Året på Harvest

Fire redaktører. Åtte tekster fra året som har gått.

I 2022 har vi publisert over 200 nyskrevne tekster, i alle sjangre.
Noen av sakene har vi skrevet selv, og noen er vi ekstra fornøyd med.
I Harvest er det flat struktur, så vi er alle redaktører.
Vi har plukket ut to tekster hver som vi mener det er verdt å lese.
Og vel så det.

KJETIL ØSTLI
– Jo eldre jeg blir, desto riktigere har det føltes å prøve noe nytt.Jeg har lagt meg tidlig. Har skrudd av alle lys hjemme om kvelden. Har stilt opp for forskning både ved Ullevål sykehus, Tannlegehøgskolen og Universitetet i Oslo (om vaner, omtrent 30 dager tar det å bli kvitt en uvane – eller å etablere en ny vane).Jeg sier ikke at alt jeg har prøvd, er riktig, for eksempel har jeg i en periode kuttet søvn, for å jobbe mens andre sover, og det var ikke riktig, ikke på noen måte var det riktig. Jeg sier bare at det fremstår givende å prøve noe nytt, noe å strekke seg etter, å undersøke.Og nå har jeg sovet med teip over munnen et par år, for å øve meg opp i nesepusting. Blir jeg vakker og vil jeg leve evig av det? Neida. Men eksperimentet gir noen kule effekter likevel:

Teip munnen og sov godt

– I løpet av 25 år som journalist og forfatter har jeg skrevet i de fleste sjangre. Graving og undersøkende journalistikk er veldig viktig for meg. Men viktige artikler blir ikke lesbare om man ikke også har en glede ved å skrive, altså skrive lesverdig. Derfor skriver jeg jevnlig "små" og ubetydelig saker. Ikke for å flytte fjell, men for å trene, øve, holde skrivegleden vedlike. F.eks: Jeg prøver å ta tak i en situasjon og se om jeg klarer å skrive bra om den. Ja, jeg innrømmer det uten problem: Saken blir ikke alltid bra. Men det er også poenget. Man MÅ øve, skrive, teste, holde på, for ikke å stivne i faste skrivemønstre, og derfor vil du fortsatt finne unnselige petiter og anekdoter fra meg på Harvest, som denne:

Fjelltur med hund om morgenen etter fest

SIMEN TVEITEREID
– Noen ganger danner seg Sannheter, som nesten alle synes å dele, uten at de nødvendigvis har tenkt så grundig gjennom saken. For eksempel oppfatningen om at vi har en psykisk helsekrise, som bare kan løses av flere eksperter Så handler hele diskusjonen om hvilke politiske partier som vil bevilge mest penger og satse mest på psykisk helse.I slike tilfeller kan det være verdt å være kritisk til selve premisset for diskusjonen og tenke annerledes: Hvis det er en krise i den psykiske folkehelsa - hvem er det som kan gjøre aller mest med det? Kanskje er det du og jeg.

Vi er viktigere enn terapeutene

– Egne følelser kan være et godt utgangspunkt for en artikkel. Jeg kjedet meg i november i år, noe jeg ikke er vant til. Hva handlet det om? Og kunne jeg utforske kjedsomheten uten at det ble kjedelig å lese?

Angsten for kjedsomhet

ANDERS AAKRE
– Årene før hadde vært på en nedadgående kurve, så jeg bestemte meg for at 2022 skulle bli bra. Dette var min måte å ta tyren ved hornene på. Men tyren ble forbanna. Krig brøt ut i Ukraina. Varer og tjenester ble dyrere. Rentene økte. Matkøene utenfor Fattighuset ble lengre. På motsatt side fortsatte forbruksfesten. Julehandelen passerte 100 milliarder. Staten håvet inn penger på produksjon av olje og gass. Antall arbeidsledige landet på et historisk lavt nivå. Fly tok av fra norske flyplasser som aldri før. Det har vært et kontrastenes år. Det har preget skrivingen min. Jeg har prøvd å skrive positivt om det som har skjedd, men det har ikke vært enkelt. Derfor har jeg prøvd å stille spørsmål, snarere enn å gi svar. Sånn sett følger dette året de foregående: Jeg forstår mindre og mindre for hvert år som går.

En 14-årings gående maraton
- Om en lang gåtur i våt skog, roboter og kunstig intelligens.

Faller verden sammen?
- Verden har aldri har hatt det bedre, men i vesten føles det ikke sånn.

TORBJØRN EKELUND
– Når jeg får en idé til noe jeg vil skrive om, er sønnen min ofte involvert. Jeg tror det er fordi jeg kjenner meg igjen i hans måte å se verden på. Ordet «idé» er forresten ikke dekkende. Det er sjelden jeg får en idé, og jeg skriver sjelden en sak om noe fordi jeg mener den er viktig, i hvert fall ikke i konvensjonell forstand.
Når jeg skriver, er det ofte med utgangspunkt i en scene. Noe skjer, og jeg lurer på hvorfor. Jeg prøver å registrere det som skjer, bruke få ord, ikke mene noe om hvorvidt det er bra eller dårlig.
Sønnen min gjør meg nysgjerrig. Hvordan tenker han? Hva føler han? Det handler om årsaker og virkninger. Små forsøk på å forstå hvordan han påvirker sine omgivelser, og hvordan omgivelsene påvirker ham. Her er to saker jeg har skrevet på Harvest i 2022, som begge hadler om hvordan det er å være i verden når man er barn.

Elé e meu pai - han er min pappa

If we stay togheter we survive