Omkjøringsveien på Karmøy er en lakmustest for Venstres miljøtroverdighet

Den bompengefinansierte og innsigelsesbefengte omkjøringsveien på Karmøy er en lakmustest for Venstres miljøtroverdighet. Å ikke ta innsigelsen fra fylkesmannen til følge vil være en fallitterklæring både fra miljøministeren og miljøpartiet Venstre.

Killingtjørn, som vil bli nærmeste nabo til omkjøringsveien, er etter alt å dømme Norges beste lokalitet for den rosa varianten av hvit nøkkerose – der det finnes det tusenvis av disse vakre blomstene.

Foto: Gunvar Mikkelsen

Omkjøringsveien på Karmøy går på bekostning av truede arter

Den planlagte omkjøringsveien på Karmøy står som et kroneksempel på hvordan truede arter (bl.a. hubro, vipe, svartstrupe og storspove) og øvrig natur lider under regjeringens politikk. I 2012 tok miljøvernminister Solhjell (SV) innsigelsen fra Fylkesmannen i Rogaland til følge i denne saken, mens kommunalminister Sanner (H) i 2016 kom frem til motsatt konklusjon, og dermed godkjente den omstridte veiplanen.

Sivilombudsmannen: Godkjenningen av veiplanen hadde mangler i henhold til naturmangfoldloven

Sivilombudsmannen uttalte i fjor at KMD-vedtaket fra 2016 led av åpenbare mangler i henhold til naturmangfoldloven, noe som så medførte en oppdatert godkjenning fra kommunalminister Mæland (H) – der det blant annet ble stilt krav om utredning av alternativ veitrasé, samt utredning av miljøtunnelalternativer. Utredningene ble deretter foretatt på bestilling fra vegvesenet, men de fleste (og mest omfattende) endringene ble av ulike grunner forkastet da vegvesenet la frem sin plananbefaling for kommunestyret i Karmøy – en reguleringsplan som for øvrig ble vedtatt av kommunestyret før sommerferien.

Fylkesmannen med innsigelse mot manglende miljøtunnel

Med bakgrunn i manglende miljøtunnel (på minst 500 meter), kom fylkesmannen på forsommeren med en innsigelse til deler av reguleringsplanforslaget – en innsigelse som nå ligger på Mælands bord. Saken har med dette trolig norgesrekord i antall departementsbehandlinger (altså fire!).

Hvis Mæland og KMD nå velger å se bort fra fylkesmannens innsigelse, vil dette fort medføre at det lokale hubroparet vil sky området – i tillegg til at Heiavatnet naturreservat i stor grad blir avskåret fra de omkringliggende lyngheiene, særlig siden veien vil bli liggende oppå høye fyllinger og nedi dype skjæringer gjennom det kuperte området. Det lokale turområdet blir også betydelig mer påvirket uten en miljøtunnel på minst 500 meter.

Vegvesenet sitter med bukten og begge endene

Det er også på sin plass å problematisere Statens vegvesens rolle i denne saken. Det er de som bestiller utredningene fra konsulenter, både hva gjelder konsekvenser for biologisk mangfold og tekniske utfordringer ved å bygge en miljøtunnel. Vegvesenet sitter her med andre ord med bukten og begge endene, noe som har medført at fagrapportene er tydelig farget av vegvesenets ønsker og deres manglende kunnskap om biologisk mangfold. Dette har blant annet medført at veien nå er flyttet til et av de siste hekkeområdene for vipe (en sterkt truet fugleart) rundt Åkra, selv om vegvesenet hevder det motsatte. Denne blemmen skyldes at konsulentene ikke engang har vært ute i felt og registrert rødlistede arter. Den ti år gamle konsekvensutredningen er også selvsagt foreldet på mange områder.

En annen konsekvens av at konsulentrapportene er tydelig farget av vegvesenets bestillinger, er at det hevdes at det vil bli krevende å bygge en miljøtunnel i området. Dette begrunnes blant annet med høyere kostnader, lengre byggetid og dype skjæringer ved tunnelens innslagspunkt – det er likevel ingenting som tyder på at det ikke er teknisk mulig å bygge en miljøtunnel i området. Men Haugalandspakken – som skal finansiere veiprosjektet – er underfinansiert, og det siste vegvesenet nå trenger er ytterligere kostnadsdrivende krav og forsinkelser. Nytten av prosjektet snakkes det imidlertid svært lite om – i hvilken annen småby blir det planlagt en omkjøringsveien der gjennomgangstrafikken kun utgjør én av syv biler? Er dette virkelig fornuftig bruk av befolkningens bompenger?

Konsulentene har ikke foretatt registreringer av rødlistede arter i felt. Dette har bl.a. medført at en hekking av svartstrupe (sterkt truet) like ved den planlagte veien ikke ble funnet før denne sommeren. Arten er for øvrig en av Norges mest fåtallige hekkefugler, med årlig ca. 10-15 hekkende par på landsbasis.

Foto: Gunvar Mikkelsen

Venstres miljøminister må stille krav

Nå er det på tide at miljøminister Elvestuen setter hardt mot hardt innad i regjeringen, og krever at fylkesmannens innsigelse tas til følge i denne saken (og i andre saker!), og at man – ved at det stilles krav om en minst 500 meter lang miljøtunnel – dermed tar hensyn til det som er et av Norges mest produktive hubropar, og som har fostret opp to unger også i år. En slik miljøtunnel vil samtidig medføre at det blir etablert en økologisk korridor mellom naturreservatet og de tilgrensende lyngheiene.

For Venstres fremtid er det nå viktig at de omsider viser litt miljømuskler i regjering. Kjernevelgerne følger med, og det er som kjent de resultatene som velgerne ser med selvsyn, som teller mest! Norge kan ikke ha en miljøminister som toer sine hender i nær sagt alle spørsmål som går på arters leveområder.

Også i år fikk hubroene som hekker ved den planlagte omkjøringsveien, to unger (bildet er ikke fra i år).

Foto: Bjørn Arne Hveding