Meninger

Elvestuen kan ikke late som om alt er bra

Naturpanelet rapporterer om en svekkelse av natur og økosystemer uten sidestykke i menneskehetens historie, med ubegripelige konsekvenser for våre samfunn og økonomier. Vi trenger en helt annen kraft for å snu skuta – også i Norge.

Naturpanelets første globale utredning om verdens naturtilstand viser at det meste av kloden er sterkt påvirket av mennesker. Hvordan vi breier oss ut og forbruker arealer og levende naturressurser er en sterk trussel mot vår velferd og økonomi. Vi sager av greina vi sitter på.

Samtidig sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen at tilstanden i Norge er ganske god, og hans statssekretær Atle Hamar at vi er best i klassen. Dette stemmer ikke.

Norge tar ikke naturkrisen på alvor. Ikke en gang vedtak som ble fattet av Stortinget for flere år siden blir fulgt opp med nok kraft. Vi skal for eksempel verne 10 prosent av skogen, men med dagens tempo vil det ta 30 år. Gammelskogen skal kartlegges, men vi har ikke begynt. Stortinget har bedt om rundt 400 «prioriterte arter», men vi har 13 – og utrydningstrua arter vil være borte for lengst hvis det skal ta hundrevis av år å nå målet. Vi skal restaurere 15 prosent av ødelagt natur innen 2025, men er knapt i gang og har ikke bevilget nevneverdig med penger. Bevilgninger til å sikre god tilstand i vann og vassdrag er kuttet flere år på rad.

Norge stikker hodet i sanden

Norske myndigheter stikker hodet i sanden og underrapporterer om miljøproblemene til FNs biomangfoldkonvensjon. Hver femte art i Norge står på rødlista, vi har bare 10 prosent inngrepsfri villmarksnatur igjen, under 10 prosent gammel naturskog, og en tredel av vann og vassdrag ligger ikke an til å nå miljømålene som er satt. Bekker og myrer er havnet på rødlista. Utbygging av industri, veier, kraftanlegg, hyttefelt og bolighus, flatehogst av skog, intensivert monokultur i landbruket og gjengroing av artsrikt kulturlandskap pågår med uforminsket styrke, og regjeringen har svekket fylkesmannen – til kritikk fra Riksrevisjonen og forskere.

Her har Ola Elvestuen en global kriserapport han kan dælje i både Kongens, Ernas og Sivs bord, men hans hovedbudskap er at det står bra til og at vi skal jobbe for en global naturavtale. Har du gitt opp, Elvestuen?

Hvorfor bruker ikke miljøministeren Naturpanelets rapport for å vinne fram med miljø i regjeringen? Samme dag som rapporten ble lansert klarte hans kollega å snike i køen på Dagsrevyen med utspill om at det skal være lov å røyke med god samvittighet. Her har Ola Elvestuen en global kriserapport han kan dælje i både Kongens, Ernas og Sivs bord, men hans hovedbudskap er at det står bra til og at vi skal jobbe for en global naturavtale. Har du gitt opp, Elvestuen? Skal du la kommunalminister Monica Mæland fortsette å la naturverdier komme i annen og tredje rekke i plansaker og svekke fylkesmannen? Kan du akseptere at samferdselsminister Jon Georg Dale dytter miljøansvaret over på andre når han bygger firefelts motorveier? Er det greit at Harald Tom Nesvik får kjøre på med nye oppdrettsanlegg?

Vi trenger grønt lederskap i regjeringen, som benytter anledningene til å peke på alvoret, lener seg fram og krever snuoperasjon. Bompenger blir småtteri om vi i framtiden skal måtte betale for pollinering, vannrensing og flomdemping som naturen spanderer gratis på oss i dag.

Det står dårlig til også i Norge

Vi må derfor skape et arealnøytralt samfunn, der vi ikke tar i bruk mer arealer enn vi klarer å restaurere

Tallene og trendene ligner til forveksling de internasjonale, og det er ingen grunn til å vente til situasjonen forverres før vi gjør viktige endringer i naturforvaltningen vår. Vi må derfor skape et arealnøytralt samfunn, der vi ikke tar i bruk mer arealer enn vi klarer å restaurere. Plass i naturen er ikke en fornybar ressurs, og vi kan ikke breie oss mer utover.

Vi trenger mer vern, men vi må også restaurere natur vi har for lite av til å snu trendene. Selvsagt må vi bo et sted, drive næring og høste av naturen. Men vi må i langt større grad gjenbruke allerede utbygde arealer, utnytte arealene bedre, og sørge for at landbruk og annen høsting foregår på en måte som etterligner naturens egne prosesser, gir langsiktig bærekraft og plass for et mangfold av arter.

Det er ingen miljøproblemer som rammer flere mennesker – over 3 milliarder – enn forringet natur.

Vi har det godt i verden i dag, og aldri før har gjennomsnittlig levestandard vært høyere, ressurstilgangen vært større og folkehelsen bedre. Men dette får vi til fordi vi ifølge Naturpanelet driver rovdrift på naturgoder og naturtjenester som også generasjonene etter oss vil trenge. Vi stjeler fra våre etterkommere. Totalt utvinnes 60 milliarder tonn med ressurser hvert år. Dette er en dobling siden 1980. Naturpanelet sier det er umulig å nå både FNs bærekraftsmål og klimamål uten å snu trendene med rovdrift på naturen og tap av økosystemer, og det er ingen miljøproblemer som rammer flere mennesker – over 3 milliarder – enn forringet natur. Naturpanelet har beregnet at 10 prosent av verdens økonomi går tapt som følge av ødelagt natur; fem ganger mer enn verdens forsvarsbudsjetter.

Vi må bli arealnøytrale

Tap av arter, ødelagt natur og svekkede økosystemtjenester handler framfor alt om arealforvaltning. Det burde være etisk og praktisk intuitivt at forbruket av stadig nye naturarealer ikke går i lengden, og er nødt til å flate ut slik at vi blir arealnøytrale. Visse typer natur har vi så lite av at det må restaureres om vi skal snu tapet av arter og økosystemtjenester. Det er viktig å verne det lille vi har igjen av slik natur, men ikke tilstrekkelig for å bygge opp igjen sterkt reduserte bestander av sopp, planter og dyr.

I konkrete plan- og arealsaker må natur gis langt høyere prioritet, regjeringen må gjenreise Fylkesmannen og flytte planansvaret tilbake fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Klima- og miljødepartementet.

For å få oversikt over hva vi har og hva vi mangler av natur må alle kommuner snarest begynne å føre arealregnskap. Det vil gi oversikt over hvor skoen trykker hardest, og hvilke arealer vi kan tillate oss å ta av. Dette kan bli styringsverktøyet vi trenger for naturøkonomien vår, slik vi har styringsverktøy for andre sentrale deler av samfunnet. Som Naturpanelet viser med all tydelighet dreier bevaring av natur seg også om både langsiktig og akutt samfunnsøkonomi.