Oslos klimastrategi omfatter alle utslipp

Professor Carlo Aall skriver i Pan 28. juli at Oslos nye klimastrategi har tunnelsyn, og at den ikke sier noe om de store utslippene fra oslofolks flyreiser og annet forbruk. Aall argumenterer for at kommuners – og lands – klimaregnskap ikke bare bør telle med klimautslippene innenfor våre geografiske grenser, men også indirekte utslipp andre steder i verden, som skjer som konsekvenser av våre innbyggeres handlinger. Jeg er enig i at spesielt i velstående Oslo og Norge, har vi et ansvar for å etterspørre klimavennlige varer og tjenester, og for å bidra til å få ned klimaavtrykket fra folks forbruk. Derfor er det synd at innlegget til Aall underslår at et redusert klimaavtrykk er et av fem hovedmål i den nye klimastrategien.

Samtidig må det internasjonale prinsippet om at alle tar ansvar for utslippene innenfor sine egne grenser også gjelde på kommunenivå. Det er her lokale myndigheter har de beste verktøyene til å oppnå resultater. Det vil også hindre dobbelttelling av utslipp, som igjen kan pulverisere ansvaret for å kutte dem.

Ansvar for egne utslipp

Norge har i utgangspunktet ansvar for klimagassutslipp på eget territorium. Det er et viktig prinsipp fordi det legger ansvaret der utslippene finner sted. Det er jo også sånn at alle indirekte utslipp er direkte utslipp et annet sted i verden. Det er landet eller byen der utslippet skjer som har myndighet til å regulere utslipp av klimagasser. I en internasjonal avtale som Paris-avtalen ville det være ekstremt vanskelig hvis man skulle fordele ansvaret for utslipp basert på hvor varer forbrukes. Å unngå dobbelttelling av utslippsreduksjoner er også et veldig viktig internasjonalt prinsipp. Dette er enklere å unngå når man har ansvar for klimagassutslipp innenfor landets grenser.

Aall framstiller det som om det gjør det enkelt for Norge at klimamålene tar utgangspunkt i de territorielle klimagassutslippene. Det er nødvendigvis ikke riktig. For eksempel er en stor andel av utslippene i Norge fra offshore og prosessindustrien. Hvis man legger en forbruksbasert tilnærming til grunn for Norges klimagassutslipp, vil disse bli bokført utenfor Norge, siden vi stort sett eksporterer disse produktene. Disse utslippene utgjør om lag 25 millioner tonn per år, mens totale utslipp fra flytrafikk til sammenlikning utgjør omtrent 5 millioner tonn.

Oslos største punktutslipp av klimagasser er forbrenningsanlegget på Klemetsrud. 20 prosent av Oslos klimagassutslipp stammer fra avfallsforbrenning. På Klemetsrud brennes også avfall fra nabokommuner og fra utlandet. Dette er klimautslipp Oslo tar ansvar for, og som er indirekte utslipp for våre nabokommuner. Når karbonfangst og lagring blir en realitet, vil Oslos klimagassutslipp bli kraftig redusert, og klimaavtrykket til alle kommuner som leverer avfall til Klemetsrud bli mindre.

For Oslo er det derfor viktig å fjerne våre egne territorielle utslipp, og bidra til at utslipp i andre kommuner og land reduseres. Det siste gjør vi gjennom hvor klimavennlig vi selv produserer, hvilke krav vi stiller til innkjøp av varer og tjenester, tilrettelegging for ombruk og klimakommunikasjon.

(Saken fortsetter under bildene.)

Oslos arbeid for bærekraftig forbruk

Oslo er en rik by, stort sett uten industriutslipp og med et høyt forbruk av varer og tjenester. Vi har derfor et klart ansvar også for de utslippene vårt forbruk medfører, og vi må jobbe for å få ned det samlede klimaavtrykket vårt. Derfor er reduksjon av de indirekte utslippene et eget satsingsområde og ett av de fem hovedmålene i klimastrategien.

Oslo jobber med flere ulike tiltak for å redusere de indirekte utslippene forbundet med kommunens og innbyggernes forbruk. Klimastrategien setter blant annet et mål om å redusere matsvinnet i Oslo med 50 prosent innen 2030, at Oslo skal jobbe for bedre togforbindelse i Norge og i våre naboland, tilrettelegge for ferier i Osloområdet og redusere klimafotavtrykket fra byggematerialer.

Oslo har over tid jobbet for å redusere matsvinn og introdusere et mer klimavennlig kosthold i kommunale etater og virksomheter. Oslo kommune jobber med å redusere klimafotavtrykket fra byggematerialer i kommunale byggeprosjekter og skal sette et kvantitativt mål for dette innen 2021. Oslo har også en egen plasthandlingsplan som har som mål å fase ut unødvendig engangsplast innen 2022. I tillegg har Oslo en helt egen strategi for bærekraftig og redusert forbruk som skisserer hvordan Oslo skal gjøre det lett å dele, ombruke og reparere, skape nye arbeidsplasser relatert til bærekraftig forbruk og implementere løsninger som reduserer forbruket i kommunens egen virksomhet. Oslos anskaffelsesstrategi gir klare føringer for at klimafotavtrykk fra varer og tjenester skal tas hensyn til i alle kommunale innkjøp.

Gjenbruksstasjonene våre har avtale med aktører som reparerer og selger brukte varer. Oslo Pensjonsforsikring identifiserer klimarisikoen i sine investeringer og jobber for å redusere denne. Oslo tilrettelegger også for bildeling og har utlånsordninger for sportsutstyr og verktøy. Gjennom blant annet vårt nettmagasin Klimaoslo.no kommuniserer kommunen om klimavennlige forbruksvalg og løsninger. Oslo har lansert prosjektet Klimaløft i Osloskolen der ungdomsskole- og videregåendeelever lærer hvordan de som forbrukere kan bidra til en mer bærekraftig framtid. Mye av dette arbeidet vil ikke vises på den offentlige statistikken over klimagassutslipp i Oslo, men det er likevel viktige bidrag for å få ned utslippene av klimagasser i andre kommuner og land.

Utfordringen er at vi som kommune ikke er i nærheten av å ha like mange verktøy for å redusere disse utslippene som vi har for direkte utslipp innenfor Oslos grenser.

I sin artikkel sier Carlo Aall sier fint lite om hvilke konkrete virkemidler en by som Oslo har for å redusere innbyggernes forbruksbaserte utslipp. Det pekes på offentlige reguleringer av f.eks. reiser og mat, men dette er ikke noe Oslo kan gjøre på egenhånd. Utfordringen er at vi som kommune ikke er i nærheten av å ha like mange verktøy for å redusere disse utslippene som vi har for direkte utslipp innenfor Oslos grenser. Hovedvirkemidlene for å redusere de indirekte utslippene er som vist klimakommunikasjon, holdningskampanjer, tilrettelegging for ombruk og offentlige anskaffelser.

Vidsynt klimastrategi

Så selv om Oslos klimaregnskap og klimabudsjett tar utgangspunkt i de geografiske utslippene i Oslo har byen en bred tilnærming til å løse klimautfordringen. Det er vanskelig å forstå hvordan Carlo Aall kan omtale denne tilnærmingen som «tunnelsyn». Etter min vurdering er dette vidsynt! Skal vi løse klimautfordringen må vi nemlig jobbe på alle tilgjengelige fronter – fra å drive holdningskampanjer til tunge investeringer i ny klimateknologi som karbongfangst og lagring. Og det vi i hvert fall må gjøre er å stå til ansvar for klimagassutslippene i Oslo.