Religiøs grasrotbevegelse for mer bærekraft
For 80 % av jordas befolkning er religion, tro og åndelige verdier blant hoveddrivkreftene for deres sosiale og politiske engasjement. Religionen kan hjelpe oss til oppbrudd fra forbrukerkultur.
Både klimakrisen og tap av biologisk mangfold er alvorlig og eksistensielt truende, og dessverre ikke de eneste økologiske krisene verden står ovenfor. Fellesnevneren for mye av det som truer med å sprenge jordens tålegrenser er begrepet «menneskeskapt». De monoteistiske religionene har fått en god del av skylden for å ha banet vei for en materialistisk forbrukerkultur. Prisen betaler våre medskapninger og kommende generasjoner. Jeg, og mange kirkefolk med meg, deler kritikken av tro som kan være destruktiv. Men tro kan også være en vesentlig nøkkel til transformasjon: Jeg tror på jordens forvandling heter den siste salmen i Den norske kirkes salmebok som beskriver både håp og engasjement.
Grasrotbevegelse for mer bærekraft
I forkant av FNs klimatoppmøte i Paris 2015 offentliggjorde pave Frans sin encyklika Laudato si - om omsorgen for vårt felles hjem. Dette omfattende rundskrivet, som oppfordret hele menneskeheten til omvendelse fra materialisme og til engasjement for miljø og rettferdighet, har inspirert mange langt utover den katolske kirke. Nå inviterer Vatikanet katolikker over hele verden til å bli med i en global grasrotbevegelse for mer bærekraft. Bevegelsen som skal starte i 2021 skal, etter snøballprinsippet, få flere og flere familier, bispedømmer, skoler, universiteter, bedrifter og sykehus til å utforme konkrete og forpliktende handlingsplaner. Frem mot 2030 skal den årlige feiringen av Laudato si ha fokus på dette samarbeidet. Arbeidsområder som nevnes er blant annet karbonnøytralitet, vern om biomangfold, enklere livsstil, gudstjenester og liturgi med økologi i fokus, samt undervisning. Grasrotmobiliseringen skal fortsette også etter 2030 og forhåpentligvis oppnå en kritisk masse som er nødvendig for den økologiske og sosiale transformasjonen som paven beskriver som nødvendig. Det samme skjer i andre kirker og trossamfunn.
Svensk kirkelig veikart mot 2030
Som en oppfølging av sine biskopers hyrdebrev om klimautfordringene har den svenske kirken i 2019 vedtatt en fãrdplan for sitt klimaarbeid mot 2030. Den setter seg detaljerte periodemål for tiden mot 2030 som omfatter blant annet energi og drift av kirkebygg, produksjon av fornybar energi, transport, reise, maskiner og arealforvaltning. Det er et mål at kirken skal være klimanøytralt i 2030.
Den norske kirke 1996-2021: Kritikk av forbrukersamfunn og vern om skaperverk
I Norge var det en utredning fra 1992, utarbeidet på oppdrag av Bispemøtet, som satte agenda. Dens tittel var Forbrukersamfunn som etisk utfordring. Kirkemøtet i 1996 satte «Forbruk og rettferd» på sin dagsorden og startet med dette et engasjement for klima, miljø, rettferd og bærekraft som har blitt større og større med årene. Man har jobbet med økoteologi og kirkens egen virksomhet på alle områder, fra gudstjeneste og undervisning til kirkeoppvarming og gravplassforvaltning. Man har ønsket å bidra til endring i kirke og samfunn og har samarbeidet med miljøorganisasjoner og fagbevegelsen om kampanjer, startet Klimavalgalliansen og arrangert den årlige konferansen Broen til framtiden. Nå jobbes det med konkretisering av arbeidet frem mot 2030 og det forberedes en sak til neste års Kirkemøte, noe som tilsvarer en stortingsmelding. I en bok om Kirkerådets 50-årige historie skiver Jan Arild Holbek at «den norske kirke har i flere tiår vært en pådriver for en radikal miljø- og klimapolitikk. Både Bispemøtet og Kirkemøtet har produsert en rekke utredninger og fattet omfattende vedtak om forbruk og rettferd, skaperverk og bærekraft, klima og internasjonal solidaritet.»
Globalt og interreligiøst
Dette engasjementet har vært både globalt, økumenisk og interreligiøst. Naturlig nok, siden det dreier seg om omsorgen for vårt felles hjem.
Da FNs miljøprogram (UNEP) i 2017 lanserte sitt Faith for earth initiative, ønsket man å involvere trossamfunn og trosbaserte organisasjoner på alle nivåer i arbeidet med bærekraftsmålene. Gjennom dette håper UNEP å dra nytte av deres ressurser, men også deres store muligheter for å informere og engasjere sine medlemmer, samt å delta i politisk påvirkningsarbeid.
Men nytter det? Det er ikke lett å vite. Vekkelser er som regel uforutsigbare, og engasjement kan ikke pålegges trossamfunnenes medlemmer. Selvfølgelig kan man både avskrive, overse eller latterliggjøre dette. Som mange ildsjeler har også jeg blitt oppgitt og sliten. Men når jeg har hatt anledning til å stoppe opp og se bakover, har jeg sett mange håpstegn og at mye har skjedd, tross alt.
Allerede 2003 valgte World Watch Institute i sin årlige «State of the world»-rapport som hovedtema religionenes rolle i arbeid for en bærekraftig verden og pekte på deres grunnleggende forankring i et helhetlig livssyn, deres store medlemsmasser og globale nettverk.
Ved rapportens lansering i Norge supplerte den norske biskopen Finn Wagle med to nye punkter: Religionenes «hymniske» språk som kan tale til menneskers hjerter og en pilegrimstradisjon som vokser seg sterkere og sterkere. Den representerer menneskers ønske om et oppbrudd fra en materialistisk livsstil og søken etter andre verdier for sine liv. Begge punkter bidrar til transformasjon. Et eksempel for dette hymniske språket er hustavlen Ropet fra en såret jord som biskop Wagle selv har skrevet sammen med salmedikteren Eyvind Skeie. Teksten brukes mye og er i dag også del av kirkens salmebok:
Hustavle
Ropet fra en såret jord
Menneske, du som har kunnskap om godt og ondt:
Livet er truet, ta ditt ansvar!
Oppdag helheten
Jorden er et vev uten sømmer
som ingen har rett til å rive i stykker.
Sans Helligheten
En hellig duft hviler over alt som er til.
Livet skal verdsettes, vernes og elskes.
Gled deg over skjønnheten
Skaperverket eier sin egen rikdom.
Ingen ting er bare råvarer.
Jordens gaver skal forvaltes med hengivenhet og takk.
Dyrk sammenhengen
Ditt liv er innfelt i jordens liv.
Alt er gitt deg til låns.
Als skal du overlate til dem som følger etter.
Kjemp for rettferdigheten
Moder jord har nok til alles behov,
men ikke til alles grådighet.
Misforholdet mellom fattig og rik
er forakt for menneskeverdet.
Lev i forsoningen
Menneske, du som har makt til å ødelegge jordens vev:
Du er kalt til et liv i forsoning!
