten mennesker utnytter dyr og natur – og at fagfolk har «mast om dette» i årevis uten å bli hørt.[1] Under fugleinfluensautbruddet i 2006, uttalte den samme professoren: “Menneskers egen aktivitet sprer fugleinfluensaen. Dette har vi påpekt i flere år, men folk vil ikke høre.»[2]

Det som kjennetegner mange utbrudd av nye og farligere virus og bakterier, er nettopp at de har sitt opphav fra slakt og oppdrett av dyr – steder hvor mange dyr trenges sammen på liten plass og blir redde, stresset og har senket immunforsvar.

Dyremarkedene i Kina fyller selvsagt kriteriene - med flere typer ville og tamme dyr på liten plass, er de et ideelt miljø for at nye smittestoffer skal vokse frem. Dyr som er stresset gir fra seg mer smittestoffer, og er samtidig mer følsomme for å få nye sykdommer. Det er ikke overraskende at en rekke eksperter vil forby både dyremarkeder og all global handel med ville dyr.[3]

Men det er en stor feilslutning om man tror at det kun er salg og avl av ville dyr i Kina som er problemet, og at alt løser seg dersom man bare unngår spising av de mest «eksotiske» artene som flaggermus og pangolin. Andre farlige virus har sitt opphav i industriell produksjon av «tamme» dyr som kyllinger eller griser. Dyrene som utnyttes i kjøttindustri er ofte betydelig svekket i forhold til sine ville motparter – de har lite genetisk variasjon, og er avlet for å leve korte liv og vokse fort. De har dårlig immunforsvar, har ofte ulike fysiske sykdommer og lider av stress på grunn av det utilfredsstillende miljøet.

En forskingsgjennomgang fra 2013 konkluderer med at det er “sterke bevis for at moderne husdyrpraksis og intensive systemer kan knyttes til at sykdommer oppstår og blir mer alvorlige»[4] Gregory Gray, infeksjonsepidemiolog fra Duke Universitet, har uttalt at industrialisert dyrehold er «en inkubator for kommende viruser».[5] De to veterinærene fra Veterinærinstituttet som var faglig støtte for en artikkel i Harvest om hvordan avskoging kan føre til nye pandemier, skrev også nylig i Tidsskriftet den norske legeforening at «intensiveringen av husdyrproduksjonen» er blant faktorene som kan tilrettelegge for nye pandemier.[6]

Under fugleinfluensautbruddet var infeksjonsprofessor Björn Olsen klar i talen på at det industrielle husdyrholdet var skyld i at et virus som var ufarlig hos ville fugler fikk anledning til å mutere til en variant som var dødelig både for tamfugler, villfugler og andre arter. Han påpekte at ville fugler var offer for viruset, hverken årsak eller spredningsmedium. Likevel blir rollen til det industrielle husdyrholdet underkommunisert av medier og politikere hver gang en ny zoonose slår til. Det åpenbare problemet ved å avle opp millioner av dyr som i utgangspunktet er genetisk svekket, og holde dem under forhold som de lider under og som derfor gjør dem «perfekte» for at smittestoffer skal få feste seg og mutere, er et ikke-tema i norsk offentlighet.

At avskogingen gir grunnlag for pandemier har heldigvis fått noe mer spalteplass. Som vi vet er kjøttindustrien også er en av de største driverne av avskoging. På toppen av dette vet man at oppavl av dyr er et av hovedproblemene for ressurs- og klimasituasjonen i verden – med vannforbruk, arealforbruk og utslipp av klimagasser mange ganger mer belastende enn produksjon av planter. Man vet at produksjon og inntak av animalsk mat utfordrer menneskers helse på flere ulike måter. Og man kjenner kostanden for dyrene i form av lidelse.

Spørsmålet nå er hvor mange ulike typer belastninger vi som samfunn skal akseptere fra dyreindustrien før det faktisk er mer enn nok.

I disse dager er vi midt i en pandemi som er i ferd med å sette ut samfunn over hele verden. Folk blir alvorlig syke, folk mister arbeid og for noen er det livstruende. Det er tilfeldig at akkurat dette viruset ikke er enda farligere. Det er tilfeldig at ikke enda et nytt virus kommer samtidig. Men det er ikke tilfeldig at nye smittestoffer oppstår i sammenheng med intensiv utnytting av dyr – det være seg ville eller tamme.

Referanser

[1] https://www.barometern.se/kalm...

[2] "Fugleinfluensa og pandemitrussel" Hysteri eller realitet? Epidemier i en globalisert verden”, Björn Olsen, Norsk Biologiforening og Senter for utvikling og miljø, 30/03/06, UiO

[3] “To prevent the next corona virus, stop the global wildlife trade, experts say”. New York Times, 19.02.20

[4] «Zoonosis emergence linked to agricultural intensification and environmental change”, Bryony A. Jones et al, Proc Natl Acad Sci U S A. 2013 May 21; 110(21): 8399–8404. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/p...

[5] https://www.directrelief.org/2...

[6] https://tidsskriftet.no/2020/0...