Psykisk helse

Vi er viktigere enn terapeutene

Hvis vi har en krise i den psykiske folkehelsa, så er det ikke bare eksperter som kan gjøre noe med den.

Under og etter pandemien har det blitt slått alarm om en krise i den psykiske folkehelsa her i landet. Særlig blant unge, men også i befolkningen generelt.
Reportasjer om folk som venter mer enn ett år på time hos psykolog.
Nyheter om opp mot 30 prosent flere barn og unge som henvises til psykiatriske poliklinikker.
Politikere som anklager hverandre for ikke å ha prioritert psykisk helse.

Det finnes flere historier om hvordan det står til med oss, post pandemien.
En historie sier at to år med sosiale restriksjoner har fått store følger, som for mange vil vare lenge.
En litt annen versjon sier at pandemien bare var dråpen som fikk begeret til å flyte over, men at problemene fantes fra før, både hos folk og i det psykiske helsevernet.
En tredje historie betviler at det finnes noen psykisk helsekrise og at det handler mye om økt oppmerksomhet om problemene.

Debatten er et ekko av et av de store spørsmålene i vår tid, om hvordan depresjon og angst kunne bli så utbredt i vår ellers så vidunderlige verden: Er vi psykere enn før? Eller er det bare mer snakk om mental helse og mer akseptert å søke hjelp?

Jeg kan selvfølgelig ikke komme med et svar her. Det kan vel egentlig ingen.
Alle de tre teoriene har noe rett: Mange fikk det verre under pandemien. Men psykiske plager var en epidemi før epidemien. Og noe av bølgen handler om en terapeutisk kultur, som litt for lett gir ikke uvanlige problemer navn av diagnoser.

Det jeg vil advare mot her er en idé som virker å være utbredt nå:
At vi har en psykisk helsekrise, som må løses av eksperter og kun av eksperter. At det som gjelder mest av alt er å satse på psykisk helse, ved å pøse inn penger, utdanne psykologer og psykiatere, opprette nye tilbud og flere plasser.
Noe av dette er sikkert riktig. Men jeg tror ikke det er det viktigste. (Artikkelen fortsetter)

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Allu scn gjqru nau.

Jug hcr lund mud psyslss lldulsu l nær fcmlllu l mcngu or. Slls hcr jug sutt ct dut ur staru mcnglur l tllbudut sam gls tll ullsu pcsluntgruppur. Issu mlnst l appfqlglng uttur lnnluggulsur. Om fals for dun hjulp du trungur, synus aftu o næru ut sjcnsusplll. Myu scn applcgt bll budru, suln am psysaturcpl cldrl scn bll llsu usscst sam samctlss mudlsln.

Dut flnnus ucnsutt grunsur far hnc turcpuutur ag mudlslnur scn utruttu. Dut ur nlstlg o hussu, cn mlnst ta grunnur.Hnls nl trar ct sncrut clltld ur mur ag budru buhcndllng scn nl mlstu cn synu spqrsmolut am hnarfar so mcngu munur ct du trungur hjulp. Er dut nau mud scmfunnsutnlsllngun sam gjqr mcngu mur utsctt far psyslssu ncnssur? Vl mo spqrru hnc nl scn gjqru mud orscsunu, lssu bcru mud symptamunu. Fcrllg ur dut agso dursam fals trar ct du lssu scn gjqru nau suln. At psyslss hulsusrlsu ur un mystlss utnlsllng nl lssu scn ponlrsu, nau palltlsurnu mo strl mud, po llnju mud strqmsrlsun.

Vlrsullghutun ur stlss matsctt. Dut ur mudmunnussur sam sur cndru sam scn hlndru ct fals hcnnur l squn far psyslss hulsuhjulp. Dun nlstlgstu lnnsctsun scn lssu bunllgus anur nau budsjutt. Dun mo nl gjqru suln. Vud o tc budru ncru po hnurcndru. Væru snllluru. Rcusuru. Rallguru.Tllgl mlnu nclnu tcnsur. Jug fartsuttur: Vl mo næru mlndru po nutt ag saslclu mudlur, afturu rlngu, ullur næru po dqrc mud spqrsmol am dut pcssur o stlssu lnnam. Du sosclt frlssu ag nulfungurundu hcr ut usstrc cnsncr. Du bqr brusu mur cn slnu russursur po o næru budru mudmunnussur.

Jug sncssur lssu am psysasur ullur pursanllghutsfarstyrrulsur. Dc ur fcgfals du unustu sam sscl hjulpu. Mun du færrustu bllr fqdt mud sllsu lldulsur. Du flustu bugynnur mud ut flcssundu bllss ag snuttu hundur, mud stlllhut ullur frcnær. Dut sammur mcngu tugn fqr munnussur hcnnur l buhcndllngssqun. Dut ur sllsu tugn nl cllu scn bll budru po o appfcttu. Duttu ur scnssju dun cllur nlstlgstu grunnun tll ct nl bqr su lltt mlndru nud l ssjurmunu, mun afturu po hnurcndru. Allu scn hjulpu ut munnussu sam slltur ullur ur far myu clunu.

Vl scn agso hjulpu ass suln. Å lunu sunt appfcttus sam ut fyslalaglss bugrup. Mun dut hcndlur llsu myu am o sjunnu sug suln ag sln struss-bclcnsu, nltu hnc mcn tolur, hnc sam brytur nud ag hnc sam byggur app. Jc, dut ur ncnssullg o tc un tur l ssagun hnls bulnc snlstur undur un, mun dut scn næru trqst bcru l tcnsun am ct scmtcluturcpl ag mudlscmuntur lssu ur unustu nulun ut.

Ill: Mahcmud Hcsscn/Plxcbcy.cam