Ungdommen trenger voksenstøtte!
2019 ble året da klimakrisens alvor begynte å gå opp for mange. 2020 bør bli året da løfter om klimahandling omsettes til tiltak som monner. Historiske eksempler viser at hvis mange kjemper hardt nok for dette, er sjansen stor for å lykkes.
Greta Thunberg vekket verden, men utslippene øker
Greta Thunberg er grunnen til at oppmerksomheten rundt klimaendringene i 2019 har gjort et sjumilssteg i riktig retning. Men klimagassutslippene øker globalt og konsekvensene blir stadig mer synlige. Den ekstreme varmen og brannene som de siste ukene har skapt katastrofetilstander i Australia er ett eksempel. Ved klimatoppmøtet i Polen i 2018 sa Greta Thunberg: «Dere har sviktet oss til nå, og dere vil svikte oss igjen». Dessverre har hun fått rett. Resultatet fra Madrid i 2019 viser at verden er ledet av en gruppe politikere som ser ut til å mangle både vilje og evne til å gjøre det som må til.
Året 2019 gir likevel grunn for håp
Greta Thunberg sa det slik i sin tale til utsendingene i Madrid: «Om bare tre uker går vi inn i et nytt tiår, et tiår som vil definere fremtiden vår. Og det finnes håp. Jeg har sett det, men håpet kommer ikke fra regjeringer eller fra store konsern og selskap. Det kommer fra folket. Folk har vært uvitende, men tar nå til å våkne. Og når vi først blir klar over situasjonen, så endrer vi oss. Vi – Folket».
Ungdommer i «FridaysForFuture»-bevegelsen har skapt klimaengasjement verden rundt, også i Norge. I forkant av valget var det store demonstrasjoner av ungdom og andre i alle større byer, med Klimabrølet som samlet mange tusen som ett eksempel. Folkehøgskolen i Sandane går foran med klimahandling i praksis ved å la være å arrangere skoletur med fly for elevene sine. Ansatte ved Universitet i Bergen og Oslo krever store utslippskutt tilknyttet arbeidsplassen, blant annet at antallet flyreiser må halveres så snart som mulig.
Forskning tyder på at hvis en greier å engasjere 3,5% av befolkningen til å delta aktivt for en sak, er sjansen stor for å lykkes.
De etablerte miljø- og klimaorganisasjonene vokser, og stadig nye grupper organiserer seg. Forfatternes klimaaksjon og Stopp oljesponsingen av norsk kulturliv har lenge vært aktive. Besteforeldreaksjonen (BKA) har alltid støttet de unge med hovedslagordet «Barnas klima – Vår sak!» Extinction Rebellion er etablert i de fleste større byer i Norge. World Saving Hustle er etablert med senter i Bergen som en aktiv støttespiller til FFF-bevegelsen. Legenes klimaaksjon overleverte et klimaopprop underskrevet av 8-900 leger og 3-400 medisinerstudenter med radikale politiske klimakrav til Stortinget før klimatoppmøtet i Madrid. Under Klimafestivalen står mange grupper bak ulike arrangementer landet rundt. Klimaopprøret i Bergen er etablert som en paraplyorganisasjon for å samle grupper med radikale klimakrav til felles demonstrasjoner og andre aksjoner.
Forskere fant at ikke-voldelige protester har rundt dobbelt så stor sjanse å skape politisk endring som væpnet opprør.
«3,5% regelen» – En minoritet kan endre verden
I en artikkel i BBC omtaler David Robson forskning som tyder på at hvis en greier å engasjere 3,5% av befolkningen til å delta aktivt for en sak eller for politisk endring, er sjansen stor for at en vil lykkes. Erica Chenoweth fra Harvard University finner at sivil ulydighet ikke bare moralsk er riktig valg, men også det mest effektive for å oppnå politiske endringer. Forskerne fant at ikke-voldelige protester har rundt dobbelt så stor sjanse å skape politisk endring som væpnet opprør. «Extinction Rebellion»-bevegelsen bruker «3,5% regelen» som et grunnlag for et mål om hva de regner med å oppnå med sine aksjoner. Den kjente antropologen og samfunnsdebattanten, Margaret Mead, har sagt: «Tvil aldri på at en liten gruppe reflekterte, engasjerte borgere kan forandre verden». Og Mahatma Gandhi gir følgende anbefaling: «Du må være den endringen du ønsker å se i verden».
Demonstrerende ungdom trenger støtte fra voksne som er villige til å ta til gatene i ikke-voldelige aksjoner med tilsvarende krav som de unge.
2020 – Året for sterkere voksenstøtte
Når de med styringsansvar svikter i klimakampen, må klimaengasjerte voksne ta større ansvar for å skape en klimavennlig framtid. Demonstrerende ungdom trenger støtte fra ulike yrkesgrupper og andre voksne som er villige til å ta til gatene i ikke-voldelige aksjoner med tilsvarende krav som de unge. I en appell ved «De voksnes klimastreik» i Bergen våren 2019 pekte Agnes Tvinnereim på at vi alle er ledere. Bidra der du kan, ta lederskap om nødvendig! Enkeltmennesker kan endre verden, men bare hvis mange støtter dem som går i front. Ansvarlige mennesker har en rolle å spille enten vi er politi, politiker, renholder, sjåfør, industriarbeider, lege, sekretær, konsulent, byråd, ordfører, lærer, journalist, forsker, oljearbeider, student eller skoleelev.
Med slik støtte fra mange grupper i samfunnet, kan vi oppnå å skape de strukturelle, politiske og personlige endringene som må til. Mye kan oppnås om stadig flere gjør som Greta Thunberg: Snakker sant om klimakrisen, krever raske og gjennomgripende strukturelle og politiske endringer og prøver å leve som vi lærer.