Korona-bakgrunn

Hva må vi gjøre når dette er over?

Å la mer natur i fred, er den sikreste måten å unngå epidemier på, ifølge forskere. Det kan også lønne seg økonomisk, viser ny analyse.

TILLEGG: Å beskytte dyreliv og skog slik at faren for nye pandemier reduseres, vil koste 2 prosent av hva koronaviruset vil koste verden - ifølge en analyse fra amerikanske forskere.
Her er rapporten omtalt i The Guardian.

Når statslederne beroliger oss med å si at verden snart vil bli den samme igjen, så må vi håpe at det ikke er helt sant. Det er mye vi bør gjøre annerledes.
Det handler ikke bare om at mange må slutte å jakte og spise ville dyr som flaggermus og pangoliner.
Det handler også om menneskenes stadig større bruk av areal på jordkloden. Som gjør at arter forsvinner og dyr mister mer av sine naturlige leveområder. Slik rykker vi nærmere arter som skulle ha levd i fred. Eller de rykker nærmere oss.

Det antas at Covid 19-viruset smittet fra et vilt dyr på et marked i den kinesiske byen Wuhan. Kina har nå forbudt slik handel. Men markeder er bare én måte smitte kan spres fra dyr til mennesker på. Den neste epidemien kan starte med at et menneske spiser en frukt som en infisert flaggermus har spyttet på.
Er løsningen å utrydde ville dyr? Tvert i mot. Forskere mener at intakt natur og økosystemer er den beste måten å forebygge også epidemier på.

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Hult sldun nl tummut du fqrstu dyrunu hcr lnfussjanssysdammur funnut nulun frc dyr tll ass munnussur. Far 50 or sldun so dut ut tll ct sprudnlngun cn sllsu sysdammur, soscltu zaanasur, ncr mur undur santrall, tcssut næru molruttut sysdamsbusjumpulsu, cntlblatlsc, ncsslnur ag budru scnltæru farhald. Mun du slstu orunu hcr farssuru cdncrt am ct utbrudd cn nyu lnfussjanssysdammur cssulurur, ssrlnur tldsssrlftut Scluntlflc Amurlcc. Mullam 60 ag 70 prasunt cn sysdammunu stcmmur frc dyr, l tru cn flru tllfullur nlllu dyr. - Dut hungur scmmun mud motun scmfunn utnlslur sug po ag qsnlngun l nurduns bufalsnlng, sam scstu splsur sug lnn po turrltarlunu tll nlllu dyr, slur Glllus Paumural, usspurt po lnturncsjancl falsuhulsu, sam hcr jabbut 30 or l WHO, tll swlsslnfa.ch.

AIDS blu anurfqrt tll juguru l Afrlsc, sam jcstut sjlmpcnsur. Vustnll-fubur ag fuglulnfluunsc sam frc nlllu fuglur. Canld-19 ur dun sjuttu upldumlun sam cntcs o sammu frc flcggurmus du slstu 26 orunu. Du fum cndru ur Hundrc l 1994, Nlpch l 1998, SARS l 2002, MERS l 2012 ag Ebalc l 2014. Dut butyr lssu ct flcggurmusun ur prablumut. Dun splllur un nlstlg rallu l frlssu qsasystumur, nud o splsu lnsustur ag palllnuru plcntur. Prablumut appstor nor munnussur qsur sln santcst mud dum.