Slik kan Norge være med på å stanse naturkrisa

I dag 5. juni er verdens miljødag. Og i år er den spesiell.
Det nye tiåret tok oss med storm. På noen få uker satte et virus verden ute av spill og minnet oss på hvilke alvorlige konsekvenser det kan ha å ikke leve i harmoni med naturen.
Samtidig har naturen de siste ukene vist oss at den renser seg selv og vokser tilbake om vi lar den. Bildene av ren luft over millionbyer og av fisker i Venezia må inspirere oss til å bygge et nytt samfunn etter korona.

Naturkrisa er nå

For naturkrisa er nå, og vi må løse den raskt. Én million av jordas åtte millioner arter er truet, og verdens arter utryddes 1000 ganger raskere enn naturlig. Situasjonen er kritisk, og angår oss alle. Fjorårets rapport fra FNs naturpanel viste at menneskelig aktivitet er hovedårsaken til naturkrisa. Naturpanelets leder, Sir Robert Watson, sa at vi er i ferd med å ødelegge selve grunnlaget for vår økonomi, levebrød, matsikkerhet, helse og livskvalitet.I årets globale risikorapport fra Verdens økonomiske forum ble miljøødeleggelse, tap av naturmangfold og økosystemkollaps trukket frem som noen av de største truslene mot verdensøkonomien og -samfunnet de neste årene. Naturødeleggelser har aldri i rapportens 15 år lange historie blitt listet opp som en global trussel. Vi kan altså ikke puste lettet ut så raskt vi har viruset under kontroll og finne tilbake til normalen. På vei ut av koronakrisa må vi finne opp en ny normal.

Håpet er nå

Heldigvis er også håpet nå. Naturpanelets rapport viste at vi kan stanse naturkrisa, om vi handler ambisiøst og raskt – lokalt, regionalt og globalt. Hva skal være Norges bidrag?
Forrige måned slo vår medlemsorganisasjon Sabima alarm om at naturtapet i Norge er uvisst og ute av kontroll. Hver femte art i Norge er rødlistet, og gjennom drenering av myr, jord- og skogbruk, bygging av veier, bolig, hytter, vann- og vindkraft spiser vi opp naturen bit for bit.
Skal vi snu trenden, må det tas mer hensyn til natur i norsk forvaltning. Den norske gammelskogen et viktig karbonlager, et vern mot flom og skred og hjem for en rekke arter. For å støtte skognæringen under koronakrisa, innførte regjeringen en støtteordning med tiltak som virker som insentiv for å hugge gammelskogen. Skal vi stanse naturkrisa, er vi avhengige av at tiltakene for å komme oss økonomisk gjennom koronakrisa ikke går på bekostning av naturen. Regjeringen må nå ta ansvar og fjerne støtten til tiltak som fører til omfattende hogst av gammelskogen.
I Norge ligger ansvaret for å ta vare på naturen i stor grad hos kommunene. Naturkrisa krever nå nasjonalt lederskap og en helhetlig innsats. Et nasjonalt forbud mot nydyrking av myra – et viktig hjem for mange arter og et uvurderlig karbonlager – er et steg i riktig retning.

Utenrikspolitikk er naturpolitikk

I tillegg til å stanse naturtapet hjemme må vi bidra ute. Gjennom vår handel, innkjøp og investeringer bidrar vi til å ødelegge natur andre steder.
Ett av de tydeligste eksemplene er hvordan vi har ødelagt regnskogen. Siden 2. verdenskrig har halvparten av all tropisk regnskog blitt borte. Regnskogen er verdens viktigste svamp, et supermarked og en vannspreder. Og de som står i første rekke som forsvarere, er under sterkere press enn noen gang.
Norge kan ikke lukke øynene for naturødeleggelser så fort en handelsavtale ligger på bordet. Skal vi stanse naturkrisa, må naturhensyn tas også i utenrikspolitikken. Naturen kan ikke tape hver gang det er et dilemma mellom natur og økonomiske interesser. Da taper vi alle.

Ny naturavtale må forplikte til handling

I 2020 skulle vi egentlig fått en «Parisavtale» for naturen. Nå som koronapandemien er over oss, er forhandlingene om FNs nye naturavtale utsatt.
Arbeidet med en ny naturavtale er det største og viktigste internasjonale prosjektet vi har med formål om å stanse naturkrisa. Med truslene vi står overfor, har ikke verden råd til at avtalen blir fylt med smutthull, eller at den blir lite forpliktende.
Norge har hittil vært uklare på hva de vil med en ny naturavtale. Nå må Norge ta på seg ledertrøya og kjempe for en avtale som forplikter verdens land til å endre måten vi bruker naturen på.

Alt dette, samtidig, og det raskt

Naturen forsvinner raskere enn noensinne, og vi har ingen tid å miste. Skal Norge gjøre sitt, må vi gjøre alt, samtidig og raskt. Vi må bevare vår natur, prioritere naturen i utenrikspolitikken og jobbe for en global avtale som forplikter både oss og verden.
For å få til det, må vi se høyere ambisjoner og bedre samarbeid på tvers av departementene, partiene, nivåene og ministerpostene.
Er dere med, Sveinung Rotevatn, Olaug Bollestad, Dag-Inge Ulstein, Ine Marie Eriksen Søreide, Nikolai Astrup, Jan Tore Sanner og Erna Solberg? For det er vi!