Harvest Magazine

icon-search
  • Om Harvest
  • Abonnement
  • Harvest anbefaler
  • Pan
  • Artikkelserier
  • icon-searchSøk
  • icon-emailNyhetsbrev
  • Logg inn

Artikkelinformasjon

Du leser: iPadskolen: fra en bekymret far

Lengde: 3 min
icon-facebook icon-twitter
pan-logo

iPadskolen: fra en bekymret far

icon-facebook icon-twitter

I skolesekken til mine barn er det kun matboks og iPad. De går på en av de første iPadskolene i Oslo. Ingen vet om barna lærer mer eller mindre av det.

  • Dato: 25.11.2018
  • Tekst: Hans Vold Husum

    Foto: Kelly Sikkema / Unsplash

  • Estimert lesetid: 3 min

Om skribenten

Hans Vold Husum har barn på 7 og 9 år i Osloskolen. Denne teksten ble først publisert som leserinnlegg i Klassekampen 20. november.

Fra i fjor var det slutt på lesebøker, regnebøker eller oppgavehefter med hjem for å gjøre lekser. Alle skoler i Norge står nå oppe i samme revolusjon. Noen tar spranget, noen venter. De nye læreplanene i norsk skole kommer i 2020, etter mange år med seriøs utvikling av hundrevis av fagfolk. I samme tidsrom sniker iPaden seg inn i klasserommet, uten diskusjon, men med større konsekvenser enn nye læreplaner får.

Les mer

Skole-debatt

En skole uten catwalk

Vi kan ikke stenge samfunnet ute fra skolene

Alt du trenger å vite om mobilfri skole i Frankrike

Jeg vil gjerne se vitenskapelig belegg for at ungene våre lærer mer med heldigital skole. Om vi med iPadskole kan forvente en klatring på listene over nasjonale prøver, eller ikke. For etter at mine barn fikk skolenettbrett, har total skjermtid i døgnet gått kraftig opp. Det fikles på iPaden på vei til skolen, på skolen, på aktivitetsskolen, på vei hjem, hos venner og når man gjør lekser. Ofte på Youtube eller med spill. Skolen har gitt ungene sin helt egen spillmaskin, som det spilles mye på, uten at det kanskje var intensjonen.

Framtiden er digital, og ivrige skoleledere rundt om vil gjerne være først ute. Kvantespranget fra lærebøker til iPadskole kom over natten på vår skole. Uten offentlig diskusjon. Uten at fagmiljøer, pedagoger, forskere og politikere har rukket å sjekke om det er lurt å kaste ut lærebøkene. Kunnskapsministeren, politikere og fagforeninger tør ikke sette spørsmålstegn, i frykt for å virke gammeldagse. Nettbrettrevolusjonen blir dessverre opp til hver rektor, uten fagråd fra myndighetene.

Lekser har alltid vært kjipt, for mange voksne og barn. Når i tillegg iPaden er tom for strøm, ungen har glemt passordet, du selv har glemt passordet, eller det er store bugs som gjør det umulig å gjøre lekser er det enda vanskeligere. Og det skjer dessverre. Altfor ofte. Terskelen for å gjøre lekser er allerede høy, og det hjelper ikke på stemningen i hjemmet når i tillegg tekniske problemer hoper seg opp kvelden før innlevering.

Rektor sendte nylig ut en spørreundersøkelse til foreldrene, men måtte trekke den tilbake etter kritikk. Vi foreldre kunne bare velge om det hadde fungert «bra», «nokså bra», eller «jeg trenger mer opplæring». Når skolen har innført iPadskole er det nemlig ingen vei tilbake. Det er tydeligvis for dyrt å kjøpe iPader til alle, og også bruke skolebøker.

Skolen har ikke råd til å legge inn egnede apper til ungene, siden selve iPaden koster så mye som den gjør. Gode apper finnes, men er for dyre, får vi høre. Elevene sitter med en ganske tom iPad. Spør deg selv, hadde du godtatt å sitte på jobb hele dagen med kun iPad, uten skikkelig skriveprogram, regneprogram, tastatur og mus? Prøv å skrive en fortelling på en iPad uten tastatur og se hvor moro det er. Ingen voksne gjør det, selvsagt.

Vil du bidra med en artikkel? Har du spørsmål eller tips? Skriv til tidsskriftetpan@gmail.com

Kommenter saken her.

Mest leste saker

  • Naturens helbredende kraft

    Å omgi seg med skog og natur kan ha helbredende effekt. Teorien bygger på mer enn folkelig, erfaringsbasert fornuft.

  • Biologer roper varsko i Facebook-gruppe: - Det nye systemet fanger ikke opp verdiene

    Det nye systemet for naturkartlegging fanger ikke opp alle naturverdiene, og Miljødirektoratet gjør ikke nok for å ordne opp, mener biologer.

  • NiN-systemet er feil adresse for kritikken

    Skogeierforbundet mener at systemet «Natur i Norge» (NiN) er feil adresse for kritikk av Miljødirektoratets nye naturtypekartlegging.

  • Gruvedrifta ved Førdefjorden kan få juridiske problemer

    Gruveprosjektet på Engebøfjellet har endret seg så mye at tillatelsene er ugyldige, mener advokater fra Glittertind. Ingebjørg Marie Thorkildsen fra Natur og Ungdom forklarer hvorfor.

Hold deg oppdatert på Harvest

Følg oss på:

Harvest i sosiale media

  • Facebook
  • Instagram

© 2016 Harvest Publishing

Navigasjon

  • Abonnement
  • Serier
  • Søk
Utviklet av: Værsågod