Meninger

Villsvin på død og liv

Det er rett og slett uetisk og primitivt å erklære innvandrende arter krig. Så lenge naturen mellom Norge og Sverige henger sammen, henger ikke en utryddelsespolitikk mot villsvin på greip.

29. mars hadde Torleik Svelle fra Senterungdommen og Therese Hugstmyr Woie fra Natur og Ungdom et innlegg i Pan om deres sterke ønske om å utrydde villsvinene fra den norske faunaen. Med et ønske om at alle villsvina i Norge skal dø ønsker de å bruke både statlige jegere, feller, nattoptikk og jakt med drevet halsende hund. 2. april åpnet Miljødirektoratet opp for bruk av fastmontert kunstig lys ved åtejakt på villsvin.

Det er store dyrevelferdsmessige og etiske problemer med en slik holdning. Selv om myndighetene har en egen plan som dreier seg om omfattende jakt på disse dyrene fordi de anses som «uønsket», kan man likevel ikke se bort fra gjeldende regelverk. Dyrevelferdsloven fastsetter at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Når kunstig lys nå blir tillatt vil dette føre til at villsvin skytes under mindre gunstige forhold. Ifølge viltloven skal jakt og fangst utøves på en slik måte at dyr ikke utsettes for unødige lidelser. Når villsvin nå kan skytes ved bruk av kunstig lys, vil ikke dette utelukke at dyret kan skadeskytes. Om et villsvin skadeskytes under slike forhold vil det være nærmest umulig å gjennomføre ettersøk i dårlige lysforhold, og det skadeskutte dyret kan bli liggende i flere timer. Om ettersøket etter et skadeskutt villsvin allikevel er vellykket, og man finner det skadde dyret, vil det det være krevende å avfyre et presist skudd mot dyret i mørket. Det er en stor fare for unødige lidelser som villsvinene utsettes for under nattejakt, som ikke er forenelig med verken viltloven, Bernkonvensjonen eller dyrevelferdsloven.

Svartelisting er problematisk. Innlegget fra Senterungdommen og Natur og Ungdom fokuserer på «ødeleggelser» disse villsvinene kan gjøre, men det fokuserer ikke på tiltak som kan minske eventuelle skader fra villsvin uten å innebære skyting. Svartelisting av et dyr som i grunnen kan anses for å høre til i vår naturtype, samtidig som våre naboland anser dyret som hjemmehørende, er problematisk. Det er også grunn til å være kritisk til påstander om at bestanden vil eskalere. Det er viktig å huske på at villsvinbestandene i Sverige ble kunstig forøkt ved fôring fra jaktinteresser, i tillegg til at de ble satt ut på nye områder. Med dette i tankene er det åpenbart ikke lurt å tillate åtejakt, da grensen mellom fôring av jegere og åtejakt kan være utydelig. Begrunnelsen for at villsvinene er svartelistet handler først og fremst om ulemper for landbruket. Her må man heller innføre beskyttelsestiltak for avlinger som ikke innebærer skyting. Når det gjelder smitte til griseproduksjoner, er dette et svært dårlig argument for en utryddelsespolitikk. Svineproduksjonen er i seg selv et større problem for både miljø og helse.

Så lenge naturen mellom Norge og Sverige henger sammen, henger ikke en utryddelsespolitikk på greip. Naturen er dynamisk, ikke statisk – slik mange liker å tro. Etter hvert som miljø og klima endrer seg, vil også leveforholdene til fauna og flora endre seg, og arter forflytter seg til nye leveområder. Mennesker kan ikke og bør ikke drive utryddelsespolitikk for å stanse naturlige biologiske fenomener.

Mangel på rovdyr er et problem. Det er også åpenbart at mangelen på ulv og store rovdyr i de norske økosystemene er et problem dersom man har som intensjon å holde villsvin unna områder. Hvis man har ulv i et område vil dette eksempelvis bidra til at det ikke oppleves som et så attraktivt område for villsvinene. Intensiv jakt på villsvin kan derimot føre til en økning i bestanden. Studier viser at et høyt jakttrykk fører til at villsvin føder tidligere, og får flere unger i ett kull. Selvsagt har jakt også potensiale til å utrydde, noe man dessverre har sett mange ganger. Men en slik effekt i en situasjon der nabolandet nærmest kunstig fôrer opp dyr, nettopp på grunn av interessen for økte jaktmuligheter, er usannsynlig.

Det er rett og slett uetisk og primitivt å erklære innvandrende arter krig, og det er på tide at vi behandler ville dyr med respekt og forståelse. Vi må kunne se lengre enn våre egne interesser og erkjenne at naturen er i stadig endring. Det er på tide at vi innser at vi ikke på død og liv kan stanse de naturlige biologiske prosessene som skjer rundt oss hele tiden.